Vår grunnvoll

Omvendt.org er en side for mennesker som lever riktig vei i en verden som er snudd på hodet.

Vi har som mål å formidle sunn bibelsk lære til oppbyggelse for Guds menighet i Norge, og bekjempe den åndelige fattigdommen som lenge har preget landet. Dette ønsker vi å gjøre ved å åpne det bibelske skattekammeret og bære fram den åndelige rikdommen som vi har i evangeliet om Kristus.

Det innebærer grundig undervisning om Bibelens sannheter, hvor vi legger vekt på presisjon i detaljene uten å miste helheten i evangeliet ut av syne.

Vi som bidrar til siden kommer fra forskjellige menighetsbakgrunner, ført sammen av en felles lidenskap for Guds ords renhet. Noen ganger er vi uenige i læremessige detaljer, men vi er aldri uenige i hvor vi kan finne svaret; i Bibelen. Her er noen flere ting vi alle er enige i:

1. Bibelen er Guds ufeilbarlige ord. Hver enkelt av de 66 kanoniske bøkene i Skriften er innblåst av Gud og nyttig til opplæring, tilrettevisning, veiledning og oppdragelse i rettferd, så det mennesket som tilhører Gud, kan være fullt utrustet til all god gjerning. (2Tim 3:16-17) Derfor er Bibelen substansen i alt vi publiserer, og ikke egne meninger, erfaringer, eller angivelige utenombibelske åpenbaringer. (Ord 29:18, 2. Kor 4:2, 5). Vi er kalt til å forkynne Guds Ord, og ikke menneskeord (1. Tess 2:13, 2. Tim 4:2). Hele Guds Ord skal proklameres, og vi skal ikke unngå å forkynne noe i Ordet som bryter med menneskelig kultur og tradisjoner (Apg 20:26-27).
2. Faderen, Sønnen og den Hellige Ånd er tre distinkte personer, men én i essens (Matt 28:19, Joh 10:30). De er ikke tre «deler» av Guddommen, for alle tre er fullt ut Gud (1Kor 8:6, Joh 1:1,14, 2Kor 3:17). De er heller ikke tre forskjellige former som han viser seg i til forskjellige tider, for Gud er uforanderlig (Hebr 13:8).
3. Gud er allmektig. Han gjør alt han vil (Salme 115:3, Salme 135:6, Job 23:13). Også om det overstyrer de planene vi har lagt med vår frie vilje (Ordspr 16:9). Selv de tingene som isolert sett er imot Guds vilje (synd, ondskap, synderes fortapelse, etc.) er en del av en større plan som er villet og gjennomført av Gud. (1Mos 50:19-21, Job 2:10, Rom 8:28).
4. Alle mennesker er syndere (Rom 3:23). Det finnes ingen gode mennesker (Rom 3:10-18). Vi har arvet denne syndenaturen fra Adam, og blir født åndelig døde. Vi har ingen motivasjon eller kraft i oss selv til å bli forenet med Gud uten hans overnaturlige inngripen. (Joh 6:44)
5. Jesus ble sendt for å sone for vår synd (1Joh 2:2). Etter å ha eksistert i samfunn med Faderen og den Hellige Ånd  ifra evigheten av (Joh 16:28, Joh 17:5, 24), ble han sendt til jorden for å leve et fullkomment liv uten synd (Hebr 4:15), for så å ta vår synd på seg og dø en stedfortredende død for oss (Fil 2:6-8). Det betyr at Faderen tilregnet Jesus all vår skyld, og straffet ham i vårt sted, når han døde på korset. Til gjengjeld er Jesu rettferdige liv tilregnet oss. (2Kor 5:21)
6. Den eneste veien til frelse er å tro at Jesus Kristus tok på seg vår skyld og døde som stedfortreder for oss, ble begravet, og sto opp igjen på den tredje dagen. Det naturlige mennesket er ikke i stand til å ha en slik tro (Ef 2:1-3, Rom 8:7-8), men både troen og omvendelsen er en overnaturlig gave fra Gud, som blir gitt når Guds ord høres (Apg 11:18, Rom 10:14, Fil 1:29, 2. Tim 2:25-26). Vi er derfor mer opptatt av å proklamere Guds ord enn å overtale mennesker, eller tilpasse forkynnelsen til deres preferanser. Rettferdiggjørelsen er ved tro alene, og ingenting annet. Verken dåp, nattverd, eller å si en frelsesbønn kan frelse eller gi syndenes forlatelse (Ef 2:8).
7. Omvendelse er nødvendig for å bli frelst (Matt 9:13, Apg 14:15; 17:30), men dette strider ikke mot at en blir rettferdiggjort ved tro alene,  fordi tro og omvendelse bare er forskjellige sider av samme sak (Apg 20:21). En sann omvendelse er å vende seg bort fra synden og til Jesus, og det å vende seg til Jesus er å tro (Jes 45:22). Om du omvender deg, tror du, og om du tror, omvender du deg.
8. Den Hellige Ånd er gitt oss som tror til innsegl til forløsningens dag (Ef 1:13). Gud vil altså fullføre det gode verk han har begynt i oss (Fil 1:6), slik at alle som Gud forut kjente, de har Han også  forut bestemt, kalt, og rettferdiggjort, dem vil han også bevare til enden slik at de vil bli herliggjort (Rom 8:29-30). På samme måte som Gud gjorde alt for at vi skulle bli frelst (Rom 9:16-18, Joh 6:37) så  gjør Gud også alt når han bevarer oss i frelsen (1. Pet 1:5). Vissheten om at Gud vil bevare oss fører ikke til en “kjødelig sikkerhet” eller at det er greit å “synde på nåden” (Rom 6:1ff). Den som er født på ny er blitt et nytt menneske (2. Kor 5:17) med en ny lyst, og ønsker dermed ikke å leve i den synden som Kristus ble knust for, selv om en kristen vil oppleve kampen mellom kjødet og Ånden (Gal 5:17).
9. Helliggjørelsen er en prosess der alle kristne i forskjellig grad blir gjort mer lik Jesus (Rom 8:29, 2. Kor 3:17, Heb 12:14). For oss som nå er rettferdiggjort, er målet først og fremst å bli fullkomne i vår vandring (Kol 1:28-29, 2. Tim 3:16-17, Heb 6:1), selv om vi aldri blir helt syndfrie her på jord (1. Joh 1:9-10). Vi blir helliggjort ved å vandre i tro (Apg 26:18, 2. Kor 5:7, Heb 11):
   • Ved å grunne på Guds Ord (Salme 1, Joh 17:17, 19, Apg 20:32, Ef 5:26, Kol 3:16)
   • Ved å aktivt øve oss i å leve etter Guds vilje ved Guds nåde (Rom 8:13, Fil 2:12-13, 1. Tess 4:3-4, 1. Tim 4:7b, 2. Tim 2:21)
   • Ved andres oppmuntring, formaning og tilrettevisning (2. Tim. 3:16-4:2)
   • Ved bønn (2. Tess. 1:11)
10. Menigheten består av de som er kalt ut av denne verden, og  den tilhører i sannhet Gud (Matt 16:18, 1.Kor 1:2). Derfor er det Gud som bestemmer hvordan lokalmenighetene skal organiseres, og hvordan en skal ferdes der (1. Tim 3:15). Enhver bibelsk menighet skal ledes av flere eldste (Apg 14:23, Tit 1:5), som skal være kvalifisert til oppgaven i henhold til Guds krav (1. Tim 3:1-7, Titus 1:6-9). Alle som tilhører en lokalmenighet skal være  lydig mot de eldste som er innsatt (Heb 13:7, 17). Lokalmenigheten skal også bestå av menighetstjenere som er satt til å tjene, og som også må være kvalifisert til sin oppgave (Apgj 6:1-6, 1. Tim 3:8-13). Enhver menighet er befalt å drive menighetstukt ved å advare bekjennende kristne som synder, og ved å ekskludere bekjennende kristne som ikke vil omvende seg (Matt 18:15-17, 1. Kor 5:1-13, 2. Tess 3:6-15, 1. Tim 1:19-20, Tit 1:10-16).
11. Én dag skal Jesus komme igjen for å dømme de levende og døde (Matt 25:31-46). Selv om vi som er frelst aldri vil bli straffet for våre gjerninger (Joh 3:18, Rom 8:1) vil vi bli dømt etter våre gjerninger når vi står foran Jesu Kristi domstol  (Matt 19:29, 1. Kor 3:11-15, 2. Kor 5:9-10) Vi skal bli lønnet etter våre gjerninger, og denne lønnen er også noe som skal motivere oss til å gjøre gode gjerninger (Matt 6:3-4, 5-6, 16-18, 19-21, Luk 6:22-23, 35; 14:13-14,  2. Kor 5:9-10, Ef 6:8). Når Jesus kommer igjen skal vi bli syndfrie (1. Joh 3:2), og skal i all evighet leve på den nye jord (2. Pet 3:13, Åp 21:1-7). De som ikke ville tro på Jesus vil, på grunn av sine synder, oppleve Guds vrede og få en rettferdig dom (Matt 25:31-46, Mark 9:43-48, Joh 3:36, Åp 21:8).