Maks to eller tre på neste bønnemøte?
Hvor ofte har vi ikke alle hørt de kjente ordene ”der hvor to eller tre er samlet i mitt navn, er Jeg midt iblant dem” for å innlede et bønnemøte og oppmuntre de få fremmøtte? En ting skal være sant, det er meget oppmuntrende ord, men spør du meg så er det ikke oppmuntrende å tenke på de ordene når jeg sitter alene på rommet og ber hvis det handler om når Jesus er tilstede på et bønnemøte. Der er jeg bare meg, og ikke engang to eller tre samlet.
Men, oppmuntrende eller ei, spørsmålet er ikke hva jeg syns er oppmuntrende, men hva Jesus egentlig mente da han sa det.
Mange vet nok at de kjente ordene er fra Matt 18:20, men færre er det som forstår (eller vil forstå) konteksten de står i. Som dere vet, det viktigste vi kan lære fra et avsnitt, er Guds intensjon bak det avsnittet og ikke vår mening. Hva annet kan være interessant?
Problemet med å tolke Matt 18:20 til å gjelde et vanlig bønnemøte er at det er helt fjernt fra konteksten. Jesus drøftet ikke bønn i kapittel 18. Jesus underviser om den barnlige likheten man skal ha som troende. I v.15-20 lærer han disiplene om måten man skal behandle en uomvendt bror på mens de påfølgende versene (21-35) forteller oss om holdningen vår mot en bror som synder.
Menighets-hva-for-noe?
Menighetstukt – et ord som får folk flest sine følelser i sving. Et konsept som er livsviktig for Guds menighet, men nesten totalt fraværende i norske menigheter. Allikevel er det vanskelig å unngå å se det når man leser gjennom NT (1.Kor 5:3-5, 2.Tess 3:14, 1 Tim 1:20, 5:19-20). Jesus er i Matt. 18 veldig tydelig på at menighetstukt er en befaling.
Hvis din bror synder mot deg er du kalt av Kristus til å konfrontere din bror på tomannshånd (Matt 18:15ff). Hører han på deg og omvender seg så har du vunnet din bror. Hvis ikke, ta med en eller to til. De vil fungere som vitner når du konfronterer din uomvendte bror igjen. Ikke vitner som trenger å ha vært tilstede mens din bror syndet, men vitner som påser at det er en god og kjærlig konfrontasjon. La oss si at din bror ikke omvender seg, da skal du, med dine vitner, si det til menigheten.
Menigheten er altså ikke de to eller tre som er samlet, men en større flokk troende. Det er nok enklest da at man sier det til eldsterådet slik at de kan si til menigheten at herr og fru slik og slik (cf. 1. Kor 5:4-5) lever i uomvendt synd. Menigheten plikter da å gå i møte med den uomvendte i håp om at han skal omvende seg. Samtidig som at hele menigheten konfronterer synden, så skal man også fjerne seg fra fellesskapet med den broren dersom han ikke omvender seg (2. Tess 3:14). Hvis det ikke lykkes, så skal han regnes som en hedning og en toller. Og når vi regner han som det, så vil det allerede ha vært slik i himmelen, han er bundet til sin synd (Matt 18:18).
Den Allvitende vet best
Nå skal det sies at dette ikke er gøy. Trives du med tanken på det så er det noe galt. Tanken på å skulle irettesette en bror for første gang er en ting, men for andre gang, og i tillegg ta med en eller to vitner er ikke det folk flest ønsker å gjøre. Kan du tenke deg noe mindre trivelig? Det kan resultere i uvennskap, baktalelser, sinne og andre kjødelige gjerninger. Men hva vil Jesus at vi skal gjøre? Nettopp det. Jesus forstår, best av alle, hvordan vi har det. Og nettopp av den grunn er det han sier disse velkjente ordene i Matt 18:19-20.
Han lover oss at hva som helst vi ber om, skal han gjøre. Dette må selvfølgelig også sees i konteksten. ”… i mitt navn”, er det navnet og den viljen vi er samlet i. Før en konfrontasjon av en uomvendt synder samles vi og blir enige om hva som skal konfronteres, og vi ber Gud om visdom til å gjøre det rett. Jesus lover her at når vi samles etter hans vilje for å konfrontere en bror som ikke vil omvende seg fra sin synd, og ber om visdom og kjærlighet, så er Jesus midt oppi det og vi skal få det vi ber om. Da er vi samlet i Jesu navn og ber etter Hans vilje. Vi kan da vite at Jesus støtter det og står bak det. Det er trøstens ord, at Jesus er på det «bønnemøte»!
Tilbake til bønnemøtet
”Men Kristian, er det ikke godt å vite det uansett, at Jesus er midt iblant oss?”
Jo, klart det er det, men hva så? Hvis det ikke er det Jesus ønsker å fortelle oss med dette avsnittet, så er det likegyldig for meg. Og når sant skal sies så er jeg mer enn tilfreds nok med Jesu egne ord i Matt 6: ”Men når du ber, skal du gå inn i rommet ditt og lukke døren og be til din Far som er i det skjulte. Og din Far, som ser i det skjulte, skal lønne deg.”
Og sannelig kjære bror og søster, tror du ikke Gud, vår omsorgsfulle Far, universets enehersker og skaper, den Allvitende og Allmektige som ser og hører alt, ser og hører oss også når vi er to eller tre samlet også?
PS. En liten fotnote tilslutt bare. Jeg er enig i at den vanlige tolkningen av Matt 18:19-20 er en god måte å artikulere en sannhet på, bare at det i beste fall er en sekundærapplikasjon av versene.