Vi kan stole på løftene Gud har gitt oss. Men det er noen som stoler på løfter Gud slett ikke har gitt. Jeg kaller dette “å løfte på stolene” for det er nesten det samme, men likevel noe helt annet.
“Løftene kan ikke svikte” synger vi. Det vil si noen av oss synger, og noen nynner bare akkurat den strofen. For de er ikke lenger så sikre på om Guds løfter er til å stole på.
Lånte løfter
Blant dem er en søster jeg kjente som stadig la fram sin ufrelste og hjertesyke ektemann som forbønnsemne. Uansett hvor ille det så ut sto hun alltid fast i fullkommen tillit til Guds løfte i Apgj 16:31:
«Tro på Herren Jesus, så skal du og alle i ditt hus bli frelst.»
Det var ingen av oss som reflekterte noe særlig over at denne søsteren aldri hadde vært fangevokter i Filippi, og at dette løftet ikke var gitt på generelt grunnlag til alle troende.
Noen år senere, når mannen hennes døde uten noen tegn til å ha tatt imot frelse, så døde samtidig hennes tillit til Guds løfter. Ikke fordi Gud hadde sviktet, men fordi hun hadde lent seg på et løfte som ikke var hennes.
Det er nemlig ikke alt i Bibelen som er skrevet direkte til deg.
Mye er det, men ikke alt. Og å finne ut hva som gjelder deg krever ikke mer innsats enn å åpne Bibelen å lese versene i sammenheng.
Kan du for eksempel kreve 15 år ekstra levetid bare fordi kong Hiskia fikk det (2.Kg 20:6)?
Nei, som i fangevokterens tilfelle var dette et løfte gitt direkte til en enkelt person, og lignende løfter gis ikke til andre mennesker andre steder i Bibelen.
Makter du alt i Kristus som gjør deg sterk (Fil 4:13)?
Kanskje, hvis det du mener med “alt” er å være tilfreds i alle situasjoner Gud setter deg i. Det var nemlig det Paulus snakket om. Hvis du derimot snakker om atletiske prestasjoner eller andre ikke-relaterte sysler, så er du på tynn grunn.
Hva med løftet om at ingen ting kan skille oss fra Kristi kjærlighet (Rom 8:38-39)?
Om du er i Kristus, så er dette løftet absolutt til deg. Det var opprinnelig adressert til alle de kristne i Rom, og Bibelen er full av lignende løfter til andre troende. Vi har all grunn til å ta det til oss.
Langsiktige løfter
Når vi har forsikret oss om at et løfte virkelig er vårt lønner det seg å samtidig sjekke når det skal oppfylles.
Leser du for eksempel Jesaia 53:4-5 som et absolutt løfte om fullkommen helbredelse for alle kristne fra alle sykdommer som kan ramme oss?
“Sannelig, våre sykdommer tok han, våre smerter bar han. Vi tenkte: Han er rammet, slått av Gud og plaget. Men han ble såret for våre lovbrudd, knust for våre synder. Straffen lå på ham, vi fikk fred, ved hans sår ble vi helbredet.”
Det er ikke til å nekte for at både de som forkynner denne læren og deres tilhørere blir syke og dør i minst samme omfang som oss andre.
Jeg sier “minst”, fordi enkelte av dem også har kommet inn på den tanken at løftet om helbredelse kun gjelder dersom man ikke går til lege. Å gå til legen viser nemlig vantro. Og det skal godt gjøres om ikke disse trekker opp statistikken litt.
Om noen lurer på hva Bibelen sier om den saken, er det verdt å merke seg at Jesus ikke så seg forhindret av at kvinnen som rørte ved kappen hans hadde brukt alt hun eide på leger (Luk 8:43-48).
Nå er det helt riktig at sykdom hører inne under forbannelsen som skaperverket ble lagt under ved syndefallet. Og det er helt riktig at Jesu død reverserte denne forbannelsen.
Men det hører også med til historien at denne gjenoprettelsen ikke skjedde med umiddelbar virkning. Selv vi som har fått del i frelsen venter sammen med resten av skaperverket på den fulle og hele gjenopprettelsen (Rom 8:23).
Det er ikke dermed sagt at Gud ikke utfører mirakuløse helbredelser. Han gjør det. Noen ganger. Men han har ikke lovet å alltid gjøre det.
Og det finnes virkelig bedre måter å oppmuntre våre brødre og søstre på når de ligger på sitt dødsleie, enn å plante i dem tanker om at troen som de har basert sitt håp om frelse på ikke er god nok fordi Gud ellers ville ha helbredet dem.
Løgnaktige løfter
Det er enda en type løfter jeg gjerne vil snakke om. Det er løgnaktige løfter som falske lærere gir på Guds vegne. Løfter om en motytelse fra Gud til de som gir penger til tjenesten deres.
Det kan dreie seg om åndelige eller fysiske motytelser. De vanligste motytelsene som loves i denne moderne avlatshandelen er helbredelse, familiemedlemmers frelse, og penger.
Disse bibelveivende bondefangerne trives best som omreisende “evangelister”. Det er da de kan “profetere” med størst frimodighet og komme med de drøyeste løftene, og før noen har anledning til å stille dem til veggs har både de og kollekten forlengst reist til neste by.
I menighetssammenheng, når det er større risiko for at de må svare for det de har sagt, gjemmer de seg ofte bak vagere formuleringer, eller anekdoter av typen “Jeg hørte om en som følte seg ledet til å gi sin siste hundrelapp i kollekten, og når han kom hjem fant han en konvolutt full av penger i postkassa”
Vokt deg for predikanter som snakker mer om hva de kan gjøre for Gud med pengene dine enn om hva Jesus har gjort for deg. Disse er ikke Guds tjenere. Og det er kun på grunn av pengegaver fra godtroende kristne fjols at de kan fortsette med de endeløse pengeinnsamlingene sine. Ikke gjør deg medskyldig i deres ugjerninger.
Løftene kan ikke svikte
Vi har snakket mye om alt Gud ikke har lovet, men la meg nå minne deg om en ting han har lovet. At alle som har en levende tro på at Jesus Kristus døde for deres synder og sto opp igjen skal tilbringe evigheten i Himmelen med ham. Ikke la falske løfter tære på din tillit til dette løftet. For som sangen sier; det står evig fast.