Når evangeliet ikke forkynnes og Guds ord ikke holders frem som det burde hvorfor er det så få som reagerer og så mange som applauderer Bethel-bevegelsen? Hvorfor er det så få som kjenner fruktens dårlige smak?
Jeg tror det er flere grunner til det, og jeg vil foreslå noen her:
1) Det har samlet seg støv på Biblene våre
Kjennskapen til Gud gjennom hans ord er generelt dårlig i dag. Det kommer gjerne av at Bibelen ikke virkelig blir aktet som Guds ord (!), eller at man tenker at Guds Ord er å finne andre steder enn i Bibelen; og derfor blir ikke den så spesiell.
Vi søker ikke til Guds Ord for svar, rettledning, definisjoner, osv, men til andre kilder. Bibelens bud og befalinger blir sett på som trivielle forslag, i beste tilfelle. Ofte går man til sin intuisjon og hva som føles rett for å bestemme seg i livets mange spørsmål. Som syndige mennesker formet av et samfunn som elsker synd burde kristne vite bedre enn å sette seg selv som øverste instans.
2) Vi søker innover, når vi burde søke oppover
«Hvorfor bruke Bibelen når man kan ha direktekontakt med Gud?» var det en som spurte meg retorisk. Spesielt i det karismatiske miljøet, men også ellers, er tanken om å høre «Guds stemme» svært fremtredende. Mange synes det er mye mer spennende enn Guds stemme i Bibelen. (Jeg sier ikke at det trenger å være feil å “høre Guds stemme”. Det kommer an på hva som ligger i uttrykket.)
Bill Johnson er en mann for denne tiden når han anbefaler oss å søke inn i oss selv og gå utover Bibelen.
«Når vi lærer å motta fra vår ånd, lærer vi hvordan vi kan bli ledet av Ånden.»
«Ingen ved sine fulle fem ville hevde at alt som står i Bibelen er skrevet for oss i dag. Men å antyde at mer skal bli tillagt, får likevel mange til å bli bekymret. Slutt å bekymre deg, ellers går du glipp av det som kommer!»
3) Vi tror at læren er tørr, mens den egentlig er en kilde til liv
Denne overfladiske holdningen til Guds Ord leder naturligvis til usikkerhet og/eller manglende fokus på bibelsk lære.
Når vi ikke gir nøye akt på læren, og all teologien vår er basert på begreper som «kjærligheten» eller «Jesus» så er det ikke rart at vi ledes inn i en usunn økumenikk. I Bergen, som i resten av verden, inngår protestanter allianser med katolikker. Nå nylig fridde pave Frans til Kenneth Copeland og trosbevegelsen. Samtidig ser man en fellesreligiøs bevegelse der såkalte kristne ber sammen med muslimer, jøder, hinduer, nyreligiøse osv.
I denne post-reformatoriske, relativistiske og økumeniske tiden er det kanskje ikke rart at folk er ukritiske til det Bill Johnson sier?
4) Vi fjerner kritisk sans, i stedet for å våke og vokte
Den ukritiske holdningen er kanskje spesielt sterk i karismatiske kretser hvor en ofte blir opplært til å fjerne kritisk sans (i alle fall med tanke på det som skjer i deres eget miljø).
En begrunnelse som spesielt fremholdes er at man ikke må begrense Gud. Derfor kan i teorien alt være fra Gud. Uansett hvor støtende oppførsel eller lære så kan man ikke stoppe det i fare for at man begrenser Gud.
Feilernæring kan være livsfarlig, og når man blir hjernevasket til å fjerne kritisk sans åpner man opp for døden. Derfor er det Bibelen formaner oss om og om igjen til å våke, be, kjempe og motsi dem som som kommer med annen lære.
5) Vi har som oftest noe å lære
Det skal også nevnes at folk ser sanne bibelske aspekter i denne bevegelsen som beklageligvis ofte mangler hos mer tradisjonelle kristne forsamlinger.
Jeg skjønner godt at man kan bli imponert over følelsene, tilsynelatende mirakler og kjærligheten i dette miljøet. Spesielt hvis man kommer fra et livløst «kristent» miljø der det ikke er noen begeistring, kjærlighet og lite eller ingen forkynnelse om det kristne livet.
6) Illevarslende symptomer
Mangelen på bibelfokus, bibeltroskap og bibelsk praksis kan være symptomer på at en ikke er født på ny (1. Joh. 4:6). Jeg frykter at dette er hovedårsaken til at Bethel-bevegelsen omfavnes.
Gud sier at hans disipler vil bli i Hans Ord og følge Hans bud (Joh. 8 og 14), mens de falske kristne ikke vil tåle Hans lære, men søke nye lærere med andre lærdommer (2.Tim. 3-4).
Vi bedriver selvskading når vi hører på «profeter» og «stemmer» i stedet for Guds sikre ord. Vi bedriver selvskading når vi forkynner herlighetsteologi i stedet for det bibelske evangeliet med tale om synd, kors og omvendelse. La oss ikke være et ekko av de falske profetene som bare profeterer fred og sier at Gud har behag i mennesker som lever i synd (Jer. 6:13-14, Mal. 2:17). La oss stå fast på det sikre grunnfjellet – Jesu ord (Mt. 7:24) – og forkynne derfra.
Det grunnleggende
Det grunnleggende spørsmålet er: Hvordan forholder vi oss til Bibelen – Guds ord (våkn opp, det er Guds ord!) – og Hans evangelium?
Alle sanne bevegelser bringer Guds folk tilbake til Guds ord og det rene evangeliet. Fordi troen har blitt overgitt en gang for alle av de sanne apostlene (1. Kor. 4:6; Jud. 3). Falske bevegelser er kjent for å ta oss til «det nye». Holdningen som forfektes av Bethel og Johnson er det som Guds Ord sier kan føre folk vill (2. Kor. 11; Ordspr. 14:15; Ef. 4:14f).