En uforgjengelig krans

En uforgjengelig krans

22. august, 2014 av

Toppidrett som bilde

Av mange bibelske forfattere blir toppidretten, spesielt da løp, brukt som en inspirasjonskilde for livet som troende. De taler om å følge reglene (2. Tim 2:5), om utholdenhet (Åp 14:12), om å legge fra seg unødvendig bagasje (Heb 12:1), og om målet en løper mot (Fil 3:14).

Paulus har ikke sans for slappe folk. For hva gagner vel lathet? I 1. Korinterbrev 9:24-27 skriver han:

Vet dere ikke at alle de som deltar i et kappløp, er med og løper, men bare én får seiersprisen? Løp da slik at dere kan få den! Og hver den som deltar i kappløpet, forsaker alt annet. De gjør det for å oppnå en forgjengelig krans, men vi gjør det for en uforgjengelig. Derfor løper jeg, ikke i usikkerhet. Jeg kjemper ikke som en som slår ut i løse luften. Men jeg legger tvang på min kropp og holder den i trelldom, slik at jeg som har forkynt for andre, ikke selv skal bli forkastet.

Paulus ser ikke noe poeng ved å delta i et løp uten å prøve å vinne seiersprisen. Når han sammenligner livet som kristen med et løp, tenker han ikke på en gymklasse som skal ta idrettsmerket, eller ungdom med en hobby. Paulus beskriver toppidrettsutøvere, som forsaker alt annet for å oppnå førsteplassen.

Tving din kropp

Om jeg bestemte meg for å delta i et maraton om et halvt år med håp om å nå førsteplassen, hadde livet mitt forandret seg drastisk. Ikke mer sjokolade på hverdager. Trening hver dag, ofte harde økter. Ingen dårlige unnskyldninger. Fast døgnrytme og sunne måltider. Man legger tvang på sin kropp for å vinne.

Dette er innstillingen Gud vil at vi skal ha: Å forsake alt annet. Det handler ikke om å isolere seg ifra resten av menneskeheten eller å aldri gjøre annet enn å lese Bibelen. Men som troende oppfordrer Paulus oss til å legge tvang på våre kropper, for å kunne gjøre det vi innerst inne vet er best for oss selv: Å bli i Guds vilje.

Det betyr at vi leser i Guds Ord også når vi ikke føler for det. Det betyr at vi kneler og ber til vår Herre hver eneste dag, selv om (og kanskje nettopp fordi) vi er trøtte og slitne. Akkurat som en idrettsutøver passer seg for søtsaker, holder vi lystene våre i bånd. Fristelser ser godt ut i øyeblikket, men om vi gir etter for suget ofrer vi det som er mye bedre, og som varer evig.

Gå for seier!

Når vi gir etter for synden, kan det være fordi vi ikke satser alt på seier. Vi tviler på at vi noen gang kommer til å vinne den prisen vi er lovet, og slår oss derfor til ro med syndens midlertidige glede. Når vi derimot stoler på at Gud vil holde sitt løfte om en evig arv (1. Pet 1:3-5), er det lettere å si nei til fristelser.  Som Paulus skal vi ikke løpe i usikkerhet, men i visshet om at den som holder ut til enden, skal bli frelst (Matt 24:13)! Gå for seier; stol på Guds trofasthet i kampen (1. Kor 10:13)!