Introduksjon
Jeg må innrømme at jeg er veldig glad i filosofi. Og etter mange år med studier i kristen apologetikk, filosofi, og teologi så har interessen for filosofi bare har økt. Gjennom disse årene med studier, samtaler og skriving så har jeg lært en veldig viktig bibelsk sannhet om hvordan kristne bør forholde seg til filosofi. Og det er denne bibelske sannheten jeg vil dele her.
Denne sannheten handler om at filosofien bør underlegges teologiens og bibelens autoritet. Det tok meg nesten ti år som kristen å forstå hvor viktig denne sannheten er.
Kirkehistoriens forhold til teologi og filosofi
For å få en bedre forståelse av hva dette innebærer så kan vi se hvordan kirken har forholdt seg til teologi og filosofi gjennom historien.
Gjennom kirkehistorien så finner vi fire måter teologi og filosofi har forholdt seg til hverandre på. Du finner dette i den lille boken til apologetikk professor Scott Oliphint, «Christianity and the role of Philosophy.»
Professor Oliphint påpeker de fire måtene kirken forholdt seg til filosofi på gjennom kirkehistorien:
- Filosofien styrer teologien. Fordi filosofien beskriver hele virkeligheten så bør den også beskrive rollen til teologien. Den reformerte teologen og filosofen Herman Dooyeweerd er kjent for denne posisjonen.
2. Filosofien bør integreres med teologien. Teologen og filosofen Thomas Aquinas argumenterte for denne posisjonen. Aquinas mente at en kan ha kunnskap om Gud ved hjelp av fornuften alene. Naturlig teologi er da noe alle kan praktisere om en bare har de rette verktøyene tilgjengelige. Spesiell åpenbaring (Bibelen) brukes da for å fylle opp tomrommet der den naturlige teologien ikke kan gi svar.
Denne posisjonen har vært mest vanlig gjennom kirkehistorien, og spesielt i den katolske kirke. Filosofien blir her ofte blitt brukt som en erstatning for teologien som et fundament for å snakke om Gud.
3. Filosofi er teologi. John Scotus Eriugena var kjent for denne posisjonen i middelalderen. Denne metoden gir fornuften all autoritet. Spesiell åpenbaring får ingen autoritet.
4. Filosofien underlegges teologiens autoritet. All filosofi underlegges Bibelens autoritet. Dette er en posisjon som den reformerte kirke er kjent for. Dette er også den posisjonen som er mest bibelsk.
Et sitat fra systematisk teolog Richard Muller klargjør hvorfor punkt 4 er den posisjonen som best støttes av Bibelen. Muller sier,
«Mens middelalderens lærde hadde antatt at syndefallet hadde primært påvirket viljen og dens følelser, og ikke fornuften så antok reformatorene at syndefallet hadde påvirket fornuften; en generell og hedensk naturlig teologi ifølge reformatorene var ikke bare begrenset til en ikke frelsende kunnskap om Gud, men det var også bundet til avgudsdyrkelse. Denne forståelsen av dette problemet er det viktigste bidraget fra de tidligere Reformasjonens forfattere til de teologiske prolegomenene til den ortodokse protestantismen.»
En enklere måte å si dette på er at middelalderens teologer og filosofer før den protestantiske Reformasjonen mente at syndefallet og synd ikke påvirket fornuften. Mens Reformasjonens protestanter mente at fornuften var påvirket av synd.
Forholdet mellom teologi og filosofi i Bibelen
Problemet er når filosofien henter sin kunnskap fra fornuften alene. Fornuften er altså forutsetningen og grunnlaget filosofien begynner med. Dette er i strid med det du finner i Bibelen.
Romerbrevet 8:7 gjør det tydelig at sinner er fiendtlig innstilt til Gud, og at det naturlige syndige mennesket ikke kan forstå det åndelige (1 Kor 2:14). Om vi forblir i våre synder så er vi døde (Efeserbrevet 2:1).
Bibelen gir oss helt andre svar. Den grunnleggende forutsetningen er Gud. Han er kilden til hvordan vi forstår alt fordi han skapte alt og opprettholder alt til sin ære. Den eneste måten å forstå Gud på er gjennom hans åpenbarte ord som er grunnlaget for vår teologi. Og det er derfor teologien, og ikke filosofien som er fundamentet.
Filosofien bør derfor underlegges Bibelen og teologien. Fornuften er ikke nøytral og kan ikke løsrives fra den bibelske åpenbaringen. Luther påpekte at filosofiens rolle var en tjenende rolle for teologien. Guds ord må altså definere fornuftens egen status.
Paulus som selv var enormt lærd og godt skolert i filosofi advarte også imot at filosofi som løsrives fra bibelsk åpenbaring ender opp i dårskap. 1 Kor 1:19-20 så gjør Paulus det tydelig at verdens visdom er dårskap og i opprør mot Gud.
Paulus gjør det også tydelig at syndens tilværelse og kraft for alle som forblir i Adam er dårskap (Rom 1:21). og at filosofien som søker å elske visdom og prøver å finne denne visdommen utenfor Kristus så er dette dårskap. Fornuften er altså påvirket av synd, i opprør mot Gud og trenger i likhet med resten av mennesket å gjøres nytt og helt i Kristus.
Konklusjon
Kristne bør studere filosofi, være glad i filosofi, og kristne bør bruke filosofi for å forsvare den kristne troen. Filosofien er god, og kan gjøre kristne skarpere og mer konsekvente i hvordan de tenker. En kristen trenger aldri å frykte filosofien fordi all sannhet er Guds sannhet. Men filosofien må alltid underordnes bibelens autoritet. Og filosofien må derfor alltid ha en tjenende, og ikke en ledende rolle.
Når Jesus blir utfordret av djevelen i ødemarken i Lukas 4 så siterer Jesus skriften i møte med djevelen idet Jesus påpeker at det står skrevet i skriften. Om Jesus som er universets skaper og besitter all kunnskap om filosofi og alt annet stolte på Bibelen så så bør vi også gjøre det. Ja til filosofi, men alltid som en tjenende rolle for Bibelen og teologien.
Kilder
Oliphint, Scott: Christianity and the role of Philosophy (bok/hefte)