| | Moses formaner fremdeles folket til lydighet mot Gud, som så øiensynlig har åpenbaret sig for dem; da skal de få leve lenge i det land Herren vil gi dem, 1-9. Dette lands fruktbarhet er på en helt annen måte enn Egyptens avhengig av Herrens velsignelse, 10-12, og denne velsignelse skal bli dem til del såfremt de er ham lydige, men i motsatt fall tas fra dem, 13-25. Han slutter med å forelegge dem Herrens velsignelse og forbannelse og nevner de steder i Kana'an hvor velsignelsen og forbannelsen skal lyses over dem, 26-32.
|
|
1
|
Så skal du da elske Herren din Gud og ta vare på det han vil ha varetatt, hans lover og hans forskrifter og hans bud, alle dager.
|
|
2
|
Og I skal idag - for det er ikke eders barn jeg taler med, de som ikke kjenner det og ikke har sett det - komme I hu Herrens, eders Guds optuktelse, hans storhet, hans sterke hånd og hans utrakte arm
|
|
3
|
og hans tegn og gjerninger, som han gjorde i Egypten med Farao, kongen i Egypten, og med hele hans land,
|
|
4
|
og hvad han gjorde med egypternes hær, med deres hester og vogner, da han lot det Røde Havs vann strømme sammen over dem mens de forfulgte eder, og lot dem gå til grunne, så ingen har sett dem mere til denne dag,
|
|
5
|
og hvad han gjorde med eder i ørkenen inntil I kom til dette sted,
|
|
6
|
og hvad han gjorde med Datan og Abiram, sønnene til Eliab, Rubens sønn, da jorden lukket op sin munn og midt iblandt hele Israel slukte dem og deres hus og deres telter og hvert liv som var i følge med dem;
|
|
7
|
for I har selv med egne øine sett alle de storverk Herren har gjort.
|
|
8
|
Ta da vare på alle de bud jeg gir dig idag, forat I kan bli sterke og komme inn og eie det land I nu drar over til og skal ta i eie,
|
|
9
|
og forat I kan få leve lenge i det land Herren tilsvor eders fedre å ville gi dem og deres ætt, et land som flyter med melk og honning.
|
|
10
|
For det land du kommer inn i og skal ta i eie, er ikke som Egyptens land, som I drog ut fra, hvor du sådde din sæd og så vannet jorden med din fot som en kålhave.
|
|
11
|
Men det land I drar over til og skal ta i eie, er et land med fjell og daler, som drikker vann av himmelens regn,
|
|
12
|
et land som Herren din Gud bærer omsorg for; alltid hviler Herrens, din Guds øine på det, fra årets begynnelse til dets ende.
|
|
13
|
Dersom I nu er lydige mot mine bud, som jeg gir eder idag, så I elsker Herren eders Gud og tjener ham av alt eders hjerte og av all eders sjel,
|
|
14
|
da vil jeg gi eders land regn i rette tid, høstregn og vårregn, og du skal samle i hus ditt korn og din most og din olje,
|
|
15
|
og for ditt fe vil jeg gi dig gress på dine marker, og du skal ete og bli mett.
|
|
16
|
Ta eder i vare at eders hjerte ikke dåres, så I viker av og dyrker andre guder og tilbeder dem,
|
|
17
|
og Herrens vrede optendes mot eder, og han lukker himmelen til, så det ikke kommer regn, og jorden ikke gir sin grøde, og I hastig blir utryddet av det gode land Herren gir eder.
|
|
18
|
Så legg eder da disse mine ord på hjerte og på sinne og bind dem som et tegn på eders hånd og la dem være som en minneseddel på eders panne
|
|
19
|
og lær eders barn dem ved å tale om dem når du sitter i ditt hus, og når du går på veien, og når du legger dig, og når du står op,
|
|
20
|
og skriv dem på dørstolpene i ditt hus og på dine porter,
|
|
21
|
forat eders og eders barns dager må bli mange i det land som Herren tilsvor eders fedre å ville gi dem, og I må leve der like så lenge som himmelen hvelver sig over jorden.
|
|
22
|
For tar I vare på alle disse bud som jeg byder eder å holde, så I elsker Herren eders Gud og vandrer på alle hans veier og holder fast ved ham,
|
|
23
|
da skal Herren drive ut alle disse folk for eder, og I skal jage bort folk som er større og tallrikere enn I selv.
|
|
24
|
Hvert sted I treder på med eders fot, skal høre eder til; fra ørkenen og Libanon, fra den store elv, elven Frat, og til havet i vest skal eders landemerker nå.
|
|
25
|
Ingen skal kunne stå sig imot eder; redsel for eder og frykt for eder skal Herren eders Gud la komme over hele det land I treder på, således som han har sagt til eder.
|
|
26
|
Se, jeg legger idag frem for eder velsignelse og forbannelse:
|
|
27
|
velsignelsen, så sant I lyder Herrens, eders Guds bud, som jeg gir eder idag,
|
|
28
|
og forbannelsen, dersom I ikke lyder Herrens, eders Guds bud, men viker av fra den vei jeg idag byder eder å vandre på, og følger andre guder, som I ikke kjenner.
|
|
29
|
Og når Herren din Gud fører dig inn i det land du nu drar inn i og skal ta i eie, da skal du lyse velsignelsen på fjellet Garisim og forbannelsen på fjellet Ebal.
|
|
30
|
Disse to fjell ligger, som i vet, på hin side Jordan bortenfor veien som bærer mot vest, i kana'anittenes land, de som bor i ødemarken midt imot Gilgal, ved Mores terebintelund.
|
|
31
|
For nu går I over Jordan for å komme inn og ta det land i eie som Herren eders Gud gir eder, og I skal ta det i eie og bo der.
|
|
32
|
Akt da vel på at I holder alle de bud og lover som jeg idag legger frem for eder!
|
Bibelselskapets 1930-oversettelse (Norsk)
Kapittel 11
