| | Paulus hilser menigheten i Filippi, 1. 2, takker Gud for den og uttaler sin glede over den, sitt håp om den og sin kjærlighet til den, 3-8, og beder om dens vekst og fremgang i kristelig kunnskap og skjønnsomhet, 9-11. Han forteller den om sine kår i Rom, at hans lenker har tjent til evangeliets fremme både blandt hedninger og kristne, 12-14; dog er det av disse også nogen som ikke vil ham vel og søker å føre trengsel over ham, 15-17. Også disse forkynner dog Kristus, og det gleder han sig over, likesom han og med ro venter utgangen på sin sak, enten det blir til liv eller død; for døden er ham vel ønskeligst, men hans liv nødvendigere for hans menigheters skyld, 18-26. Han formaner dem til å vandre således som det er evangeliet verdig, og uten frykt stride sammen for troen, 27-30.
|
|
1
|
Paulus og Timoteus, Kristi Jesu tjenere - til alle de hellige i Kristus Jesus som er i Filippi, tillikemed tilsynsmenn og menighetstjenere:
|
|
2
|
Nåde være med eder og fred fra Gud vår Fader og den Herre Jesus Kristus!
|
|
3
|
Jeg takker min Gud så ofte jeg kommer eder i hu,
|
|
4
|
idet jeg alltid når jeg beder, gjør min bønn for eder alle med glede,
|
|
5
|
på grunn av eders samfund med mig i arbeidet for evangeliet fra den første dag inntil nu.
|
|
6
|
Og jeg er fullt viss på dette at han som begynte en god gjerning i eder, vil fullføre den inntil Jesu Kristi dag,
|
|
7
|
likesom det jo er rimelig for mig å tenke således om eder alle, eftersom jeg bærer eder i mitt hjerte, både i mine lenker og når jeg forsvarer og stadfester evangeliet, siden I alle har del med mig i nåden.
|
|
8
|
For Gud er mitt vidne hvorledes jeg lenges efter eder alle med Kristi Jesu hjertelag.
|
|
9
|
Og dette beder jeg om at eders kjærlighet ennu må bli alt rikere og rikere på kunnskap og all skjønnsomhet,
|
|
10
|
forat I må kunne dømme om de forskjellige ting, så I kan være rene og uten anstøt til Kristi dag,
|
|
11
|
fylt med rettferdighets frukt, som virkes ved Jesus Kristus, Gud til ære og lov.
|
|
12
|
Jeg vil at I skal vite, brødre, at det jeg har oplevd, heller har tjent til evangeliets fremme,
|
|
13
|
så at det er blitt vitterlig for hele livvakten og for alle de andre at det er for Kristi skyld jeg er i lenker,
|
|
14
|
og så at de fleste av brødrene i Herren har fattet tiltro til mine lenker og derved enn mere har fått mot til å tale ordet uten frykt.
|
|
15
|
Vel forkynner også somme Kristus av avind og for kivs skyld, men andre dog også av velvilje;
|
|
16
|
disse forkynner Kristus av kjærlighet, idet de vet at jeg er satt til å forsvare evangeliet,
|
|
17
|
men hine gjør det av trettesyke, ikke med ren hu, idet de mener å legge trengsel til mine lenker.
|
|
18
|
Hvad da? Kristus forkynnes dog på enhver måte, enten det skjer for syns skyld eller i sannhet, og det gleder jeg mig over; ja, jeg vil og fremdeles glede mig;
|
|
19
|
for jeg vet at dette skal bli mig til frelse ved eders bønn og Jesu Kristi Ånds hjelp,
|
|
20
|
efter min inderlige lengsel og mitt håp om at jeg ikke skal bli til skamme i nogen ting, men at Kristus, som alltid, så og nu, med all frimodighet skal bli forherliget ved mitt legeme, enten det blir ved liv eller ved død.
|
|
21
|
For mig er livet Kristus og døden en vinning;
|
|
22
|
men dersom det å leve i kjødet gir mig frukt av min gjerning, så vet jeg ikke hvad jeg skal velge,
|
|
23
|
men står rådvill mellem de to ting, idet jeg har lyst til å fare herfra og være med Kristus for dette er meget, meget bedre;
|
|
24
|
men å bli i kjødet er nødvendigere for eders skyld.
|
|
25
|
Og da jeg er fullt viss på dette, vet jeg at jeg skal bli i live og være hos eder alle til eders fremgang og glede i troen,
|
|
26
|
forat eders ros kan bli rik i Kristus Jesus ved mig, når jeg kommer til eder igjen.
|
|
27
|
Bare før eders liv således som verdig er for Kristi evangelium, forat jeg, enten jeg kommer og ser eder, eller jeg er fraværende, må få høre om eder at I står fast i én Ånd, så I med én sjel kjemper sammen for troen på evangeliet
|
|
28
|
og ikke i nogen ting lar eder skremme av motstanderne; det er for dem et varsel om undergang, men om eders frelse, og det fra Gud.
|
|
29
|
For eder blev det unt, for Kristi skyld - ikke bare å tro på ham, men og å lide for hans skyld,
|
|
30
|
idet I har den samme strid som I så på mig og nu hører om mig.
|