| | Jesus forutsier sin nær forestående død, 1. 2; jødene rådslår om å drepe ham, 3-5. Han salves i Betania, 6-13. Judas' avtale med jødene, 14-16. Jesus eter påskelammet med sine disipler og innstifter nadverden, 17-29; forutsier disiplenes flukt og Peters fornektelse, 30-35. Jesu sjelekamp i Getsemane, 36-46. Han forrådes og gripes, 47-56, forhøres for det høie råd, mishandles og spottes, 57-68, fornektes av Peter, 69-75.
|
|
1
|
Og det skjedde da Jesus hadde endt hele denne tale, da sa han til sine disipler:
|
|
2
|
I vet at om to dager er det påske, og da skal Menneskesønnen overgis til å korsfestes.
|
|
3
|
Da kom yppersteprestene og folkets eldste sammen hos ypperstepresten, som hette Kaifas, i hans gård,
|
|
4
|
og de rådslo om å gripe Jesus med list og slå ham ihjel.
|
|
5
|
Men de sa: Ikke på høitiden, forat det ikke skal bli opstyr blandt folket.
|
|
6
|
Men da Jesus var kommet til Betania og var i Simon den spedalskes hus,
|
|
7
|
da kom en kvinne til ham, som hadde en alabaster-krukke med kostelig salve, og hun helte den ut over hans hode, mens han satt til bords.
|
|
8
|
Men da disiplene så det, blev de vrede og sa: Hvad skal denne spille være til?
|
|
9
|
Dette kunde jo være solgt for mange penger og gitt til de fattige.
|
|
10
|
Men da Jesus merket det, sa han til dem: Hvorfor gjør I kvinnen fortred? hun har jo gjort en god gjerning mot mig.
|
|
11
|
For de fattige har I alltid hos eder, men mig har I ikke alltid.
|
|
12
|
For da hun helte denne salve ut over mitt legeme, gjorde hun mig i stand til min jordeferd.
|
|
13
|
Sannelig sier jeg eder: Hvor som helst dette evangelium forkynnes i all verden, skal også det hun gjorde, omtales til minne om henne.
|
|
14
|
Da gikk en av de tolv, som hette Judas Iskariot, til yppersteprestene
|
|
15
|
og sa: Hvad vil I gi mig, så skal jeg gi ham i eders vold? De gav ham da tretti sølvpenninger.
|
|
16
|
Og fra den tid av søkte han leilighet til å forråde ham.
|
|
17
|
Men på den første dag av de usyrede brøds høitid gikk disiplene til Jesus og sa til ham: Hvor vil du vi skal gjøre i stand for dig til å ete påskelammet?
|
|
18
|
Han sa: Gå inn i byen til en mann der, og si til ham: Mesteren sier: Min tid er nær; hos dig vil jeg holde påske med mine disipler.
|
|
19
|
Og disiplene gjorde som Jesus bød dem, og gjorde i stand påskelammet.
|
|
20
|
Men da det var blitt aften, satte han sig til bords med de tolv.
|
|
21
|
Og mens de åt, sa han: Sannelig sier jeg eder: En av eder skal forråde mig.
|
|
22
|
Og de blev meget bedrøvet, og begynte å si til ham hver for sig: Det er da vel ikke mig, Herre?
|
|
23
|
Han svarte og sa: Den som dypper hånden i fatet sammen med mig, han skal forråde mig.
|
|
24
|
Menneskesønnen går bort, som skrevet er om ham; men ve det menneske ved hvem Menneskesønnen blir forrådt! Det hadde vært godt for det menneske om han aldri var født.
|
|
25
|
Da svarte Judas, som forrådte ham: Det er da vel ikke mig, rabbi? Han sa til ham: Du har selv sagt det.
|
|
26
|
Men mens de åt, tok Jesus et brød, velsignet og brøt det, gav disiplene og sa: Ta, et! Dette er mitt legeme.
|
|
27
|
Og han tok en kalk og takket, gav dem og sa: Drikk alle derav!
|
|
28
|
For dette er mitt blod, den nye pakts blod, som utgydes for mange til syndenes forlatelse.
|
|
29
|
Men jeg sier eder: Fra nu av skal jeg ikke drikke av denne vintreets frukt, før den dag da jeg skal drikke den ny med eder i min Faders rike.
|
|
30
|
Og da de hadde sunget lovsangen, gikk de ut til Oljeberget.
|
|
31
|
Da sier Jesus til dem: I denne natt skal I alle ta anstøt av mig; for det er skrevet: Jeg vil slå hyrden, og hjordens får skal adspredes.
|
|
32
|
Men når jeg er opstanden, vil jeg gå i forveien for eder til Galilea.
|
|
33
|
Da svarte Peter og sa til ham: Om alle tar anstøt av dig, så vil jeg aldri ta anstøt.
|
|
34
|
Jesus sa til ham: Sannelig sier jeg dig: I denne natt, før hanen galer, skal du fornekte mig tre ganger.
|
|
35
|
Peter sa til ham: Om jeg så skal dø med dig, vil jeg ikke fornekte dig. Det samme sa alle disiplene.
|
|
36
|
Da kom Jesus med dem til et sted som heter Getsemane, og han sa til disiplene: Sett eder her, mens jeg går der bort og beder!
|
|
37
|
Og han tok Peter og de to Sebedeus' sønner med sig og begynte å bedrøves og engstes.
|
|
38
|
Da sier han til dem: Min sjel er bedrøvet inntil døden; bli her og våk med mig!
|
|
39
|
Og han gikk et lite stykke frem, falt på sitt ansikt og bad og sa: Min Fader! er det mulig, da la denne kalk gå mig forbi! Dog, ikke som jeg vil, men som du vil!
|
|
40
|
Og han kommer til disiplene og finner dem sovende og sier til Peter: Så var I da ikke i stand til å våke en time med mig!
|
|
41
|
Våk og bed, forat I ikke skal komme i fristelse! Ånden er villig, men kjødet er skrøpelig.
|
|
42
|
Atter gikk han annen gang bort, bad og sa: Min Fader! kan ikke dette gå mig forbi, uten at jeg må drikke det, da skje din vilje!
|
|
43
|
Og han kom og fant dem atter sovende; for deres øine var tunge.
|
|
44
|
Og han lot dem være, og gikk atter bort og bad tredje gang og talte de samme ord.
|
|
45
|
Da kom han til disiplene og sa til dem: I sover altså og hviler eder! Se, timen er nær da Menneskesønnen skal overgis i synderes hender;
|
|
46
|
stå op, la oss gå! Se, han er nær som forråder mig.
|
|
47
|
Og mens han ennu talte, se, da kom Judas, en av de tolv, og med ham fulgte en stor hop med sverd og stokker; de kom fra yppersteprestene og folkets eldste.
|
|
48
|
Men han som forrådte ham, hadde gitt dem et tegn og sagt: Den jeg kysser, ham er det; grip ham!
|
|
49
|
Og straks gikk han bort til Jesus og sa: Vær hilset, rabbi! og kysset ham.
|
|
50
|
Men Jesus sa til ham: Venn, hvorfor er du her? Da trådte de til og la hånd på Jesus og grep ham.
|
|
51
|
Og se, en av dem som var med Jesus, grep til med hånden og drog sitt sverd, og han slo til yppersteprestens tjener og hugg øret av ham.
|
|
52
|
Da sa Jesus til ham: Stikk ditt sverd i skjeden! for alle som griper til sverd, skal falle for sverd.
|
|
53
|
Eller tror du ikke at jeg i denne stund kan bede min Fader, og han vilde sende mig mere enn tolv legioner engler?
|
|
54
|
Hvorledes skulde da skriftene opfylles, at så må skje?
|
|
55
|
I samme stund sa Jesus til hopen: I er gått ut som mot en røver med sverd og stokker for å gripe mig; daglig satt jeg i templet og lærte, og I grep mig ikke.
|
|
56
|
Men alt dette er skjedd forat profetenes skrifter skal opfylles. Da forlot alle disiplene ham og flydde.
|
|
57
|
Men de som hadde grepet Jesus, førte ham til ypperstepresten Kaifas; der var de skriftlærde og de eldste samlet.
|
|
58
|
Og Peter fulgte ham langt bakefter like til yppersteprestens gård, og han gikk inn og satte sig hos tjenerne for å se hvad enden vilde bli.
|
|
59
|
Men yppersteprestene og hele rådet søkte falskt vidnesbyrd mot Jesus, forat de kunde drepe ham;
|
|
60
|
men de fant ikke noget, enda mange falske vidner kom frem. Men til sist kom to frem og sa:
|
|
61
|
Denne mann har sagt: Jeg kan bryte ned Guds tempel og bygge det op igjen på tre dager.
|
|
62
|
Da stod ypperstepresten op og sa til ham: Svarer du ikke på det som disse vidner mot dig?
|
|
63
|
Men Jesus tidde. Og ypperstepresten tok til orde og sa til ham: Jeg tar dig i ed ved den levende Gud at du sier oss om du er Messias, Guds Sønn.
|
|
64
|
Jesus sa til ham: Du har sagt det. Dog, jeg sier eder: Fra nu av skal I se Menneskesønnen sitte ved kraftens høire hånd og komme i himmelens skyer.
|
|
65
|
Da sønderrev ypperstepresten sine klær og sa: Han har spottet Gud; hvad skal vi mere med vidner? Se, nu har I hørt gudsbespottelsen!
|
|
66
|
Hvad tykkes eder? De svarte og sa: Han er skyldig til døden.
|
|
67
|
Da spyttet de ham i ansiktet og slo ham med knyttet neve; andre slo ham med stokker
|
|
68
|
og sa: Spå oss, Messias: Hvem var det som slo dig?
|
|
69
|
Men Peter satt utenfor i gårdsrummet. Og en tjenestepike gikk bort til ham og sa: Også du var med Jesus fra Galilea.
|
|
70
|
Men han nektet for dem alle og sa: Jeg forstår ikke hvad du mener.
|
|
71
|
Men da han gikk ut i portgangen, så en annen pike ham, og sa til dem som var der: Også denne var med Jesus fra Nasaret.
|
|
72
|
Og atter nektet han det med en ed: Jeg kjenner ikke det menneske.
|
|
73
|
Men litt efter gikk de frem som stod der, og sa til Peter: Sannelig, også du er en av dem; ditt mål røber dig.
|
|
74
|
Da gav han sig til å forbanne sig og sverge: Jeg kjenner ikke det menneske. Og straks gol hanen.
|
|
75
|
Da kom Peter Jesu ord i hu, at han hadde sagt til ham: Før hanen galer, skal du fornekte mig tre ganger; og han gikk ut og gråt bitterlig.
|
Bibelselskapets 1930-oversettelse (Norsk)
