| | Profeten fører klage mot Israel, fordi det i skammelig utakknemlighet er falt fra Herren, 2-4, og tross de næsten tilintetgjørende straffedommer det derved har pådradd sig, ennu blir ved å synde, 5-9. Visstnok overholder det lovens bud om offer og fester, men da det på samme tid blir ved å leve i urettferdighet, er denne dets hykkelske gudsdyrkelse en vederstyggelighet for Herren, som krever omvendelse og rettferdighet, 10-17. For å føre det tilbake til sig tilbyr Herren det syndsforlatelse, ifall det vil omvende sig; i motsatt fall skal det gå til grunne, 18-20. Men det er sunket for dypt til å kunne føres tilbake til Herren ved mildhet, 21-23; derfor skal han føre det tilbake til sig ved en hård straffedom, som skal bli til undergang for de ugudelige, 24-31.
|
|
1
|
Dette er de syner som Esaias, sønn av Amos, så om Juda og Jerusalem i de dager da Ussias, Jotam, Akas og Esekias var konger i Juda.
|
|
2
|
Hør, I himler, og lytt til, du jord! For Herren taler: Barn har jeg opfødd og fostret; men de er falt fra mig.
|
|
3
|
En okse kjenner sin eiermann, og et asen sin herres krybbe; Israel kjenner intet, mitt folk forstår intet.
|
|
4
|
Ve det syndige folk, det folk med tung misgjerning, den yngel av ugjerningsmenn, de vanartede barn! De har forlatt Herren, har foraktet Israels Hellige, er veket fra ham.
|
|
5
|
Hvorfor vil I la eder slå fremdeles? Hvorfor øker I eders frafall? Hvert hode er sykt, og hvert hjerte er svakt.
|
|
6
|
Fra fotsåle til hode er der intet helt på det; sår, buler og friske slag! De er ikke klemt ut og ikke forbundet og ikke utbløtt med olje.
|
|
7
|
Eders land er en ørken, eders byer opbrent med ild; eders jord opetes av fremmede for eders øine, og en ørken er der, som efter fremmedes herjing.
|
|
8
|
Bare Sions datter er blitt igjen som en løvhytte i en vingård, som en vekterhytte på en agurkmark, som en kringsatt by.
|
|
9
|
Hadde ikke Herren, hærskarenes Gud, levnet oss en liten rest, da var vi som Sodoma, da lignet vi Gomorra.
|
|
10
|
Hør Herrens ord, I Sodomafyrster! Lytt til vår Guds lov, du Gomorra-folk!
|
|
11
|
Hvad skal jeg med eders mange slaktoffer? sier Herren; jeg er mett av brennoffer av værer og av gjøkalvers fett, og til blod av okser og lam og bukker har jeg ikke lyst.
|
|
12
|
Når I kommer for å vise eder for mitt åsyn, hvem har da krevd dette av eder at I skal nedtrede mine forgårder?
|
|
13
|
Kom ikke mere frem med tomt matoffer! Det er mig en vederstyggelig røkelse. Nymåne og sabbat, festlig forsamling - jeg tåler ikke høitid og urett sammen.
|
|
14
|
Eders nymåner og fester hater min sjel, de er blitt mig en byrde; jeg er trett av å bære dem.
|
|
15
|
Og når I breder ut eders hender, skjuler jeg mine øine for eder; om I enn beder meget, hører jeg ikke; eders hender er fulle av blod.
|
|
16
|
Tvett eder, rens eder, ta eders onde gjerninger bort fra mine øine, hold op å gjøre det som er ondt!
|
|
17
|
Lær å gjøre det gode, legg vinn på det som er rett, vis voldsmannen på rett vei, hjelp den farløse til hans rett, før enkens sak!
|
|
18
|
Kom og la oss gå i rette med hverandre, sier Herren; om eders synder er som purpur, skal de bli hvite som sne; om de er røde som skarlagen, skal de bli som den hvite ull.
|
|
19
|
Er I villige og hører, skal I ete landets gode ting,
|
|
20
|
men er I uvillige og gjenstridige, skal I bli opett av sverdet; for Herrens munn har talt.
|
|
21
|
Hvor den er blitt til en horkvinne, den trofaste by, som var full av rett, hvor rettferd hadde hjemme, og nu - mordere!
|
|
22
|
Ditt sølv er blitt til slagger, din vin blandet op med vann;
|
|
23
|
dine førere er oprørere og tyvers stallbrødre; enhver av dem elsker bestikkelse og jager efter gaver; den farløse hjelper de ikke til hans rett, og enkens sak tar de sig ikke av.
|
|
24
|
Derfor sier Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud, Israels Veldige: Ve! Jeg vil kjøle min harme på mine motstandere og ta hevn over mine fiender.
|
|
25
|
Og jeg vil igjen ta mig av dig og smelte ut dine slagger som med lutsalt og skille ut alt ditt bly.
|
|
26
|
Og jeg vil atter gi dig slike dommere som i førstningen og rådsherrer som i begynnelsen; derefter skal du kalles rettferdighetens stad, en trofast by.
|
|
27
|
Sion skal forløses ved rett, og de omvendte der ved rettferdighet.
|
|
28
|
Men undergang skal ramme alle overtredere og syndere, og de som forlater Herren, skal omkomme;
|
|
29
|
for de skal få skam av de eketrær som er eders lyst, og I skal bli til skamme ved de haver som I har så kjær;
|
|
30
|
for I skal bli som en ek med visne blad og som en have uten vann.
|
|
31
|
Og den sterke skal bli til stry, og hans gjerning til en gnist, og de skal brenne begge tilsammen, og der er ingen som slukker.
|
Bibelselskapets 1930-oversettelse (Norsk)
Kapittel 1
