Åpenbart selvfokus
«De øyeblikkene vi er mest lykkelige er de når vi glemmer nytelsen av vårt dyrebare selv og ikke har noe annet enn alt annet (Gud, våre neste, dyr, naturen og himmelen) i stedet.» – C.S. Lewis
Kan du kjenne deg igjen i dette? Hva er problemet når du bekymrer deg, blir redd, sint, irritert eller lei? Selvfokus. Når du fokuserer på deg selv, reagerer du ofte på en negativ måte dersom du ikke får viljen din. Dette er ikke til behag for Gud, og da opplever du heller ingen glede.
De mest deprimerte menneskene er ofte de mest selvsentrerte menneskene. Selvfokus gjør trist. Vi lever i en verden der menneskene er oppslukt i seg selv. «Fordi du fortjener det» er verdens motto.
«Selvet var aldri skapt for å tilfredsstille eller stole på seg selv.» – John Piper
De lykkeligste og mest frie menneskene er de som glemmer seg selv, og er helt oppslukt i noe som er verdt å være oppslukt i. Du er ikke verdt å være oppslukt i, men det er verdt å til Guds ære gi livet for andre. Dette er en av nøklene til glede:
«Når du får bort hvert åk iblant deg og lar være å peke fingrer og tale ondt, når du tar fram til den sultne det som du selv har lyst til, og metter den lidende sjel, da skal ditt lys opprinne i mørket, og din natt skal bli som midt på dagen.» (Jesaja 58:10-11)
Skjult selvfokus
En ting du kanskje ikke har tenkt på er at mange, tilsynelatende ydmyke mennesker, kan være selvfokuserte. Kristne som hele tiden går nedtynget på grunn av sin synd og snakker om sin elendighet, de er vel selve definisjonen på ydmykhet og “å glemme seg selv”!? Nei, det kan faktisk være helt motsatt. Jeg er redd at fokuset går i feil retning – nemlig innover i seg selv.
Ja, vi kan alle slite med synd, og det er riktig å sørge over sin synd, for Guds Ånd sørger dersom du synder (Ef 4:30). Men dersom dette er hovedfokuset dag etter dag, det som får prege og definere deg, hva tenker du da egentlig på? Deg selv. Du ser på dine egne synder og er oppslukt i deg selv.
Hva med å rette blikket på talsmannen i himmelen som er en soning for dine synder (1. Joh 2:1-2)? Hva med å tenke på at han har utslettet all din synd, i fortid og fremtid? Det er den største kilden til glede. Du flytter fokuset fra ditt eget liv til Han som er verdig all lovprisning, takk og ære!
Gleden ved å kjempe mot synd
Gud ønsker at du skal glede deg:
“Gled dere i Herren alltid! Igjen vil jeg si: Gled dere!” (Fil 4:4)
Det er derimot vanskelig å glede seg dersom du er oppslukt i deg selv. Det er likevel fullt mulig å glede seg og samtidig kjempe mot synd. For kampen mot synd handler i stor grad om å erkjenne at du selv døde sammen med Jesus på korset:
“Vi vet at vårt gamle menneske ble korsfestet med ham for at syndelegemet skulle bli tilintetgjort, så vi ikke lenger skulle være slaver under synden…Slik skal også dere regne dere som døde for synden men levende for Gud i Kristus Jesus.” (Rom 6:6, 11)
Du døde sammen med Jesus, og skal dermed også regne deg som død. En av nøklene i kampen mot synd er altså å glemme seg selv.
Tidligere så vi at det å glemme seg selv var en kilde til glede. Dermed vil også det å kjempe mot synd være noe du kan glede deg i, for kampen mot synd handler mye om å glemme seg selv! Det er altså ingen motsetning mellom det å glede seg og det å kjempe mot synd.
Paulus, som formante de kristne til å glede seg alltid, som var medarbeider på de kristnes glede (2. Kor 1:24), og selv levde et liv i glede, hadde helt glemt seg selv:
“Jeg er korsfestet med Kristus. Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det liv jeg nå lever i kjødet, det lever jeg i troen på Guds Sønn, han som elsket meg og ga seg selv for meg.” (Gal 2:19-20)
Har du glemt deg selv? Har du forstått at du døde sammen med Jesus? Er ditt liv preget av glede?