| | Moses gir forskrifter om fristæder i landet vestenfor Jordan, 1-10, og om forsettlige manndraperes straff, 11-13, forbyder å flytte næstens markskjell, 14, og fastsetter vidnenes tall og falske vidners straff, 15-21.
|
|
1
|
Når Herren din Gud utrydder de folk hvis land Herren din Gud gir dig, og du driver dem ut og bor i deres byer og i deres huser,
|
|
2
|
så skal du skille ut tre byer midt i det land som Herren din Gud gir dig til eie.
|
|
3
|
Du skal gjøre veien til dem i stand og skifte hele det land som Herren din Gud gir dig til arv, i tre deler, forat enhver manndraper kan fly dit.
|
|
4
|
Og således skal det være med den manndraper som skal kunne fly dit og berge livet: Når nogen dreper sin næste av vanvare og uten å ha hatet ham i forveien,
|
|
5
|
som når en går med sin næste ut i skogen for å hugge tømmer og han hugger til med øksen for å felle et tre, men øksen farer av skaftet og treffer hans næste, så han dør, da kan han fly til en av disse byer og berge livet.
|
|
6
|
For blodhevneren kunde ellers i sin brennende vrede forfølge manndraperen og, hvis veien var for lang, nå ham igjen og slå ham ihjel, skjønt han ikke var skyldig til døden, fordi han ikke hadde båret hat til ham i forveien.
|
|
7
|
Derfor byder jeg dig og sier: Du skal skille ut tre byer.
|
|
8
|
Og når Herren din Gud utvider dine landemerker, således som han har tilsvoret dine fedre, og han gir dig hele det land han har lovt å gi dine fedre,
|
|
9
|
såfremt du akter vel på å holde alle disse bud som jeg gir dig idag, så du elsker Herren din Gud og vandrer på hans veier alle dager - da skal du legge ennu tre byer til disse tre,
|
|
10
|
forat der ikke skal utøses uskyldig blod i det land som Herren din Gud gir dig til arv, så det kommer blodskyld over dig.
|
|
11
|
Men om en mann hater sin næste og lurer på ham og faller over ham og slår ham, så han dør, og han så flyr til en av disse byer,
|
|
12
|
da skal de eldste i hans by sende bud og hente ham derfra og overgi ham i blodhevnerens hånd, og han skal dø.
|
|
13
|
Du skal ikke spare ham, men du skal rense Israel for uskyldig blod, forat det må gå dig vel.
|
|
14
|
Du skal ikke flytte merkestenene mellem dig og din næste, de som de gamle har satt på den jord du skal få i arv i det land Herren din Gud gir dig til eie.
|
|
15
|
Det skal ikke stå bare ett vidne frem mot en mann, når det gjelder nogen misgjerning eller nogen synd, hvad synd det så er han har gjort; efter to vidners utsagn eller efter tre vidners utsagn skal en sak stå fast.
|
|
16
|
Når et ondsindet vidne står frem mot nogen for å vidne mot ham om en forbrytelse,
|
|
17
|
da skal begge de menn som har sak mot hverandre, trede frem for Herrens åsyn, for prestene og dommerne som er i de dager,
|
|
18
|
og dommerne skal nøie granske saken; er da vidnet et falskt vidne, har han vidnet falsk mot sin bror,
|
|
19
|
da skal I gjøre mot ham som han hadde tenkt å gjøre mot sin bror; således skal du rydde det onde bort av din midte,
|
|
20
|
forat de andre må høre det og frykte, så de ikke mere gjør nogen sådan ond gjerning i din midte.
|
|
21
|
Du skal ingen spare: Liv for liv, øie for øie, tann for tann, hånd for hånd, fot for fot!
|
Bibelselskapets 1930-oversettelse (Norsk)
Kapittel 19
