| | Lukas' forord til evangeliet, 1-4. Engelen Gabriel forkynner Sakarias at han skal få en sønn som skal være Kristi forløper, 5-25. Engelen forkynner Maria at hun skal føde verdens frelser, 26-38. Maria gjester Sakarias' hustru Elisabet, som priser henne salig, 39-45; Maria lover Gud for hans nåde og store gjerninger, 46-56. Johannes fødes, 57-66; Sakarias taler profetiske ord om sin sønns kall, 67-79; Johannes forberedes til sin gjerning, 80.
|
|
1
|
Eftersom mange har tatt sig fore å sette op en fortelling om de ting som er fullbyrdet iblandt oss,
|
|
2
|
således som de som fra først av var øienvidner og blev ordets tjenere, har overgitt oss det,
|
|
3
|
så har også jeg foresatt mig, efterat jeg nøie har gransket alt sammen fra først av, å nedskrive det i sammenheng for dig, gjæveste Teofilus,
|
|
4
|
forat du kan lære å kjenne hvor pålitelige de lærdommer er som du er oplært i.
|
|
5
|
I de dager da Herodes var konge i Jødeland, var det en prest ved navn Sakarias, av Abias skifte, og han hadde en hustru av Arons døtre, og hennes navn var Elisabet.
|
|
6
|
De var begge rettferdige for Gud, og vandret ulastelig i alle Herrens bud og forskrifter.
|
|
7
|
Og de hadde ikke barn; for Elisabet var ufruktbar, og de var begge kommet langt ut i årene.
|
|
8
|
Men det skjedde mens han gjorde prestetjeneste for Gud, da raden var kommet til hans skifte,
|
|
9
|
at det efter preste-tjenestens sedvane tilfalt ham å gå inn i Herrens tempel og ofre røkelse;
|
|
10
|
og hele folkemengden stod utenfor og bad i røkofferets stund.
|
|
11
|
Da åpenbarte en Herrens engel sig for ham og stod på høire side av røkoffer-alteret.
|
|
12
|
Og da Sakarias så ham, blev han forferdet, og frykt falt på ham.
|
|
13
|
Men engelen sa til ham: Frykt ikke, Sakarias! din bønn er hørt, og din hustru Elisabet skal føde dig en sønn, og du skal kalle ham Johannes;
|
|
14
|
og han skal bli dig til glede og fryd, og mange skal glede sig over hans fødsel.
|
|
15
|
For han skal være stor for Herren, og han skal ikke drikke vin og sterk drikk, og han skal fylles med den Hellige Ånd like fra mors liv;
|
|
16
|
og han skal omvende mange av Israels barn til Herren deres Gud,
|
|
17
|
og han skal gå i forveien for ham i Elias' ånd og kraft, for å vende fedres hjerter til barn og ulydige til rettferdiges sinnelag, for å berede Herren et velskikket folk.
|
|
18
|
Og Sakarias sa til engelen: Hvorav skal jeg vite dette? Jeg er jo en gammel mann, og min hustru er langt ute i årene.
|
|
19
|
Og engelen svarte ham: Jeg er Gabriel, som står for Guds åsyn, og jeg er utsendt for å tale til dig og forkynne dig dette glade budskap;
|
|
20
|
og se, du skal bli målløs, og ikke kunne tale før den dag da dette skjer, fordi du ikke trodde mine ord, som skal fullbyrdes i sin tid.
|
|
21
|
Og folket stod og ventet på Sakarias, og de undredes over at han blev så lenge i templet.
|
|
22
|
Men da han kom ut, kunde han ikke tale til dem, og de skjønte at han hadde sett et syn i templet, og han nikket til dem, og var og blev stum.
|
|
23
|
Og det skjedde da hans tjenestedager var til ende, da drog han hjem til sitt hus.
|
|
24
|
Men efter disse dager blev hans hustru Elisabet fruktsommelig, og hun trakk sig tilbake i ensomhet i fem måneder, og sa:
|
|
25
|
Så har Herren gjort med mig i de dager da han så til mig for å bortta min vanære iblandt menneskene.
|
|
26
|
Men i den sjette måned blev engelen Gabriel sendt fra Gud til en by i Galilea som heter Nasaret,
|
|
27
|
til en jomfru som var trolovet med en mann ved navn Josef, av Davids hus, og jomfruens navn var Maria.
|
|
28
|
Og engelen kom inn til henne og sa: Vær hilset, du benådede! Herren er med dig; velsignet er du blandt kvinner!
|
|
29
|
Men hun blev forferdet over hans ord, og grundet på hvad dette skulde være for en hilsen.
|
|
30
|
Og engelen sa til henne: Frykt ikke, Maria! for du har funnet nåde hos Gud;
|
|
31
|
og se, du skal bli fruktsommelig og føde en sønn, og du skal kalle ham Jesus.
|
|
32
|
Han skal være stor og kalles den Høiestes Sønn, og Gud Herren skal gi ham hans far Davids trone,
|
|
33
|
og han skal være konge over Jakobs hus evindelig, og det skal ikke være ende på hans kongedømme.
|
|
34
|
Men Maria sa til engelen: Hvorledes skal dette gå til, da jeg ikke vet av mann?
|
|
35
|
Og engelen svarte henne: Den Hellige Ånd skal komme over dig, og den Høiestes kraft skal overskygge dig; derfor skal også det hellige som fødes, kalles Guds Sønn.
|
|
36
|
Og se, Elisabet, din slektning, har også undfanget en sønn i sin alderdom, og hun, som kaltes ufruktbar, er nu i sin sjette måned.
|
|
37
|
For ingen ting er umulig for Gud.
|
|
38
|
Da sa Maria: Se, jeg er Herrens tjenerinne; mig skje efter ditt ord! Og engelen skiltes fra henne.
|
|
39
|
Men Maria stod op i de dager og skyndte sig til fjellbygdene, til en by i Juda,
|
|
40
|
og hun kom inn i Sakarias' hus og hilste på Elisabet.
|
|
41
|
Og det skjedde da Elisabet hørte Marias hilsen, da sprang fosteret i hennes liv, og Elisabet blev fylt med den Hellige Ånd
|
|
42
|
og ropte med høi røst og sa: Velsignet er du blandt kvinner, og velsignet er ditt livs frukt!
|
|
43
|
Og hvorledes times mig dette, at min Herres mor kommer til mig?
|
|
44
|
For se, da lyden av din hilsen nådde mitt øre, sprang fosteret i mitt liv med fryd.
|
|
45
|
Og salig er hun som trodde; for fullbyrdes skal det som er sagt henne av Herren.
|
|
46
|
Da sa Maria: Min sjel ophøier Herren,
|
|
47
|
og min ånd fryder sig i Gud, min frelser,
|
|
48
|
han som har sett til sin tjenerinnes ringhet. For se, fra nu av skal alle slekter prise mig salig,
|
|
49
|
fordi han har gjort store ting imot mig, han, den mektige, og hellig er hans navn,
|
|
50
|
og hans miskunn er fra slekt til slekt over dem som frykter ham.
|
|
51
|
Han gjorde veldig verk med sin arm, han adspredte dem som var overmodige i sitt hjertes tanke;
|
|
52
|
han støtte stormenn fra deres høiseter og ophøiet de små;
|
|
53
|
hungrige mettet han med gode gaver, og rikmenn lot han gå bort med tomme hender.
|
|
54
|
Han tok sig av Israel, sin tjener, for å komme miskunn i hu
|
|
55
|
- således som han talte til våre fedre - mot Abraham og hans ætt til evig tid.
|
|
56
|
Og Maria blev hos henne omkring tre måneder, og vendte så hjem igjen til sitt hus.
|
|
57
|
Men for Elisabet kom tiden da hun skulde føde, og hun fødte en sønn,
|
|
58
|
og hennes granner og frender fikk høre at Herren hadde gjort sin miskunn stor mot henne, og de gledet sig med henne.
|
|
59
|
Og det skjedde på den åttende dag, da kom de for å omskjære barnet, og de vilde kalle ham Sakarias efter hans far.
|
|
60
|
Da tok hans mor til orde og sa: Nei, han skal hete Johannes.
|
|
61
|
Og de sa til henne: Men det er jo ingen i din ætt som har dette navn.
|
|
62
|
De gjorde da tegn til hans far for å få vite hvad han vilde han skulde hete.
|
|
63
|
Og han bad om en tavle og skrev disse ord: Johannes er hans navn. Og de undret sig alle.
|
|
64
|
Men straks blev hans munn oplatt og hans tunge løst, og han talte og lovet Gud.
|
|
65
|
Og det kom frykt på alle dem som bodde deromkring, og i alle Judeas fjellbygder talte de med hverandre om alle disse ting,
|
|
66
|
og alle som hørte det, la det på hjerte og sa: Hvad skal det da bli av dette barn? For Herrens hånd var med ham.
|
|
67
|
Og hans far Sakarias blev fylt med den Hellige Ånd og talte profetiske ord og sa:
|
|
68
|
Lovet være Herren, Israels Gud, han som så til sitt folk og forløste det!
|
|
69
|
Og han opreiste oss et frelsens horn i sin tjener Davids hus,
|
|
70
|
således som han talte gjennem sine hellige profeters munn fra fordums tid av,
|
|
71
|
en frelse fra våre fiender og fra alle deres hånd som hater oss,
|
|
72
|
for å gjøre miskunn mot våre fedre og komme sin hellige pakt i hu,
|
|
73
|
den ed han svor Abraham, vår far,
|
|
74
|
for å fri oss av våre fienders hånd og gi oss å tjene ham uten frykt
|
|
75
|
i hellighet og rettferdighet for hans åsyn alle våre dager.
|
|
76
|
Men også du, barn, skal kalles den Høiestes profet; for du skal gå frem for Herrens åsyn for å rydde hans veier,
|
|
77
|
for å lære hans folk frelse å kjenne ved deres synders forlatelse
|
|
78
|
for vår Guds miskunnelige hjertelags skyld, som lot solopgang fra det høie gjeste oss,
|
|
79
|
for å lyse for dem som sitter i mørke og dødsskygge, for å styre våre føtter inn på fredens vei.
|
|
80
|
Men barnet vokste og blev sterkt i ånden, og han var i ødemarkene til den dag da han blev ført frem for Israel.
|
Bibelselskapets 1930-oversettelse (Norsk)
Kapittel 1
