Idet vi skriver 2014 på kalenderen finnes det knapt noe mer kontroversielt det går an å si enn at menn og kvinner er forskjellige.
Ikke kontroversielt i den forstand at noen bestrider at det er sant. Det har bare blitt allment akseptert at det ikke er lov å si det.
Vi er oppmuntret av alle de positive reaksjonene vi har fått etter at vi publiserte Asbjørns artikkel “Myter om kvinnen” forrige uke. Spesielt fra unge kvinner som har frigjort seg fra feminismens kvinnefiendtlige holdninger og er stolte av å være de Gud har skapt dem til.
Men vi var fullstendig klare over at vi også ville få kritikk fra de som hadde forventet at vi i Omvendt skulle stille oss pent inn i rekken av teologiske rosabloggere og bare publisere verbale selfies av oss selv ikledt siste mote av synspunkter, kledelig aksentuert av bibelvrengende bortforklaringer av hva teksten faktisk sier.
Men trenger verden enda en blogg som løper i flokk for å opprettholde en politisk korrekt status quo?
En status quo som forakter femininitet og forteller kvinner at de er dårligere enn menn?
Feministene roper høyt om kvinneforakt når noen sier at kvinner og menn har forskjellige roller, men hvem er det egentlig som hater kvinner?
Er det kvinneforakt når vi sier at Gud skapte kvinnen forskjellig fra mannen med vilje, og at hennes femininitet åpenbarer en del av Guds bilde som ikke kan sees i mannen?
«Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, som mann og kvinne skapte han dem.» (1Mos 1:27)
Eller er det kvinneforakt når vi sier at samspillet mellom kvinner og menn i deres forskjellige roller åpenbarer selve essensen i Jesu kjærlighet til menigheten?
«Derfor skal mannen forlate far og mor og holde fast ved sin kvinne, og de to skal være én kropp. Dette er et stort mysterium; jeg tenker på Kristus og kirken.» (Ef 5:31-32)
Er det vi som forakter kvinnen, eller er det feministene? De som sier at femininitet er en ulempe, og at kvinner kan være like verdifulle som menn bare i den grad de tenker og handler som menn?
Det er ikke vi kristne som retter anklagende pekefingere mot kvinner som velger å investere tid i barna sine framfor å visne bort bak et skrivebord. Som forfekter at kvinner ikke skal oppdra barn med mindre det skjer i en institusjon der barna tilhører andre og hun får utskrevet en lønnslipp med skattetrekk som bevis på at arbeidet hun gjør har verdi, både for henne selv og samfunnet som helhet.
Det er ikke vi kristne som kler av kvinner og stiller de fram til offenltig forlystelse under dekke av kvinnefrigjøring. Free the nipple? Seriøst?
Det er ikke vi kristne som arbeider for å avvikle ekteskapet og familieenheten, som er den konteksten som i alle tider har gitt kvinner sosial sikkerhet og meningsfylt arbeid samt generell trygghet og harmoni for seg selv og resten av familien. En trygghet og harmoni som forplanter seg videre til hele samfunnet.
Det er ikke vi kristne som hater kvinner, fordi det ikke er vi som hater Gud og alt som åpenbarer ham.
Så kvinner, ikke skam dere for å være kvinner. Det er slik Gud har skapt dere, og dere er verdifulle, uansett hva feministene sier.