| | Paulus hilser Filemon og ønsker ham nåde, 1-3, taler om sin takk til Gud for ham og sin glede over ham, 4-7, og ber ham at han med kjærlighet vil ta imot Onesimus, som hadde vært hans træl, men var rømt fra ham og i Rom var blitt omvendt til troen av Paulus, 8-20. Paulus er viss på Filemons Iydighet, håper snart å komme til ham, hilser ham fra sine medarbeidere og slutter med å ønske ham Herrens nåde, 21-25.
|
|
1
|
Paulus, Kristi Jesu fange, og broderen Timoteus - til Filemon, vår kjære venn og medarbeider,
|
|
2
|
og til Appia, vår søster, og til Arkippus, vår medstrider, og til menigheten i ditt hus:
|
|
3
|
Nåde være med eder og fred fra Gud vår Fader og den Herre Jesus Kristus!
|
|
4
|
Jeg takker alltid min Gud når jeg kommer dig i hu i mine bønner,
|
|
5
|
da jeg hører om din kjærlighet og den tro som du har til den Herre Jesus og til alle de hellige,
|
|
6
|
forat deres samfund med dig i troen må bli virksomt for Kristus i kjennskapet til alt det gode som er i eder.
|
|
7
|
For stor glede og trøst fikk jeg ved din kjærlighet, fordi de helliges hjerter er blitt vederkveget ved dig, bror!
|
|
8
|
Derfor, om jeg enn har megen frimodighet i Kristus til å påbyde dig det som tilbørlig er,
|
|
9
|
så ber jeg dog heller, for kjærlighetens skyld. Slik som jeg er, den gamle Paulus, men nu også Kristi Jesu fange,
|
|
10
|
ber jeg dig for min sønn, som jeg har avlet i mine lenker, Onesimus,
|
|
11
|
som fordum var unyttig for dig, men nu er nyttig for dig og for mig, han som jeg sender tilbake til dig.
|
|
12
|
Ta du imot ham, det er mitt eget hjerte!
|
|
13
|
Jeg hadde lyst til å la ham bli her hos mig, forat han i ditt sted kunde tjene mig i mine lenker for evangeliet,
|
|
14
|
men uten ditt samtykke vilde jeg intet gjøre, forat din godhet ikke skulde være som av tvang, men av fri vilje.
|
|
15
|
For kan hende han just derfor blev skilt fra dig en stund forat du kunde få ham til evig eie,
|
|
16
|
ikke lenger som træl, men mere enn en træl, som en elsket bror, især for mig, men hvor meget mere for dig, både i kjødet og i Herren!
|
|
17
|
Så sant du derfor akter mig for din medbroder, så ta imot ham som mig selv;
|
|
18
|
og har han gjort dig nogen urett, eller er han dig noget skyldig, da skriv det på min regning.
|
|
19
|
Jeg, Paulus, skriver med egen hånd: jeg skal betale det - forat jeg ikke skal si dig at du skylder mig endog dig selv.
|
|
20
|
Ja, bror, la mig ha nytte av dig i Herren! vederkveg mitt hjerte i Kristus!
|
|
21
|
I tillit til din lydighet skriver jeg til dig, viss på at du vil gjøre endog mere enn jeg sier.
|
|
22
|
Og gjør dessuten herberge i stand for mig; for jeg håper at jeg ved eders bønner skal bli gitt eder.
|
|
23
|
Epafras, min medfange i Kristus Jesus, hilser dig;
|
|
24
|
likeledes Markus, Aristarkus, Demas, Lukas, mine medarbeidere.
|
|
25
|
Vår Herre Jesu Kristi nåde være med eders ånd!
|
Bibelselskapets 1930-oversettelse (Norsk)
Kapittel 1
