Igjen og igjen ser vi at det kommer ekstrem-karismatiske bølger over Norge. Det som er typisk med disse bevegelsene er at de forfekter det syn at det aldri er Guds vilje at vi skal være syke eller ha dårlig råd. Helse og velstand er for alle kristne. I senere tid har disse idéene særlig kommet fra Bethel Church Redding. Vi skal i denne artikkelen se på om Gud alltid vil helbrede.
Helbredelse – en del av sonofferet?
Mange såkalte herlighetspredikanter (eng: prosperity preachers) forkynner at Jesu sonoffer på korset ikke kun bar bort vår synd (Joh 2:29; Heb 10:10-12), men også bar bort våre sykdommer. Her brukes Jesaja 53:4f og 1. Pet 2:24 som bevis.
Mange kristne kan bli overivrige når de hører folk forfekte et slikt syn og avvise hele tanken om helbredelse i sonofferet blankt. Det er faktisk sant som herlighetsteologer sier at helbredelse er en del av sonofferet. Jesus bar bort vår synd på korset; synd forårsaker død og sykdom (Rom 5; 6:23; 1. Mos 1-3); siden Jesus sonet for vår synd på korset så må syndens virkninger (sykdom og død) også ha blitt tatt hånd om. Med andre ord kan vi konkludere med at sykdom og død også er inkludert i sonofferet.
Helbredelse – en garanti?
Men det er likevel et faktum at kristne blir syke i denne verden – hvordan skal vi som kristne forholde oss til det? Er det et resultat av vantro eller synd i den enkelte kristnes liv? Før jeg sier noe mer må jeg slå knallhardt fast at Gud helbreder fremdeles mennesker idag, men jeg tror ikke Han gjør det alltid. Hele skaperverket og våre kropper er fremdeles underlagt syndefallets konsekvenser; noe som gjør sykdom og død til en realitet i denne verden (Rom 8:18-25).
La oss se hvordan Guds Ord forholder seg til kristne som ikke blir helbredet:
«Trofimos lot jeg bli igjen i Miletos fordi han ble syk.» (2. Tim 4:20b)
«Drikk ikke lenger bare vann, men bruk også litt vin for magen og fordi du så ofte er syk.» (1. Tim 5:23)
Dette er en veldig annerledes holdning enn den vi ser hos herlighetsteologer. Herlighetsteologer påstår at Gud har lovet at kristne alltid skal bli helbredet i denne verden, hvis ikke er det noe galt med det mennesket som ikke blir helbredet. Kanskje det er mangel på tro eller synd som sperrer. Noen vil til og med si at man skal kaste bort medisinene sine fordi det er en vantro handling å bruke dem.
Men hva sier Paulus til Timoteus? Bruk medisin! Paulus oppfordrer med andre ord til en vantro handling ifølge disse sjarlatanene. Hvis herlighetspredikantene hadde rett burde heller apostelen ha sagt: «Kast bort vinflaska, ditt vantro svin! Hvorfor har du ikke motatt helbredelse? Du må bare proklamere at sykdommen er vekk i Jesu navn!»
Nei! Han sa ikke det. Du må velge, hvem vil du tro på? Apostelen Paulus? Eller Bill Johnson? Paulus sammeligner oss med «leirkrukker» i 2. Kor 4:7. En leirkrukke er noe som er skjørt; noe som lett kan bli ødelagt. Apostelen sier at våre kropper er slik. De er skjøre. Svake. Skrøpelige. Ynkelige.
Hvis helbredelse var en garanti for alle kristne i denne verden tror du ikke Paulus ville sagt det til Timoteus og Trofimus? Burde han ikke da ha irettesatt dem for ikke å ha blitt helbredet?
Det er klart utifra Skriften at Gud noen ganger tillater (Job 2:1-7) og forårsaker sykdom (5. Mos 32:39; 1. Sam 5:6,9,12; 2. Sam 12:15). Bill Johnson er en vranglærer som lærer imot Guds Ord på dette, og mange andre, punkt.
«Leirkrukker»
Et av poengene til Paulus i 2. Kor 4:1-5:5 er at selvom vi åndelig sett er født på ny («kjødet», hva det nå er, er der likevel fremdeles, noe som gjør at synd vil være en realitet i en kristens liv helt fram til herliggjørelsen) av en krafthandling som er minst like kraftig som skapelsesakten i første Mosebok kapittel én (4:6), så er vi fremdeles underlagt syndfallets kropp. Den blir syk av og til, eller den kan endog være kronisk syk, og er dødelig.
Når Jesus kommer igjen skal vi få en åndelig kropp (1. Kor 15:35-55) og en herliggjort kropp (Fil 3:21). Da vil vi aldri ha en eneste hodepine; ikke en eneste magepine, og slettes ikke kreft. Våre kropper vil da aldri mer bli syke (Åp 22:2-3).
Men inntil da så har vi, til tross for hva en del forkynner, «denne skatten i leirkrukker.»
Og denne skatten er budskapet om evangeliet; la oss forkynne det med glød – inntil Herren kommer.