Det er idag mye snakk om sosial rettferdighet. Men hva er egentlig sosial rettferdighet? Og hvordan kan vi forstå og anvende det Bibelen sier om rettferdighet?
Bibelen og rettferdighet
Ordspråkene 14:34 sier at rettferdighet løfter et folkeslag, men synd er en skam for folket. Når en nasjon mister sin forståelsen av rettferdighet så vil også resten av samfunnet bli dysfunksjonelt. Så det å forstå rettferdighet er derfor veldig viktig.
3 Mosebok 19:15, «Dere skal ikke gjøre urett når dere dømmer. Du skal ikke holde den svake parten og ikke ta parti med den mektige. Du skal dømme landsmannen din rettferdig.»
Det Bibelen her påpeker er at rettferdighet skal være likt for alle uansett bakgrunn.
Favoriser hverken den sterke eller den svake i retten
Først kan det å behandle alle likt virke selvinnlysende. Men likevel er prinsippet om rettferdighet for alle uavhengig av rase, klasse, kjønn og religion ikke fullt så selvinnlysende i dagens samfunn som en kanskje kan tro.
En kan ende opp i to fallgruver. Den ene gjør at en favoriserer den rike eller mektige mens den andre favoriserer den fattige. Og begge deler er eksempler på en rettferdighet som er urettferdig.
Og for å forstå dette bedre så kan vi se på to eksempler på feil forståelse av rettferdighet for deretter å gå inn på Bibelens korrekte forståelse av rettferdighet.
Et eksempel på å favorisere den fattige i retten finner vi ved den norske dekningen av den amerikanske høyesterettsdommeren som ble beskyldt for voldtektsforsøk i 1982 av Catherine Ford.
Selv tar jeg ikke stillingen til om dommen var rett eller gal. Det er irrelevant i denne sammenhengen. Poenget er at hvordan saken ble dekket av norske medier. Et eksempel på dette er Linn Winsnes Rosenberg som skriver for Nettavisen at hudfargen til Kavanaugh fungerte til hans fordel ettersom han var hvit.
På den amerikanske nyhetskanalen CNN så ble det stilt spørsmål om hvite menn kunne forstå denne saken. Denne typen argumentasjon tilsier at en må tro offeret på grunn av kjønn og motparten sin hudfarge.
En må altså være mer kritisk til hvite menn på grunn av deres hudfarge. Her vil da kvinner favoriseres som en historisk undertrykt minoritet, og ikke på grunn av bevisene som blir fremlagt.
Dette strider imot det Bibelen lærer om rettferdighet. En rettssal skal kun bry seg om beviser. Hudfarge, kjønn, religion og klasse skal være totalt irrelevant.
Et eksempel på det motsatte er hvite rasister som frihetskampen.net som argumenterer for at etnisk hvitt samfunn i likhet med nazistene. Denne typen tenkning vil da favorisere den hvite rasen på grunn av deres hudfarge. En vil da også her favorisere mennesker på grunn av deres hudfarge.
Begge disse eksemplene er eksempler på en urettferdig rettferdighet. Og denne urettferdige sosiale rettferdigheten favoriserer enten den fattige eller den rike i retten. Dette er derfor to ulike måter å diskriminere på. Denne typen sosial rettferdighet er derfor en måte å fordreie retten på. Sosial rettferdighet blir derfor urettferdig.
Bibelsk rettferdighet er løsningen
Løsningen vil da være å følge Bibelens forståelse av rettferdighet. Nemlig at mennesker uavhengig av rase, klasse, kjønn og religion skal behandles helt likt under loven. Galaterbrevet 3:28 påpeker denne sannheten at det ikke er forskjell på slave, fri, mann, kvinne i Kristus.
Samfunnet som helhet må alltid favorisere, og å hjelpe dem som trenger det mest. Mens retten bør være rettferdig uavhengig av rase, klasse, kjønn og religion.
En må derfor unngå å både favorisere den rike og den fattige og i stedet fremme rettferdighet som er lik for alle. I en tid der hudfarge, kjønn, rase og klasse er sentralt for status i debatter så bør vi minnes på at Bibelens forståelse er at dette irrelevant når det kommer til rettferdighet.
Alle mennesker er skapt i Guds bilde og er verdifulle. Og mennesker som er skapt i Guds bilde er den eneste identiteten som teller. Vi må derfor være klasse, rase, og kjønns blinde og behandle alle mennesker likt. Fordi dette er en rettferdig rettferdighet som er Bibelsk.