Det er enkelte bibelhistorier som av en eller annen grunn enten blir utelatt eller kraftig forkortet i de fleste barnebibler. Også de utgavene jeg var oppflasket med. I historien om Noahs ark fokuseres det for eksempel mer på dyr som går i rekke enn på at Gud drepte hele verdens befolkning minus åtte mennesker. Og det var først når jeg overtok min mors slitte 1930-utgave med rød innbinding at jeg fant ut hva en Amalekitt var.
Det var rundt den tiden, når jeg begynte å studere Bibelen nærmere, og spesielt i det Gamle Testamentet, at jeg begynte å stille noen spørsmål rundt Guds natur. I det ene øyeblikket fremstår han som snill, og nokså tam, og i det neste øyeblikket slakter han ned folk uten å blunke. Dette forvirret meg, fordi det bildet jeg hadde av Gud var som en litt stille gammel mann med langt skjegg som satt oppe i himmelen og delte ut velsignelser.
Dette er også det bildet som moderne kristendom maler av Gud. Det er antagelig derfor moderne kristne ikke liker så godt å studere Bibelen, ettersom den grunding utfordrer dette gudsbildet.
Guds vrede
Det er vanskelig for mange av oss å forholde oss til at Gud faktisk dreper folk.
Noen prøver å ikke tenke på det. Andre forsvarer det med at Gud har kommet på bedre tanker nå. Det var bare i det gamle testamentet han var sint, men nå har han vendt seg om og begynt et nytt og bedre liv. Men Gud dreper fremdeles mennesker i det nye testamentet. Les historien om Ananias og Safira i Apgj 5:1-11.
Det er etter at disse enkle utveiene er prøvd at leirkrukken kaster et anklagende blikk på pottemakeren og stiller helt feil spørsmål:
«Hvorforknuste du de leirkrukkene der?»
For å forstå Guds vrede, må vi forstå Guds rettferdighet. Guds vrede er motivert av hans endeløse rettferdighet. En grunn til av vi misforstår Guds vrede er at vi tenker på våre egne motiver for å bli sinte. Egenrettferdighet og egoisme. Satt i en slik sammenheng er det ikke rart at det virker urimelig for mange at Gud skulle være sint. Men Guds vrede er altså hevet over menneskelig sinne, og må forstås på en helt annen måte.
Gud hater synd. Synden ødelegger skaperverket hans. Den ødelegger hans øyensten, som er oss. Derfor hater han synden, og han har utpekt en dag da han skal dømme alle mennesker (Apgj 17:31). Dette er vredens dag, når Gud skal uttømme sin vrede over alle som har gjort synd (Rom 2:5-10).
Bibelen sier at vi skal frykte Gud. Vi skal være redd for ham! Og Bibelen gir oss også all grunn til å være redd for ham. Har du fortalt en løgn, så er du en løgner. En synder som på vredens dag skal bli dømt til evig helvete. Har du tatt noe som ikke tilhører deg, uansett verdi, er du en tyv, med samme skjebne. Gud kommer til å dømme menneskene. Derfor er gudsfrykt å hate det onde (Ordspr 8:13). Å hate det som bringer oss i konflikt med Gud.
Guds hat er et rettferdig hat. Og i lys av Guds rettferdighet kommer leirkrukken fort på et annet spørsmål som er mye mer relevant:
«Jeg er ikke bedre enn de krukkene du knuste. Hvorfor har du ikke knust meg?»
Guds gudekompleks
Det er imidlertid ikke alle som kommer på de tankene. Ikke alle kan fordøye at Gud tar seg til rette og oppfører seg som om han skulle være Gud. At han viser godhet mot den han vil, og forherder den han vil (Rom 9:18). Ihvertfall ikke uten å konsultere med oss først.
Dette er selvfølgelig en menneskelig reaksjon, men en som faller på sin egen urimelighet. Skal vi, med vår menneskelige moralske standard, dømme ham som er opphavet til all moral? Skal vi belære Gud om hva det vil si å handle i samsvar med Guds natur?
Tviler du på at Gud er god, og at han elsker oss mer enn vi har mulighet til å forstå? Til tross for at vi gjorde det Gud hatet, så elsker han oss så høyt at han sendte sin eneste sønn til jorden for å sone for våre synder, slik at hver den som tror på ham ikke skal gå fortapt, men ha evig liv (Joh 3:16).
Jesu blod var prisen han betalte for å gjøre Guds nåde tilgjengelig for deg. Gud rettet sin rettferdige vrede imot seg selv, og betalte selv prisen for at du skulle gå fri. Slik kan nåde og rettferdighet sameksistere uten konflikt. Og slik kan du, til tross for din synd, sameksistere med Gud i all evighet.