Mange av oss opplever av og til en slags tomhetsfølelse. Denne kan komme på ulike dager, også når solen skinner og omstendighetene egentlig er gode. Hvorfor skjer dette? Og hva kan vi gjøre for å unngå denne følelsen?
Dette er spørsmål jeg har lurt på i lang tid, men det var ikke før jeg leste Tom Permans glimrende bok om produktivitet, What’s Best Next, jeg fant et godt svar.
Jeg skal ikke hevde at dette svaret nødvendigvis trenger å være dekkende for alle slags typer tomhetsfølelser, men dette kan trolig hjelpe veldig mange. Perman, som tidligere har jobbet for John Pipers nettside Desiring God, forklarer hvorfor denne følelsen oppstår:
«Den dypere årsaken er at vi føler oss utilfredse når det er et gap mellom hva som er mest viktig for oss og hvordan vi faktisk bruker vår tid.
Du er tilfreds med dagen din når det er samsvar mellom det du verdsetter og hvordan du bruker tiden din. På den andre siden, når det du gjør og utretter i løpet av dagen for det meste er noe annet enn det som virkelig betyr noe, føler du deg tom. Ikke fordi du ikke fikk gjort mye – i mange tilfeller fikk du gjort mye – men fordi det du gjorde ikke var det du verdsatte»
Legg merke til dette: «Du er tilfreds med dagen din når det er samsvar mellom det du verdsetter og hvordan du bruker tiden din». Her ligger svaret som virkelig kan hjelpe oss. Perman skriver med den antakelsen at de som leser det er frelst, og verdsetter det som er rett å verdsette. Så dermed må vi først finne ut hva vi skal sette høyt.
Hvordan skal vi finne ut hva vi skal verdsette? Jo, det finner vi i Guds Ord. Dersom vi forsøker å finne denne meningen andre steder, oppnår vi ikke annet enn tomhet. Det gir ingen sann glede. Du er derimot tilfreds med dagen din dersom du verdsetter det rette, og bruker tiden din på det.
Hva kan vi så verdsette? La oss se på noen eksempler:
- Bibelske motiv: Kjærlighet, rettferdighet, gi ære til Gud osv.
- Bibelske handlinger: Gjøre godt mot andre, be, ærlig arbeid, gi penger til Guds rike, osv.
- Bibelsk snakk: Å snakke på en måte som oppbygger andre og som ikke er tomt osv.
Dersom du setter dette, og alt annet Bibelen verdsetter, høyt i ditt liv, er du på vei til et meningsfullt liv som igjen skaper en følelse av mening, altså det motsatte av tomhet.
Men det hjelper selvsagt ikke bare å sette høyt det som Bibelen setter høyt. Dersom du har alle disse gode verdiene i bunn og vet hva som er det gode, men ikke handler etter det, hjelper det deg lite. Du må altså handle etter det.
Fra generelle til spesifikk mål
Mange kristne har trolig disse verdiene i bunn, og vet at Guds vilje for deres liv er det gode (Ord 16:20), mens synden stjeler glede (Salme 51:5-6, 14). Likevel kan vi nok kjenne på en tomhetsfølelse selv om vi har forsøkt å leve etter alt Guds Ord sier, og omvendt oss fra all bevisst synd.
Da er det viktig å være klar over at Gud har en plan for hver enkelt av våre liv. Han har spesielle gjerninger han vil at vi skal utføre:
«For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.» (Ef 2:10).”
Samtidig har også Gud gitt hver enkelt av oss forskjellige nådegaver til å tjene med (Rom 12:6-8). Alle skal altså ikke gjør alt det samme.
En følelse av mening kommer ikke bare ved å generelt sett leve etter Guds Ord, men av å leve spesifikt etter det Gud har kalt deg til. Du må selv, ved å finne Guds spesifikke vilje for ditt liv, finne noe som virkelig er verdt å leve for. Du må leve for evigheten,og for han som har frelst deg (Fil 1:21; 3:20). Men hva spesifikt betyr det for livet ditt?
Det er tusenvis av verdifulle ting der ute å leve for, og alle kan ikke gjøre alt. Men ved å fokusere spesielt på en eller noen få ting kan du, ved Guds nåde, utrette svært mye for evigheten.
For Paulus betydde det å bokstavelig talt gi livet sitt for å forkynne evangeliet til hedningene slik at tusenvis ble frelst, i tillegg til å lære dem opp i Guds vilje for deres liv.
For William Wilberforce betydde det å gi livet sitt for å få en slutt på slavehandelen, noe han også lyktes med. For George Müller betydde det, i tillegg til å forkynne Guds ord, å hjelpe tusenvis av fattige barn, ved hjelp av et utrolig bønneliv.
Så hva har du tenkt å gi livet ditt for? Du kan selvsagt bare svare: «Gud», men hva betyr egentlig det? Dersom det du lever for blir for generelt, står du i fare for å ha et uklart mål som ikke vil hjelpe deg i ditt daglige liv. Du vil da ikke ha en klar idé om hva du skal bruke dagene dine til, og tomhetsfølelsen oppstår lett.
Du trenger å leve for noe større enn deg selv. Du trenger å leve for noe som du aldri vil angre på. Når du ligger på dødsleiet, hva ønsker du da at du har oppnådd i dette livet? Forhåpentligvis noe helt konkret, mer enn bare å ha levd et moralsk liv, jobbet og hatt det kjekt. Det du er kalt av Gud til å helt konkret utrette i dette livet er trolig noe du selv kjenner deg dratt til.
Det finnes tilfeller da kristne kan bli kalt av Gud til å gjøre ting de ikke har lyst til (som for eksempel profeten Jona, og reformatoren Calvin, som motvillig returnerte til Geneve), men det er naturlig at dersom Gud kaller deg til noe, er dette noe du både har evner og lyst til.
Du har ikke lyst til å kaste bort livet ditt. Ved å sette deg selv et klart mål, noe konkret du vil bruke mye av livet ditt på, og deretter leve for dette målet, vil du leve et meningsfullt liv. Alt for mange kristne går i dag rundt uten noe mål og mening. Det virker ikke som de vet hva de lever for. De bruker livet sitt på å jobbe, få familie og gå på møter, men utretter lite konkret.
Generelle kall: Du kan leve for evigheten ved et normalt liv
Dette konkrete du er kalt til å leve for, trenger likevel ikke nødvendigvis å være ekstremt «radikalt». Mange kristne sliter dessverre med dårlig samvittighet fordi de ikke har reist til Afrika og gjort noe helt ekstraordinært. Men de gode nyhetene er at du kan leve for noe konkret og meningsfullt som får konsekvenser for evigheten der du er nå.
Forskjellen mellom et menneske som lever et meningsfullt liv og en som ikke gjør det er ikke nødvendigvis bare de ytre tingene de gjør, men det kan være vel så mye motivet bak. En mann kan ha hatt en vanlig jobb og familie og kastet bort livet sitt. En annen kan også ha hatt dette, men levd for evigheten. Spørsmålene blir: Hvordan levde en på jobb og i ens egen familie? Hva ønsket en å oppnå? Hvordan ønsket en å påvirke mennesker?
Spesifikke kall
De fleste har generelle og viktige kall som jobb og familie der vi skal leve for evigheten. I tillegg har nok også de fleste et spesielt kall til tjeneste utenom dette. Dette kan for eksempel være å be, gi, hjelpe i menigheten, disippelgjøre andre, besøke eldre og ensomme, evangelisere og snakke med innvandrere osv.
Har du enda ikke funnet den ene, eller de få tingene du skal leve for? Da anbefaler jeg deg å be Gud om å vise deg det. Tenk selv over hva du ønsker å bruke livet ditt på og hvor du best kan bruke dine evner for Guds rike. Gud har gitt deg evner, uansett hvordan du føler deg. Gud forventer at du bruker dem.
Det er mennesker som må bli frelst, ufødte barn som må reddes, mennesker som sliter psykisk, fattige over hele verden, umodne kristne som trenger å bli rettledet og nedtrykte som trenger å bli oppmuntret.
Så hva venter du på?