Aldri har det vært så mange løfter knyttet til evangeliet som det vi hører om i vår tid. Vel, det er egentlig ikke evangeliet som skaffer til veie alle disse løftene, men mennesket selv, skal vi tro flere kjente «kristenledere». Ifølge den kjente «pastoren» Joel Osteen kan hvem som helst virkeliggjøre alle sine drømmer ved sin iboende guddom, sin tro og ved sine ord. Listen er alltid den samme: helse, rikdom, suksess, lykke osv. «Alle er født til jordisk storhet», «Du var født til å være en vinner!», «Gud vil gi deg det ditt hjerte begjærer» (Osteen, 2007), og listen fortsetter.
La meg gjøre det klart med det samme. Dette er ikke kristendom, dette er ikke evangeliet og dette er ikke Guds løfter. Nei, dette er djevelens løfter til alle dem som velger å følge systemene til falske lærere som Joel Osteen, Bill Johnson, Kenneth Copeland, Creflo Dollar, Benny Hinn og Joyce Meyer.
Mens disse «name it and claim it»-forkynnerne lover deg jordisk lykke og hva det ellers måtte være ditt hjerte begjærer, lover Guds ord oss noe helt annet.
Først og fremst lærer Guds ord oss at menneskets hjerte er mer svikefullt enn noe annet (Jer 17:9). I Bibelen er det uomvendte hjerte synonymt med menneskets syndenatur eller kjød, og kjødets attrå er fiendskap mot Gud (Rom 8:7). Vi finner mange lister som beskriver det naturlige menneskets begjær. Pengekjærlighet er en av de tingene som går igjen. Likevel er dette gjerne på toppen av listen til mange av «forkynnerne» jeg har nevnt.
Det å bli godt likt, ha et suksessfullt liv, det å bli stor og selv være en vinner i alle faser, er også noe som går igjen. Tittelen til den bestselgende boken til Joel Osteen oppsummerer det ganske godt: «Ditt beste liv er nå». Men hva sier Guds ord? Finner vi løfter om jordisk velstand og storhet i Bibelen?
«Da sa Jesus til disiplene: Om noen vil komme etter meg, da må han fornekte seg selv, ta sitt kors opp og følge meg. For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det.» (Matt 16:24-25).
Hva sier Jesus her? Hva mener han med å fornekte seg selv? Det greske ordet som her er oversatt «fornekte» (aparnēsasthō) betyr ganske enkelt å fornekte fullstendig eller sterkt fornekte. Det er altså ikke noe plass til deg og ditt, for kjødets eller hjertes lyst. Ønsker du deg et vellykket liv, penger, annerkjennelse og oppfylte drømmer, da er ikke Jesu etterfølgelse noe for deg.
Når Jesus sier at vi må ta vårt kors opp, så er dette en invitasjon til et liv i lidelse og selvfornektelse. Jesus visste godt hvilken skjebne som ventet ham på korset, og nå forventer han at vi også tar del i hans lidelsesvei. «Men», sier du, «vi blir jo formanet til alltid å glede oss. Hvordan kan dette holdes sammen dersom det er slik at en kristen er kalt til å lide?»
Det er ikke rart om vi får slike spørsmål når de bestselgende «kristne» bøkene forteller oss at vårt beste liv er nå, og lover oss alt av materiell velstand og jordisk lykke. Men den fullkomne gleden vi formanes til å ha har ingenting å gjøre med vårt liv her og nå. Jo, visst kan vi glede oss over familie, venner, turer i skogen og hva det måtte være, men en kristen kan aldri finne fullkommen glede i dette når han eller hun befinner seg i en verden som står stikk i strid med alt som er hellig og rent.
Nei, gleden ligger i selve målet. Hør Paulus’ ord:
«Men er vi barn, da er vi også arvinger. Vi er Guds medarvinger, så sant vi lider med ham, for at vi også skal herliggjøres med ham. For jeg er overbevist om at den nåværende tids lidelser ikke er noe å regne mot den herlighet som skal åpenbares på oss.» (Rom 8:17-18).
For Paulus lå gleden i det som skulle komme, ikke det som var. Han måtte holde ut store lidelser for evangeliets skyld. Han erfarte hva Jesus tidligere hadde sagt til sine disiplene i Jerusalem: «En tjener er ikke større enn sin herre. Har de forfulgt meg, så vil de også forfølge dere.» (Joh 15:20), og utenfor Kapernaum like før han sender ut de tolv: «Og dere skal bli hatet av alle for mitt navns skyld. Men den som holder ut til enden skal bli frelst.» (Matt 10:22).
Lidelsesveien er den eneste veien å gå for å nå himmelmålet. Ja, dette er den smale vei som Jesus taler om, og få er det som vandrer på den. Men lidelsesveien er også en gave. Det er en vei Gud aktivt bruker for å lede og forme deg. Ikke se på denne veien som en plage, men alltid se på den som en velsignelse du har fått av nåde. Slik så også Paulus det: «… idet dere har fått nåde, ikke bare å tro på Kristus, men også å lide for ham.» (Fil 1:29).
Ett av stikkordene ovenfor var nåde. Det er viktig å huske at denne veien aldri kan bli en vei du bygger selv. Det er heller ikke ved din styrke du vandrer på den. Til sin arvtager Timoteus skriver Paulus: «Skam deg derfor ikke ved vår Herres vitnesbyrd eller ved meg, hans fange, men lid ondt sammen med for evangeliet, i Guds kraft!» (2Tim 1:8).
I Paulus’ andre brev til Timoteus sitter han igjen fengslet i Rom. Tiden preges av fryktelige forfølgelser under keiser Nero etter den store brannen i Rom (64 e.Kr), og Paulus vet at han lever sine siste dager (2Tim 4:6). Likevel gleder han seg og priser Gud for dette. Han gleder seg over evangeliets fremgang og priser Gud for det som venter ham etter døden: «Herren skal fri meg fra all ond gjerning, og frelse meg inn i sitt himmelske rike. Han være æren i all evighet! Amen.» (2Tim 4:18).
Som vi har sett er ikke Guds løfter til oss fylt med jordisk fremgang og goder. Nei, hovedsakelig tegner han ut en vei for oss i lidelse. Likevel skal vi få glede oss og prise Herren. Dette skyldes hovedsakelig den siste av det dobbelte løfte Gud har til sine pilegrimsvandrere.
For var det ikke noe mål ved vår lidelsesgang så var alt sammen unyttig. Jeg har hørt mennesker si at de ville levd som kristne selv om det ikke var noe som ventet dem på den andre siden av graven. Kan det tenkes at de ikke vandrer på denne veien? Paulus sa det slik: «Har vi bare i dette liv satt vårt håp til Kristus, da er vi de ynkverdigste av alle mennesker.» (1Kor 15:19).
Men det er ikke slik at vi ikke har noe mye større i vente. Allerede i neste vers skriver Paulus: «Men nå er Kristus oppstått fra de døde og er blitt førstegrøden av dem som er sovnet inn.» Tenk at vi skal få lov til å vandre på en vei som fører oss hjem til Gud i herlighet! Bak alt dette vi må utstå for Kristi skyld finnes det et hjem som er gjort i stand for de som fra før verdens grunnvoll ble lagt har fått sine navn nedskrevet i livets bok. Der skal vi ikke lenger bære et kors, men en krone.
Kjære leser, du som befinner deg midt i lidelsen. Det venter deg noe som er så mye større og så mye bedre enn det som er nå. Ja, den nåværende tids lidelser er ikke noe å regne mot den herlighet som skal åpenbares på deg. Er du en av dem som har sitt navn nedskrevet i livets bok så har du alt det beste i vente.
Om du skulle komme til å lese dette, du som søker å finne ditt liv, du som ønsker ditt beste liv nå. Jeg kan bare be deg gjøre en ting: Vend om og tro evangeliet! Be Gud om tilgivelse for at du har aktet hans vei ringere enn verdens og velstandens vei. Ta så opp ditt kors og følg ham! Du kommer aldri i evighet til å angre!