Bibelselskapets 1930-oversettelse (Norsk)
King James Version (Engelsk)
Svensk Bibel av 1917
Dansk Bibel av 1933
Kapittel 2
| Herren lar Jonas bli slukt av en stor fisk, og i dens buk blir han i tre dager og tre netter, 1. Fra fiskens buk vender profeten sig til Herren med en takkebønn. Han bekjenner at Herren på hans rop om redning har frelst ham fra den overhengende fare han var i, uttaler sin forvissning om at han vil bli fullstendig frelst og atter komme til Herrens tempel, og lover der å ville frembære sin takk til ham, all nådes Gud, 2-10. På Herrens bud spyr fisken ham ut på det tørre, 11. |
|
| 1 |
Men Herren lot en stor fisk komme og sluke Jonas, og Jonas var i fiskens buk tre dager og tre netter.
|
| 2 |
Og Jonas bad til Herren sin Gud fra fiskens buk
|
| 3 |
og sa: Jeg kalte på Herren i min nød, og han svarte mig; fra dødsrikets skjød ropte jeg, du hørte min røst.
|
| 4 |
Du kastet mig i dypet, midt i havet, og vannstrømmer omgav mig; alle dine brenninger og dine bølger gikk over mig.
|
| 5 |
Jeg tenkte: Jeg er støtt bort fra dine øine. Men jeg skal atter skue op til ditt hellige tempel.
|
| 6 |
Vannene omringet mig like til sjelen, dypet omgav mig, tang innhyllet mitt hode,
|
| 7 |
til fjellenes grunnvoller sank jeg ned, jordens bommer var lukket efter mig for evig. Men du førte mitt liv op av graven, Herre min Gud!
|
| 8 |
Da min sjel vansmektet i mig, kom jeg Herren i hu, og min bønn kom til dig i ditt hellige tempel.
|
| 9 |
De som holder sig til de tomme avguder, de forlater sin miskunnhet*.
* sin miskunnelige Gud; SLM 144, 2. |
| 10 |
Men jeg vil ofre til dig med takksigelses røst; det jeg har lovt, vil jeg holde; frelsen hører Herren til.
|
| 11 |
Så spydde fisken på Herrens bud Jonas ut på det tørre land.
|
Kapittel 2