Det er noe rent og majestetisk med klassisk musikk. Denne pianisten spiller ikke bare på pianoet, men også på meg. Hjernemassasje. Nyt for sjelen (meg om det). Jeg liker stykket og utførelsen svært godt, og jeg takker Gud som gir oss alt godt. Samtidig byr ikke denne verden bare på harmoni og vakre toner …
I skaperverket kan vi se, høre, smake og føle det guddommelige, det gode. Det er som om vi kan skimte inn i Eden; inn i en verden uten synd og ondskap, uten kaos og ødeleggelse.
At noen kan gjøre det kunststykke å slå på pianotangentene slik at jeg føler en tilfredsstillelse og glede (rettet mot Gud) er en del av det å være skapt i Guds bilde. Det er en måte Gud åpenbarer sin herlighet på gjennom det skapte.
For hvorfor skulle lyder, eller smaken av et måltid være godt? Er det ikke bare lyder, er det ikke bare forskjellige smaker? Takk Gud for at vi kan nyte mat og musikk, men hvorfor? Hva er det med et fint maleri som gjør det fint?
Det er det som er igjen av gudsbildet i oss som gjør at vi kan glede oss og smake Guds godhet. Menneskets kreativitet og kjærlighet, hva er det om ikke drypp av det guddommelige? Så slik får vi en forsmak av Paradiset. Blant annet slik vekker Gud vår lyst til omvendelse og til samfunn med Livets Høvding – Den evige Konge.
Solnedgangens fantastiske kunststykke vekker begeistring og ærefrykt hos oss. Det er Gud som åpenbarer sin herlighet. Det enestående synet av en himmel i mange farger skal skape abstinenser hos oss – abstinenser etter Gud og fellesskap. Trangen til å dele det gode og til å leve i øyeblikket blir manet frem av Guds herlighet gjennom skaperverkets mange under.
Men vi får bare glimt av utopia. Det er noe som forstyrrer signalet. Den samme kreativiteten som får mennesker til å skape brukes også til å ødelegge. De personene som ble forenet i kjærlighet, går fra hverandre i frustrasjon og intoleranse. De som en gang skapte et idyllisk familiebilde som prydet veggen, gjorde idyllen til et fjernt minne med sin egoisme. Slik at bildet nå vekker vonde følelser.
Mennesket som skapte pianoet skapte også Holocaust. Mennesket som kan skape den vakreste harmoni med tangentene, kan også skape den mest grusomme disharmoni. Mennesket som ble opphøyet over dyrene av Gud, gjorde seg selv til gud og sank under dyrenes standard.
Smaken av himmelen på jord blir fort nyansert av helvetes forsmak. Samtidig som jeg ser en vakkert malt solnedgang, ser jeg under himmelen noen som lider. Og på samme måte som Guds godhet i skapelsen skal få oss til å snu og vende oss til Ham av beundring, så skal fornemmelsen av helvetes bitre flammer få oss til å avsky synden og vår fortapte tilstand, og løpe til Livet.
Gjennom skaperverket skapes tilbedelse. På grunn av syndefallet skapes sorg. Vi får smake både Guds godhet og vår egen ondskap. Ja, for det er vår ondskap. Ikke bare de andre sin. Vi er alle smittet av syndeviruset. Et virus som fordømmer oss. Et virus vi ikke vil gi opp. For motgiften til epidemien er at vi akkurat må gi opp. Vårt hjerte ønsker synd, og vi ser ikke at den vi omfavner så kjært nettopp er et døden i forkledning. Derfor vil vi ikke gi synden fra oss, selv om den ødelegger oss og bringer Guds rettmessige dom over oss.
Jesus Kristus er vårt eneste håp for å vende tilbake til Gud. Han har bygget en bro mellom syndens verden og Paradis. Gjennom Ham kan vi nyte de gode gavene, men også få fellesskap med de gode gavers giver som overgår gavene. Gjennom han kan vi fris fra fortapelsen, og det blir med forsmaken av den. Samtidig kan våre smaksløker se fremover med stor forventning! Da dette pianostykket som jeg liker bare er en svak refleksjon av Guds godhet. Og hans harmoniske evangelium og natur vil til evig tid være guddommelig musikk til alle de troendes glede og tilbedelse.
En har sagt: “Det nærmeste syndere kommer himmelen er det gode på denne jord, mens det nærmeste troende kommer helvete er det onde på denne jord.”