I vår tid er det mange som spør: Hvordan skal vi få flere til å gå i kirken? Spørsmålet er blitt besvart på ulikt vis, men få av svarene har hatt basis i Bibelen.
Mange i Den norske kirke (DNK) tror i dag at det må en ny liturgi til for å trekke folk. Eller kanskje man må investere mer penger i reklame for kirken? DNK har brukt mange millioner av kroner på reklame for seg selv men det ser ut til å hjelpe lite.
Ved et kirkevalg for noen år siden spurte DNK: «Hva slags kirke ønsker du å ha?». Kanskje de heller burde spørre Gud hvilken kirke han ønsker? De brukte titusenvis av kroner på å stille spørsmålet i annonser, men hadde de spurt Gud hvilken kirke han ønsket, hadde de fått svaret helt gratis i Bibelen.
Andre kirkesamfunn har forsøkt seg med andre oppfinnsomme taktikker for å vokse. I USA vil mange fortelle deg at dersom du ønsker å få din menighet til å vokse, må du sende ut undersøkelser i nabolaget for å høre hva folk ønsker. Dersom de ønsker underholdning, må man gi dem underholdning.
Det du vinner dem med er det du vinner dem til
Problemene med en slik tankegang er derimot mange. For det første: Det du vinner dem med, er det du vinner dem til. Dersom man forsøker å få mange til å komme til menigheten ved å lokke dem med en spesiell musikkstil, underholdning, en morsom taler osv., er det dette folk vil komme for. Dersom man fjerner noe av dette, vil også mange slutte å komme.
Da vil de gå til nattklubber, konserter osv. som heller gir dem dette. Folk kommer ikke for å høre Guds Ord, og dermed er man selv med på å gi næring til feil motivasjon. Det virker som om man prøver å vinne verden med verden.
«Vokt din fot når du går til Guds hus! Kom dit for å høre!» (Predikantens bok 4:17)
Frelsen er av Gud alene
For det andre vitner slike kirkevekst-strategier om en manglende forståelse av Bibelens lære om gjenfødelse. Som kristne skal vi ikke forsøke å manipulere mennesker til å ta en beslutning. Jesus sier:
«Vinden blåser dit den vil. Du hører den suser, men du vet ikke hvor den kommer fra og hvor den farer hen. Slik er det med hver den som er født av Ånden.» (Joh 3:8)
Vi skal selvfølgelig befale mennesker til å omvende seg og tro (Apg 16:31; 17:30). Men som kristne vet vi at kraften til frelse ikke ligger i metodene, men heller i evangeliet (Rom 1:16). Mange kristne importerer ideer fra næringslivet når det kommer til menighetsvekst. Man ser at visse metoder funker i næringslivet, og dermed tenker man at det samme vil skape «suksess» for menigheten.
Vi ser derimot aldri at Jesus og apostlene tenkte på en slik måte. En slik tankegang vitner om at man ser for høyt på seg selv og sin egen rolle, men lavt på Gud. En tror at det er oss mennesker som virkelig kan skape veksten. Paulus sa derimot noe annet:
«Hva er da Apollos? Eller hva er Paulus? Tjenere som førte dere til troen, og det etter som Herren gav enhver. Jeg plantet, Apollos vannet, men Gud gav vekst. Derfor er de ikke noe, verken den som planter eller den som vanner, men bare Gud, som gir vekst. Den som planter og den som vanner er ett. Men enhver skal få lønn etter sitt eget arbeid. For vi er Guds medarbeidere. Dere er Guds åkerland, Guds bygning.» (1. Kor 3:5-9)
Ettersom Gud gir vekst, og Ånden blåser dit den vil, betyr det at vi skal være likegyldige? Måtte det aldri skje! Vi er derimot kalt til å plante og vanne. Vi er kalt til å være lys og salt (Matt 5:13-16) som Gud bruker for å frelse mennesker.
Men ettersom vi er overbevist fra Guds Ord om at frelsen er av Gud alene, bruker vi ikke alle slags ulike metoder for å få folk inn i menigheten. Vi bruker Guds metode, og det er å forkynne evangeliet (Mark 16:15) og å leve et liv som er verdig evangeliet (Fil 1:27).
«Du trenger aldri å annonsere for en brann. Alle kommer løpende når det er en brann. På samme vis, om kirken din er i brann, trenger du aldri å annonsere for den. Samfunnet vil allerede kjenne den.» – Leonard Ravenhill