Som kjent så sier Jesus «På fruktene deres skal dere kjenne dem. …» (Mt. 7:16, 20). Tidligere i år pågikk det en debatt i avisen Dagen om menigheten Bethel i Redding, California og pastoren der Bill Johnson.
Det er ikke sikkert du har hørt om Bethel eller Bill Johnson men veldig mange menigheter i Norge (og ellers) er inspirert av dem, og man finner bøkene til Johnson overalt. Selv om du ikke har hørt om akkurat Bethel eller Johnson så vil du kanskje kjenne igjen de dårlige fruktene fra ditt kristne miljø, og dermed kan du få utbytte av å lese dette likevel.
I debatten som var refererte mange til «fantastiske frukter» av Johnsons tjeneste. De nevner mirakler, engasjement for «Jesus», og forandrede mennesker. Dette kan selvfølgelig være veldig bra, men det er ikke i seg selv tilstrekkelig.
La meg forklare hva jeg mener. I nyreligiøse retninger opplever folk mange tegn og mirakler, betyr det at frukten er god? Når det kommer til engasjement for sin tro er mormonerne flinkere enn de fleste kristne og i USA har de prosentvis større vekst enn kristendommen. Er det gode frukter? Mirakler, engasjement og tilstrømning av mennesker avgjør ikke nødvendigvis hva som er god frukt. For uten det sentrale i kristentroen er dette bare villfarelse. Som vi vet finnes det mange evangelier, mange «Jesuser», mange ånder og mange «… falske profeter» skal stå fram og gjøre store tegn og under (Mt.24:24); men det er bare ett sant evangelium og én sann Kristus.
Jeg mener at dette treet i Redding produserer forførende, og ikke fantastisk, frukt. For noen høres dette tullete ut, men jeg vil likevel be dere om å lytte til min oppriktige bekymring når jeg nå i dette og de to neste innleggene prøver å avsløre forførelsen.
Bibelforringelse-frukten
Ordet «forringelse» betyr at noe forandres til det verre. Bibelen blir selvfølgelig ikke forandret med tiden, men menneskers holdninger til boken varierer etter hva som blir lært.
Selvfølgelig bekrefter Bethel-bevegelsen klassisk kristen lære om at hele Bibelen er Guds ord og at den er vår rettesnor, men i praksis blir Bibelen ofte forsømt og misbrukt. Gjerne fordi en har direkte kontakt med «Ånden» og hører Guds stemme i dag.
Dette viser Johnson blant annet i sin kreative nytolkning av Rom. 10:17 i boken Når himmelen inntar jorden: «‘Så kommer da troen av det budskapet en hører.’ Det står ikke at den kommer av å ha hørt. Det er det lyttende hjerte i presens, som er klar for himmelens trosinnskudd.» (s. 54). Konteksten i Rom. 10 viser at «budskapet» er det uforanderlige evangeliet, mens Johnson bruker det for å forsvare nye åpenbaringer.
I tillegg til å åpne for nye ting så anbefales det, som i nyreligiøsiteten, å søke inn i seg selv: «Den Hellige Ånd lever i min ånd. Det er stedet for fellesskap med Gud. Når vi lærer å motta fra vår ånd, lærer vi hvordan vi kan bli ledet av Ånden.» (s.51).
Videre sier han: «Ingen ved sine fulle fem ville hevde at alt som står i Bibelen er skrevet for oss i dag. Men å antyde at mer skal bli tillagt, får likevel mange til å bli bekymret. Slutt å bekymre deg, ellers går du glipp av det som kommer!» (s. 151).
Så mens han på i teorien holder fast på Bibelen, slipper han samtidig Bibelen i praksis når han åpner opp for:
– å gå utover Ordet
– at Gud vil gi oss en ny esoterisk forståelse av Ordet
– å se bort i fra konteksten til bibelversene han bruker.
Dette fører til en forringelse av folks holdning til Bibelen. Denne dårlige frukten vil prege dem som hører på talene, leser bøkene, går i menigheten og/eller på skolen til Bethel.
Elsker du Jesus så elsker du hans ord
Jesus sier at de som elsker ham holder hans bud og at sanne disipler blir i Hans ord (Joh. 14:21-24; 8:31). I miljøer der Johnson har en høy stjerne er det mye fokus på “Ånden”, men da er det meget merkelig at det er så lite fokus på læren og budene i Bibelen som er Åndens ord til oss.
Det er faktisk latterlig at de som hevder å ha så mye “Ånd” og kjærlighet ikke bryr seg med å holde Hans ord og gi akt på det; men kommer med tonnevis av falske profetier og falsk lære. I stedet for å lede mennesker dypt inn i Guds livgivende og opprivende ord så fører de mennesker inn i egne tanker og behagelige drømmer som de kaller Guds ord.
Alle sanne vekkelser bringer Guds folk tilbake til Guds ord, fordi troen har blitt overgitt en gang for alle av de sanne apostlene (1. Kor. 4:6; Jud. 3). Falske bevegelser er kjent for å ta oss til «det nye», komme med positive “profetier” og sette erfaringer over Ordet. Holdningen som forfektes av Johnson er det som Guds Ord sier kan føre folk vill (2. Kor. 11; Ordspr. 14:15; Ef. 4:14f; Hebr. 5:13f).