Kirkemøtet: Moderne vestlig avgudsdyrkelse

17. april, 2016 av

Kirkemøtet og Skaperen

Det ble som kjent nylig vedtatt på kirkemøtet at vigsel av homofile skal være tillatt i Den norske kirke (DNK). Som følge av kulturelt press og den tidligere statskirkeordningen har DNK over mange tiår sakte men sikkert sklidd nedover den slakke sklien som liberal teologi ofte er et resultat av. Dette har ikke bare ført til fornektelse av Skriftens autoritet i praksis (dog muligens ikke på papiret), men også gjort grensene mellom Skaper og skapning tvetydige.

Uten en skaper har mennesket brokkoli-verdi

Det sekulære, moderne vestlige tankesettet sier at vi ikke har noen skaper (i det minste ikke en som bryr seg om hvordan vi lever), men er produktet av en gudløs evolusjonsprosess og at forskjellen på et menneske og en brokkoli er hvilken retning de har utviklet seg i. Vi er bare til fordi det var slik våre sjødyr-forfedre fant det nyttig å videreføre sine gener. Følgelig har vi ingen dypere hensikt eller mening enn et sjødyr. Eller en brokkoli, om du vil. Hva skulle da være problemet om man føler seg tiltrukket av samme kjønn?

Når mennesket avviser sin Skaper som bestemmer rett og galt, sant og usant, eller om det finnes noen dypere mening, er det da ingenting som kan fastslå hvordan et menneske bør eller skal være annet enn sosiale normer, følelser og ønsker konstruert av mennesker selv. Dette kombinert med en kultur som legger stor vekt på individet, gjør at det moderne vestlige mennesket har funnet ut at det kan definere seg selv, også innenfor seksuallivet.

Når skapningen vil være Skaperen

Å tilbe den treenige Gud innebærer et ønske om å leve etter Hans vilje og å gjøre det Han skapte oss for slik at Han får definere hvem vi er (Rom 12:1-2). Når et menneske da definerer seg selv, er det ikke bare en avvisning av sin Skaper ved å gjøre seg til sin egen skaper, men en tilbedelse av seg selv (Rom 1:18-32).

Gud har skapt mennesket (1. Mos 1-3),  definert menneskelig seksualitet (1. Mos 2:24) og gitt  retningslinjer for det (3. Mos 18:22, Rom 1:24-27, 1. Kor 6:9-10, Fork 9:9). Når flertallet av representantene på Kirkemøtet da anser likekjønnet ekteskap som legitimt, er det ikke bare en fornektelse i praksis av Guds skaperordning og Skriftens autoritet, men en legitimering av et menneskesyn som tillater den enkelte å definere seg selv utenfor Guds rammer, noe som er intet mer enn en form for avgudsdyrkelse. Dette gjør oss skyldig fremfor Gud.

Dette gjelder ikke utelukkende homofile, men oss alle. Vi har alle gjort imot Guds vilje, ikke bare ubevisst, men bevisst. I ord, tanker og gjerning. Kanskje vår samvittighet anklager oss, slik at vi helst ikke vil tenke på det. Men det løser ikke problemet. Vi står alle skyldig fremfor Gud.

Når skapningen anerkjenner Skaperen

Heldigvis er det gode nyheter. Gud kan gi oss det seksuell synd aldri kan gi oss; en glede som aldri forsvinner eller skuffer. Bare Gud kan vaske bort alle våre synder og all vår skyld, fordi den hele og fulle straffen vi rettmessig fortjener ble sonet av Jesus på korset for hver den som tror. På denne måten kan alle som har avvist sin Skaper få gjenopprettet sitt forhold til Han. For vi er ikke skapt primært for seksualitet, men for fellesskap med Gud. Det er her den største og dypeste gleden er å finne, i et gjenopprettet og rett forhold til Gud.

«Mange sier hvem kan gi oss lykke? La lyset fra ditt ansikt skinne over oss, Herre! Du gir meg større glede i hjertet enn andre får av korn og vin i overflod.» Salme 4:7-8