| | Paulus hilser menigheten i Rom, 1-7. Han vidner om sin store lengsel efter å lære denne menighet å kjenne og om sitt stadige forsett å gjeste Rom for også der å forkynne evangeliet, 8-15, som er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, 16. 17. En sådan Guds kraft til frelse trenger hedningene; fordi de holder sannheten nede ved urettferdighet og har kastet fra sig kunnskapen om Gud, ligger de under Guds vrede, overgitt av ham til alskens last og skam, 18-32.
|
|
1
|
Paulus, Jesu Kristi tjener, kalt til apostel, utkåret til å forkynne Guds evangelium,
|
|
2
|
som han forut lovte ved sine profeter i hellige skrifter,
|
|
3
|
om hans Sønn, som efter kjødet er kommet av Davids ætt,
|
|
4
|
som efter hellighets ånd er godtgjort å være Guds veldige Sønn ved opstandelsen fra de døde, Jesus Kristus, vår Herre,
|
|
5
|
ved hvem vi fikk nåde og apostelembede for å virke troens lydighet blandt alle hedningefolkene til hans navns ære,
|
|
6
|
blandt hvilke også I er kalt til Jesus Kristus
|
|
7
|
- til alle Guds elskede, kalte, hellige som er i Rom: Nåde være med eder og fred fra Gud vår Fader og den Herre Jesus Kristus!
|
|
8
|
Først takker jeg min Gud ved Jesus Kristus for eder alle, fordi eders tro er navnkundig i hele verden.
|
|
9
|
For Gud, som jeg tjener i min ånd i hans Sønns evangelium, er mitt vidne hvor uavlatelig jeg kommer eder i hu,
|
|
10
|
idet jeg alltid i mine bønner beder om at jeg dog endelig engang ved Guds vilje må få lykke til å komme til eder.
|
|
11
|
For jeg lenges efter å se eder, så jeg kunde la eder få del med mig i nogen åndelig nådegave, forat I kunde styrkes,
|
|
12
|
det vil si at jeg hos eder kunde vederkveges sammen med eder ved den felles tro, eders og min.
|
|
13
|
Og jeg vil ikke, brødre, at I skal være uvitende om at jeg ofte har satt mig fore å komme til eder - men jeg er blitt hindret inntil nu - forat jeg kunde ha nogen frukt også blandt eder likesom blandt de andre hedningefolk.
|
|
14
|
Jeg står i gjeld både til grekere og til barbarer, både til vise og uvise;
|
|
15
|
således er jeg for min del villig til å forkynne evangeliet også for eder i Rom.
|
|
16
|
For jeg skammer mig ikke ved evangeliet; for det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, både for jøde først og så for greker;
|
|
17
|
for i det åpenbares Guds rettferdighet av tro til tro, som skrevet er: Den rettferdige, ved tro skal han leve.
|
|
18
|
For Guds vrede åpenbares fra himmelen over all ugudelighet og urettferdighet hos mennesker som holder sannheten nede i urettferdighet;
|
|
19
|
for det som en kan vite om Gud, ligger åpent for dem, for Gud har åpenbaret dem det.
|
|
20
|
For hans usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, er synlig fra verdens skapelse av, idet det kjennes av hans gjerninger, forat de skal være uten undskyldning,
|
|
21
|
fordi de, enda de kjente Gud, dog ikke æret eller takket ham som Gud, men blev dårlige i sine tanker, og deres uforstandige hjerte blev formørket.
|
|
22
|
Mens de gjorde sig til av å være vise, blev de dårer,
|
|
23
|
og byttet den uforgjengelige Guds herlighet bort mot et billede, en avbildning av et forgjengelig menneske og av fugler og av firføtte dyr og av krypdyr.
|
|
24
|
Derfor overgav også Gud dem i deres hjerters lyster til urenhet, til å vanære sine legemer sig imellem,
|
|
25
|
de som byttet Guds sannhet bort mot løgn og æret og dyrket skapningen fremfor skaperen, han som er velsignet i evighet. Amen.
|
|
26
|
Derfor overgav Gud dem til skammelige lyster; for både deres kvinner forvendte den naturlige bruk til den unaturlige,
|
|
27
|
og på samme vis forlot også mennene den naturlige bruk av kvinnen og brente i sin lyst efter hverandre, så at menn drev skjenselsverk med menn, og fikk på sig selv det vederlag for sin forvillelse som rett var.
|
|
28
|
Og likesom de ikke brydde sig om å eie Gud i kunnskap, så overgav Gud dem til et sinn som intet duer, så de gjorde det usømmelige:
|
|
29
|
fulle av all urettferdighet, vanart, havesyke, ondskap; fulle av avind, mord, trette, svik, list;
|
|
30
|
øretutere, baktalere, gudsforhatte, voldsmenn, overmodige, storskrytere, opfinnsomme til ondt; ulydige mot foreldre,
|
|
31
|
uforstandige, upålitelige, ukjærlige, ubarmhjertige;
|
|
32
|
slike som godt kjenner Guds dom at de som gjør sådant, fortjener døden, og dog ikke bare gjør det, men endog holder med dem som gjør det.
|
Bibelselskapets 1930-oversettelse (Norsk)
