I følge Colton Burpo er Den Hellige Ånd blålig, og mennesker i Himmelen har vinger. Kan dette virkelig være guddommelig åpenbaring? Himmelen er på ordentlig, men er boken?
En regnbuehest?
Boken om Colton Burpo, en liten gutt som besøkte himmelen og kom tilbake igjen, har siden den kom ut i 2010 vært en bestselger i den kristne verden. Både pastorer og lekfolk har anbefalt denne og lignende bøker i det vide og det brede, også her i Norge.
Fire år gammel var Colton i en ulykke, og boken handler om en opplevelse han hadde da han lå på sykesengen. I månedene som fulgte begynte gutten å fortelle faren om hva han hadde sett og opplevd.
Som troende er vi enige om at Himmelen finnes, men har vi grunn til å tro en gutt som blant annet sier at Den Hellige Ånd er ”kind of blue”, at mennesker får vinger i Himmelen og at Jesus har en regnbuehest? Dette er langt fra den ærefrykt man ser Jesaja, Stefanus og Johannes hadde i sine himmelsyn.
Mens Bibelens fortellinger om syner av Himmelen fokuserer på Guds herlighet synes moderne åpenbaringer å fiksere på morsomme og menneskelige saker. Hvorfor stilles det ikke flere spørsmål ved bøker som hevder å fortelle om denne type nye åpenbaringer?
Noen klargjørende spørsmål
1. Kan ikke Gud ta folk til Himmelen som Han vil?
Så klart kan Han det. Men det er verdt å merke seg at ingen av de bibelske forfatterne lå bedøvet på sykesengen da Gud gav dem syner.
2. Hvorfor skulle Gud ta Colton til Himmelen for så å sende ham tilbake?
Colton forteller at Jesus sa at han måtte dra tilbake. I et intervju sier Colton at før han dør “igjen”, vil han fortelle flest mulig om opplevelsen hans, for å kunne ta dem med seg til Himmelen. Dette er også svaret man får av de fleste andre med slike historier. Dette er jo en fin tanke.
Men da jeg leste dette kom jeg til å tenke på historien om den rike mannen og Lasarus i Lukas kapittel 16. Den rike mannen vil at Lasarus skal dra tilbake til livet for å fortelle familien hans om hvor virkelig livet etter døden er:
”Han (den rike mannen) sa: ‘… Men hvis noen kommer tilbake fra de døde, vil de omvende seg.’ Man han (Abraham) sa til ham: ‘Hvis de ikke hører på Moses og profetene, så vil de heller ikke bli overbevist selv om en sto opp fra de døde’.” – Luk. 16,30-31.
Det vil ikke si at folk ikke vil høre på historien, men at den ikke vil føre dem til omvendelse om ikke Guds budbringere gjorde det. Er ikke det samme sant i dag? Ville Gud gå imot sitt eget ord?
3. Hvor mye fortalte Paulus om opplevelsen han beskriver i 2. Korinterbrev 12,1-4?
Svaret er enkelt; svært lite. Han skriver:
”Jeg vet at han (Paulus) ble rykket inn i Paradis og hørte ord som ikke kan uttales, slike ord som det ikke er tillatt for et menneske å tale.” – 2. Kor. 12,4.
Tross Paulus’ ord har denne type bøker tatt den evangeliske verden med storm. Burde ikke det få oss til å tenke?
4. Var det noen som hadde en nær-døden-opplevelse i Bibelen, så var det Lasarus, bror til Maria og Marta. Han var faktisk død i fire dager. Hvorfor finner vi likevel ikke et ord i Bibelen om hva han opplevde?
Det er grunn til å tro at han enten ikke hadde noe å fortelle, eller at han, som Paulus, ikke hadde lov til å fortelle noe. Om det var meningen at slike historier skulle fortelles, ville ikke Gud inkludert slikt i sitt perfekte Ord?
Noen vil kanskje hevde at apostelen Johannes fortalte alt om sin opplevelse av Himmelen i Bibelens siste bok. Men selv ikke han, forfatter av Åpenbaringen, fikk fortelle om alt han opplevde (Åp. 10,4). Johannes var en av få mennesker som Gud brukte til å skrive sitt Ord. Dette verket er ufeilbarlig, og kan ikke sammenlignes med en bedøvet fireårings fortelling.
Det store problemet
Problemet med bøker som hevder å inneha ny åpenbaring fra Gud er at de undergraver Bibelens autoritet og funksjon. Burde ikke dette i seg selv være nok til å styre unna slike bøker?
Vi bør tenke oss om før vi omfavner fortellinger som gir seg ut for å være fra Gud. Her er noen få spørsmål det kan være lurt å stille seg:
- Stemmer innholdet overens med Bibelen?
- Går forfatteren utover det som er åpenbart i Bibelen?
- Hva er forfatterens motivasjon for å skrive dette?
- Peker historien på Jesus og Ordet, eller på opplevelser?
Er Bibelen nok?
Vi kan være uenige om nær-døden-historier er sanne eller ikke. Men som bibeltroende kristne må vi prioritere. Velger vi å bruke tiden på åpenbaringer uten hold, eller på Guds inspirerte ord?
Av Skriften vet vi at Himmelen er vårt hjem (Fil. 3,20). Vi vet at der venter det oss en uforgjengelig arv, som selv englene lengter etter å få se (1. Pet. 1,3-5. 12). Vi vet at vår trengsel her på jorden er lett og kun varer en kort stund (2. Kor. 4,17), og at døden er en vinning (Fil. 1,21). Salmisten forteller oss at hos Herren er det glede i overflod og evig fryd (Salme 16,11)! Av Johannes Åpenbaring vet vi at Gud skal tørke bort hver tåre, og at verken sorg eller gråt eller smerte skal være mer (Åp. 20,4)!
Bibelen er garantert nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning og til opplæring i rettferdighet (2. Tim. 3,15-17). Hvilke bøker eller nye åpenbaringer kan måle seg med det? Hvorfor skulle vi trenge noe mer?