| | Paulus hilser menigheten i Tessalonika, 1, takker Gud for den gode begynnelse den har gjort i sin kristendom, og uttaler sin visshet om dens utvelgelse, eftersom han har forkynt dem det rene evangelium, og de har tatt imot det i troens glede, så at deres ry nu har bredt sig vidt ut over landene, 2-10.
|
|
1
|
Paulus og Silvanus og Timoteus - til tessalonikernes menighet i Gud Fader og den Herre Jesus Kristus: Nåde være med eder og fred!
|
|
2
|
Vi takker alltid Gud for eder alle når vi kommer eder i hu i våre bønner,
|
|
3
|
idet vi uavlatelig minnes eders virksomhet i troen og arbeid i kjærligheten og tålmod i håpet på vår Herre Jesus Kristus for vår Guds og Faders åsyn,
|
|
4
|
da vi er visse på at I er utvalgt, brødre, I som er elsket av Gud.
|
|
5
|
For vårt evangelium kom ikke til eder bare i ord, men og i kraft og i den Hellige Ånd og i stor fullvisshet, likesom I jo vet hvorledes vi var iblandt eder for eders skyld,
|
|
6
|
og I blev efterfølgere av oss og av Herren, idet I tok imot ordet under megen trengsel med glede i den Hellige Ånd,
|
|
7
|
så I er blitt et forbillede for alle de troende i Makedonia og Akaia.
|
|
8
|
For fra eder har Herrens ord lydt ut; ikke bare i Makedonia og Akaia, men allesteds er eders tro på Gud kommet ut, så vi ikke trenger til å tale noget om det;
|
|
9
|
for selv forteller de om oss hvad inngang vi fikk hos eder, og hvorledes I vendte eder til Gud fra avgudene, for å tjene den levende og sanne Gud
|
|
10
|
og vente på hans Sønn fra himlene som han opvakte fra de døde, Jesus, han som frir oss fra den kommende vrede.
|
Bibelselskapets 1930-oversettelse (Norsk)
Kapittel 1
