Hvorfor lengter vi?

30. august, 2019 av

Nylig kom “Once Upon a Time in Hollywood” ut på kino (spoiler alert). Jeg er på ingen måte en filmekspert, og har heller ikke sett filmen. Men to anmeldelser jeg leste grep fatt i oppmerksomheten min. Filmen handler om den drepte skuespilleren Sharon Tate, men i filmen får hun sin rettferdige revansje, i lys av hva som skjedde i virkeligheten. Det er ikke bare ideen om en glamorøs svunnen tid i Hollywood menneskeheten lengter etter: avslutningen avslører menneskehetens lengsel etter rettferdighet. 

Jordan Peterson forteller om hvordan et ikke-eksisterende ideal avslører seg når en mann forelsker seg i en kvinne. Den fremtiden vi ikke kjenner omtaler Peterson konsekvent som “det ukjente”, både i hans bok  12 Rules for Life og Maps of Meaning. Hva skjer når en mann forelsker seg i en kvinne? Jo, han idealiserer om fremtiden og hvordan hun er, på en måte som ikke stemmer overens med de faktiske realiteter.

“The unconscious meets the unknown and it meets it with imagination and fantasy and art.”

Dette er også ønsket om det som ikke er.

“If we find ourselves with a desire that nothing in this world can satisfy, the most probable explanation is that we were made for another world.” – C.S. Lewis

Hvorfor lengter vi gang på gang etter det som ikke er? Vi kan selvfølgelig bare kalle et hvert tilfelle for en avgud og sette punktum bak svaret. Selv om det svaret ikke hadde vært feil, trenger vi å gå lenger.

Peker ikke nettopp disse lengslene i retning av at vi, som C.S. Lewis sier, var skapt for en annen verden?

Hvis så er tilfelle, bør ikke dette også informere hvordan vi skal forstå våre lengsler? Vi trenger ikke, slik mange av oss har en tendens til, å avfeie våre lengsler med en stoisk selvdisiplin, som om våre lengsler i seg selv var noe ondt eller unødvendig. 

Vår lengsler er bare et uttrykk for at vi var skapt for en annen verden. Våre lengsler mater vår venting (Tit 2:13). Vi venter på at Jesus skal åpenbare seg som Herre over alt og alle, og fullt ut etablere sitt jordiske rike på denne fornyede jord. 

Hver gang vi selv utviser rettferdighet, glede, kjærlighet, fred, og alt annet av Åndens frukt (Gal 5:22f), viser vi verden et glimt av den verden vi venter på. Det faktum at den nåværende verden er gjennomsyret ond og full av lidelse bevitner at den dypeste meningen ikke kan finnes her og nå. Den ateisten som her og nå nyter livet og tror at dette er alt, kan i et øyeblikk bli fratatt sin glede og subjektive følelse av mening gjennom en ektefelles utroskap, kreft, en datter som blir voldtatt, venner som svikter, konkurs, psykiske lidelser og mer. Hvis glede og mening bare kan finnes i dette livet er det en har å leve for svært sårbart og kortvarig.

Vi lengter alle etter det gode, sanne og vakre. Og vi finner det bare delvis i denne verden. Vi finner glimt av det fordi vi er skapt av ham som er god, sann og vakker. Men vi finner det bare delvis fordi vi og verden er fallen, noe er galt.

“Now all that’s left is what might have been.”

Josh Garrels, fra sangen Slip Away

Denne lengselen viser seg også i hva vi angrer på. Hvor mange menn og kvinner over 40 år kjenner vel ikke på sorgen over hva som kunne ha blitt, men som ikke ble? Barnas barndom som svant bort mens en selv brukte mest tid på karriere og hobbyer. Nå var tiden med barna borte, og alt som er igjen er det som kunne ha blitt. 

Tapte håp og misbrukte muligheter skaper lengsel etter fortidens potensiale. Denne lengselen kan skape sår, bitterhet og fornektelse. Men lengselen kan også være lyset som får en til å se fremover. Mot en bedre fremtid. Mot tilgivelse og gjenopprettelse. Mot en tid da alle feiltrinn er glemt.

Ikke kast bort din lengsel. La det være drivstoffet i ditt daglige liv. Mot det sanne, gode og vakre nå. Og på den nye jord.