Ny apostolisk reformasjon
Det er mye som kunne bli sagt om New Apostolic Reformation (NAR), men i denne artikkelen vil jeg bare fokusere på det åndelige overgrepet som kommer i kjølvannet av den selvpåtatte apostoliske autoriteten.
Sidetallhenvisningene i denne artikkelen er fra boken: «God’s super apostles: Encountering the Worldwide Prophets and Apostles Movement» av R. Douglas Geivett og Holly Pivec. Hvis du vil sette deg mer inn i NAR så anbefales denne boken, og Arne Helge Teigens lange artikkel.
Litt om NAR
Noen fakta om New Apostolic Reformation (NAR):
- NAR er ikke en formell organisasjon, men en verdensvid bevegelse knyttet sammen av de som tror at det idag finnes apostler og profeter som har apostolisk autoritet. Utover dette så er det ikke nødvendigvis noe læremessig enhet i NAR. Dermed er det viktig å se på de enkeltes teologi og ikke automatisk konkludere med at de er enige med hverandre. Samtidig må de også holdes ansvarlig for sin tilknytning til NAR og læren om at folk i dag har apostolisk autoritet.
- Over 3 millioner mennesker går i menigheter som åpent omfavner NAR-apostler, profeter og lærere. (s.3)
- Populære navn i bevegelsen er Rick Joyner, C. P. Wagner, Bill Johnson (Bethel Church), Cindy Jacobs, Mike Bickle, Ché Ahn, Lou Engle, Randy Clark (s. 5).
Selv om NAR ikke er en formell organisasjon så finnes det andre formelle organisasjoner som International Coalition of Apostolic Leaders (ICAL):
- ICAL ble grunnlagt i 1999,
- ble tidligere ledet C. P. Wagner, ledes i dag av John P. Kelly
- består av over 400 apostler fra 44 nasjoner
- etter 2010 sluttet ICAL å offentliggjøre medlemslisten sin
«Apostelen» Ché Ahn leder Harvest International Ministry (HIM) som er et apostolisk nettverk med over 20000 menigheter. Både ICAL og HIM er eksempeler på formelle organisasjoner som hører hjemme i den uformelle NAR-bevegelsen.
Apostler og profeter i dag?
I NAR-bevegelsen kaller de seg apostler og profeter. I seg selv er ikke det kjetteri, men unormalt og uvist ifølge Wayne Grudem, professor i systematisk teologi. Han påpeker at det er bemerkelsesverdig at ingen av de store lederne i kirkehistorien har tatt tittelen «apostel» eller godtatt å bli kalt en «apostel». Videre hevder Grudem at det ikke er vist å bruke tittelen om folk utenom Skriften. (Grudem, Systematical Theology, s. 911)
Jeg er enig med Grudem, men det betyr ikke nødvendigvis at jeg vil finne frem kversteinen dersom noen bruker tittelen «apostel» om en person i dag. Det kommer an på hva de mener.
Hvis jeg møter en person som sier: «Misjonær og forkynner Paul Washer, er en apostel. Det vil si at Gud har gitt han et spesielt utsendelseskall til å starte opp og følge opp menigheter. På den måten er han lik Barnabas, som ikke var blant de 13 (de 12 + Paulus), men likevel kalles apostel (Apg. 13:4; 14:4).»
Selv om dette er uvanlig, så er det likevel klart at en skiller mellom «apostelen» Washer og Apostlene (de 13).
Men hvis en person sier: «Jeg er apostel, derfor er du under min autoritet siden menigheten skal følge apostlenes lære som det står i Ef. 2:20!» Da vil jeg ha et stort problem. Eller rettere sagt den som hevder det vil ha et problem med en stor Gud.
Og dette er problemet med NAR-bevegelsen.
De gir dagens såkalte apostler og profeter en åndelig autoriteten som er tilnærmet Bibelens apostler.
Tidligere leder, C. P. Wagner, sier selv:
«Av alle forandringene som er involvert i tilsynekomsten av den Nye Apostoliske Reformasjonen så er den mest radikale den følgende: anerkjennelsen av mengden åndelig autoritet delegert av Den Hellige Ånd til individer.» (s.10)
Individene Wagner sikter til er de nye apostlene og profetene.
Hvorfor underlegger folk seg disse «apostlene»?
Ifølge Pivec og Geivett sier flere av lederne i NAR at menigheter og individer må underlegge seg deres apostoliske lederskap av tre grunner:
1) For å være lydige mot Gud
Dersom man ikke vil underordne seg apostlene, så viser man at man heller ikke vil underordne seg Gud. Profet-apostel Bill Hamon, en ekstremt innflytelsesrik leder i NAR (s.47), sier at det nesten er umulig for troende å ydmyke seg under Gud uten å ydmyke seg under apostlene (s.11) og at dersom man ikke tar i mot disse profetene så får man mindre lønn og man får dom over seg (s. 44).
2) For at Guds rike kan gå frem.
Hvis man ikke underlegger seg «apostlene» så forsinker og motarbeider man Guds rike.
3) For at jorden kan bli forberedt til Jesu gjenkomst. (s.xiii)
Tanken om at Bruden/Kirken må være rede før Brudgomen/Jesus kan komme er en vanlig oppfatning i NAR-bevegelsen. Hvis vi ikke underordner oss apostlene og profetene så motarbeider vi Jesu andre komme.
Hvem våger vel å gå imot «apostlene»?
C. P. Wagner sier:
«On that point let me make a strong statement: To the degree that the Corinthian believers did not recognize that the Lord had made Paul an apostle, they were out of the will of God! That would be a dangerous place to be!» (s. 12)
Dette høres jo greit ut? Jo, hvis det ikke var for at Wagner mener det samme om dagens apostler!
Videre hevder Wagner, en av lederne for NAR-bevegelsen, at de som protesterer mot NAR er under innflytelse av en mektig demon som er kjent som «corporate spirit of religion» eller også «religiøs ånd» (s. 3). Bill Johnson er også veldig hard mot dem som har motforestillinger til hans Elia-generasjon-teologi og kaller dem for representanter for det antikristelige (Johnson, Face to face with God, s. 109).
Det er ikke så kjekt å ha de merkelappene på seg, men når Jesus ble kalt for Beelsebul så må vi forvente det samme (Matt 10:25).
“Profet” Rick Joyner har også forutsagt at det vil bli en stor borgerkrig innad i kristenheten i endetiden (s.2). Dermed er det ikke usannsynlig at du vil bli kalt “fariseer” eller at det sies at du har en “religiøs ånd” hvis du går imot NAR.
Åndelig maktmisbruk
Wagner og co bedriver sterkt åndelig maktmisbruk og manipulasjon når de kommer med utsagn som tilskriver dagens selverklærte apostler tilnærmet eller tilsvarende autoritet som de som ga oss Skriften. Dette er det samme som Den katolske kirke og paven gjør. Og hvor langt har ikke de kommet på avveie med sin utenombibelsk åpenbaring?
La meg i den forbindelse slenge ut et spekulativt spørsmål: Vil vi se Den katolske kirke og NAR forene seg?
NAR er i konflikt med det bibelske prinsippet «Sola Scriptura» som ble gjenoppdaget under reformasjonen på 1500-tallet. “Sola Scriptura” betyr at Skriften alene har autoritet over Guds menighet. Kirkefedre, reformatorer, pastorer og søsken i troen har bare autoritet dersom de taler i samsvar med Guds ord (Bibelen).
Men i NAR kan man altså ha autoritet over de kristne i kraft av sitt påståtte apostel og profet-embete.
NAR vs Sola Scriptura
Det Wagner, Hamon og deres likesinnede gjør er egentlig å komme med ny normativ åpenbaring for hele den kristne kirke.
Wagner sier at man ikke skal motsi Skriften, men at man kan komme med supplement til Skriften (s. 38). Det samme sier «apostel» Bill Johnson:
«Ingen ved sine fulle fem ville hevde at alt som står i Bibelen er skrevet for oss i dag. Men å antyde at mer skal bli tillagt, får likevel mange til å bli bekymret. Slutt å bekymre deg, ellers går du glipp av det som kommer!» (Johnson, Når himmelen inntar jorden, s. 151)
Det hørtes kanskje ikke så ille ut? La meg si det med andre ord: De sier at man kan legge til Skriften. Dette hører også sammen med at folk i NAR tror at DHÅ hele tiden gjør nye ting (xv).
Skriften er rettesnor
1. Bibelen inneholder hele den kristne tro, derfor er det ikke behov for mer åpenbaring.
“Mine kjære! Jeg har hatt et inderlig ønske om å skrive til dere om frelsen vi har sammen. Men nå ser jeg meg tvunget til å sende dere noen formanende ord om å kjempe for den tro som de hellige én gang for alle har fått overlevert.” Jud. v.3
2. Videre er alle de sanne apostlene døde, de som vandret sammen med Jesus og ble opplært i alt det vi skal opplæres i (Matt. 28:18-20).
Når det ikke gjenstår mer lære og læremestrene som virkelig kjente Jesus er døde da kan vi si:
«If it is new, it ain’t true!»
Hvordan blir folk med i NAR?
Så hvordan underlegger en seg apostlene? Man blir medlem i et apostolisk nettverk (s. 11). For oss her i Norge vil det eksempelvis bety at vi blir medlemmer av European Apostolic Leaders (EAL) som er ledet av norske Jan-Aage Torp.
Gå ut av Babylon!
Som leder i NAR-bevegelsen så sier Wagners tanker og dårlige teologi mye om hva NAR er. Å ta del i dette burde være uaktuelt for enhver kristen.
Derfor hvis du er i det så gå ut av det (Rom. 16:17).
Kanskje noen nå vil innvende: «Når du sier at det burde være uaktuelt så manipulerer også du!» Bruker jeg nå en «manipulerende åndelig makt»? «Ja», hvis jeg sier dette på min egen autoritet. Men «Nei» hvis det jeg sier stemmer med Guds ord. Hvis sistnevnte stemmer da er denne advarselen det beste og mest kjærlige jeg kan gjøre.
«It’s not new, it’s not apostolic and it’s not a reformation» John MacArthur om NAR