Uskyldig blod
I 1660 i England, ble en mor og en bror hengt for å ha drept sin sønn og bror, William Harris. Det var etter tilståelse fra tjeneren hans, John Perry. Et par år senere, dukker Harris opp og forteller at han var blitt kidnappet og solgt som slave. En historie man i utgangspunktet ikke villet trodd på, men som uansett er et bevis på at han i hvert fall ikke ble drept av sin mor og bror.
Det er også en trist historie som vi aldri ønsker at skal gjenta seg. To mennesker, uskyldige i anklagene, blir dømt og hengt.
Ikke helt ulikt Jesus, vår frelser. Forskjellen er at da Jesus ble dømt så hadde han aldri syndet, mens disse to hadde. Jesus var uskyldig i alt, mens disse to hadde syndet mot Gud på andre måter og, selv om det høres hardt ut, fikk på en måte en rettferdig straff. Syndens lønn er døden. Jesus sin dom var 100% urettferdig da den uskyldige som aldri hadde syndet ble behandlet som den skyldige og dømt til døden.
La oss se litt på hva Skriften sier om Jesus og den urettferdige dommen han fikk . Jødene, som anklaget Jesus, brøt ikke bare gammeltestamentlig lov, men også andre lover og forskrifter.
De hadde tre grunnleggende prinsipper de skulle følge ved en rettssak:
- Rettssaken skulle være offentlig,
- anklagde hadde rett til å forsvare seg selv med vitner, og
- det måtte være minimum to eller tre vitner som vitnet imot for å få vedkommende dømt.
Som vi skal se så ble samtlige av de lovene brutt i tillegg til en hel del andre.
“Rettssaken”
Jesus ble ført bundet til Annas hus, en av de jødiske lederne, midt på natten etter å ha bedt i Getsemane. Legg merke til at dette er hjemme hos Annas, i forgården hans og ikke i templet der det skulle ha vært. Det er heller ikke offentlig, slik det skulle vært. Og i stedet for å anklage Jesus med noen spesifikke anklager, så spør Annas han spørsmål under det første avhøret. Spørsmål om hans lære og hans disipler i håp om at Jesus skal si noe som er verdig å bli dømt for, da Annas følgelig ikke har noe på Ham. Jesus svarer at han har gjort alt i offentlighet, og aldri sagt noe i skjul. ”Spør de som har hørt meg. ” En persons vitnesbyrd er heller ikke nok til å få en person dømt ifølge 5. Mos 19:15.
Annas blir stum, stemningen antageligvis veldig spent, og en av tjenerne til Annas fiker til Jesus og “spør” anklagede: “Svarer du øverstepresten slik?” Da sier Jesus at hvis han har gjort noe galt så må de si det, og hvis ikke, ”hvorfor slår du meg da?” Jesus vil ha rettferdighet, også i rettsaken. Vi ville nok, i likhet med Paulus da han ble slått av øverstepresten, heller ha svart ”Gud vil slå deg, du hvitkalkede vegg!” (Apg 23:3)
En tilfeldig samling av masse mennesker
Så blir Jesus ført til Kaifas, der alle øversteprestene, de eldste og de skriftlærde allerede er samlet, midt på natta. Og her er det mye ulovlig på gang.
I 5. Mos 19:16-19 leser vi at et vitne som avlegger falskt vitnesbyrd skal straffes med den straffen som personen han anklager ville ha fått. Og her er det fullt av motstridende anklager som ikke straffes. Øversteprestene og de andre var så besatt av å få validert den ønskede dommen de allerede hadde avsagt at de ikke var interessert i rettferdighet.
Det står at mange vitnet falskt imot ham, men de fant ingen grunn til dødsdom og at vitnesbyrdene ikke stemte overens. Så kom det noen som forvrengte Jesu egne ord ”ødelegg dette templet, og på tre dager skal jeg reise det opp”, men heller ikke deres anklager samstemte.
Kaifas gir seg ikke og befaler Jesus under ed å si om han ”er Kristus, Guds Sønn!”
Jesus svarte omtrent det som Kaifas håpte på nemlig at ”det er som du sa”.
På Jesu sin bekjennelse, uten andre vitnesbyrd imot Ham, så flerrer Kaifas klærne sine og sier at Jesus fortjener døden. De andre rundt samstemmer med konklusjonen.
Jødene og Pilatus
Tidlig på morgenen tropper en haug med jøder og Jesus opp foran Pilatus. Jødene, av frykt for å bli seremonielt urene, går ikke inn i Pilatus sitt hus (legg merke til at de allerede neste dag, etter at Jesus er død, buser inn til Pilatus og fremlegger sin sak der da – Matt 27:62). Pilatus sender han videre til Herodes som igjen sender han tilbake til Pilatus. Interessant nok, så ser vi at Pilatus gjentar igjen og igjen at han ikke finner noe skyld hos Jesus (Joh 18:38, Luk 23:14-15.22, Matt 27:24), mens han samtidig gir etter for jødenes press og overgir ham til å piskes og korsfestes. Det er også verdt å nevne at Herodes heller ikke fant noe skyld hos ham (Luk 23:15)
For å være sikker på at en dødsdømt forbryter var trygg, så hadde jødene det slik at de alltid måtte la det gå en hel dag fra dommen ble satt til straffen ble utført. Det var for å være sikre på at ikke noen bevis var glemt eller gjemt. I dette tilfelle så ble det helt oversett.
Dommen
Kujonen Pilatus, som ikke hadde ryggrad nok til å stå for det som han visste var rett, vasket hendene sine og sa at han ikke ville ha noe med denne rettferdige manns blod å gjøre. Det er omtrent som om høyesterettdommer skulle si til deg at ”jeg vet du er uskyldig, men samma det, alle vil ha deg drept”. Lite forstod Pilatus, om at han som nå dømte Jesus, en dag skal komme til å bli dømt av Jesus, og da vil ikke rene hender hjelpe noe.
Hele korsfestelsen og rettssakene rundt den er et hån mot alt som heter rettferdighet. Flere ting enn det som er nevnt kan nevnes, men poenget kommer klart frem. Jødene hadde bestemt på forhånd at de ville at Jesus skulle dø og de gjorde alt i sin makt for å få det til. Pilatus er mer redd for å miste sin egen jobb enn å spare et rettferdig menneskes liv, og overgir ham til korsfestelse.
Det eneste mennesket som i full forstand er uskyldig blir dømt som en lovbryter. Han hadde ingen til å forsvare seg. Misunnelse og hat førte Jesus til korset, ikke en ugjerning. Og der, på korset, skulle Jesus lide ved menneskers hender. Med tornekrone og piskeslag, stokker og spytt. Guds rene og rettferdige lam skulle ofres, en gang for alle.
Det usynlige
Og kjære venn, disse skildringene er de vi kan se, nemlig at blodet rant. Men når sant skal sies, hvis det er alt du har, så har du ingenting. Jesus led under menneskers hender, og lidelsen var ekte. Men det er mange martyrer som har gått igjennom verre fysisk lidelse enn Jesus.
Jesus sin lidelse for vår synd var det Gud som stod bak. Guds vrede skulle uttømmes, og Jesus var syndebukken. ”Og det var etter Herrens velbehag å knuse Ham”. (Jes 53:10)
I min neste artikkel skal vi se mer på dette og hvordan verdens mest urettferdige dom egentlig er verdens mest rettferdige dom også.