Vi er pålagt å forkynne ordet, med både tukt og trøst, uten å legge til side de sannhetene folk helst ikke vil høre.
«Så sant som han kommer og oppretter sitt rike, pålegger jeg deg for Guds og Jesu Kristi ansikt, han som skal dømme levende og døde: Forkynn Ordet, stå klar i tide og utide, vis til rette, tal til tukt og tal til trøst, med all tålmodighet og iherdig undervisning! For det skal komme en tid da folk ikke lenger tåler den sunne lære, men skaffer seg den ene læreren etter den andre, slik de selv finner for godt. For de vil ha det som klør i øret.» (2.Tim 4:1-3)
Problemet er at vi lever i et samfunn der alle har lov å tro på hva de vil, så lenge de ikke hevder at det er sant. Det er altså helt greit at vi er kristne, så lenge vi er snille, underkuede kristne som ikke sier noen imot, ikke forkynner evangeliet, og har Bibelen vår pent og forsvarlig pakket inn i bobleplast, sånn at alle skarpe kanter er polstret.
Bibelen kaller oss også til å være vennlige, men ikke en slik vennlighet, som går på bekostning av kraften i evangeliet. Det skal smake salt av ordene våre også:
«La alt dere sier, være vennlig, og la det ha salt og kraft, så dere vet hvordan dere skal svare hver enkelt.» (Kol 4:6)
Ordets sverd
Vi gjør oss altså klare til å gå ut i krigen ved å pakke inn sverdet vårt i bobleplast. Guds ord er skarpere enn noe tveegget sverd, men det gjør ikke noe, for vi har slipt det ned og pakket det inn så ingen skulle skjære seg på det. Vi har ødelagt vårt eget våpen.
Jeg sier ikke at vi skal legge prestisje i å fornærme flest mulig, slik jeg og mange med meg har gjort i vår åndelige ungdom, når kunnskapen vokste raskere enn ydmykheten.
Men la oss holde oss for gode til å sensurere Gud, og forsøke å skjerme de som han fornærmer. La oss fjerne all polstring, og slipe sverdene våre opp igjen.
Men hva om folk blir sure?
Ja, det en helt naturlig reaksjon når noen skjærer i deg.
«For Guds ord er levende og virkekraftig og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom til det kløver sjel og ånd, marg og bein, og dømmer hjertets tanker og planer.» (Hebr 4:12)
Hvis jeg hadde prøvd å kappe av deg armen og du bare hadde sagt: «Det er sikkert fint for deg med sverd og sånt, men jeg tror ikke noe på de greiene og det er ikke noe for meg», så ville jeg synes det var litt merkelig.
På samme måte vil du merke at når du forkynner Guds ord, så blir mange provoserte. De vil vite hva du innbiller deg som kommer her og skjærer i dem med sverdet ditt.
Og ikke alle er like mottagelige når du forklarer dem at du bare prøver å drepe dem litt.
De vet ikke at for å bli født på nytt, så må det gamle mennesket dø. Mange mennesker, og blant dem mange som bekjenner seg som kristne, kommer i kjærlighetens navn til å legge deg for hat. Det må du tåle. Det er bedre enn at du skal forkynne et utvannet evangelium som gir falsk trygghet og leder mennesker til helvete.
«Han sa til disiplene sine: «Det er ikke til å unngå at forførelser kommer, men ve den som de kommer fra! Det ville være bedre for ham å bli kastet i havet med en møllestein om halsen enn at han skulle lokke en av disse små til fall.» (Luk 17:1-2)
Utvannet evangelium
Du vil nok bli godt likt dersom du vanner ut evangeliet og bare forteller folk det de vil høre. Men du vil også være ansvarlig for at mennesker går til helvete. Jeg har kastet bort for mye tid på å gå rundt og være redd for å tråkke folk på tærne. Jeg vil ikke vanne ut evangeliet mer.
Tror du at du ved å vanne ut evangeliet gjør det mer fristrende for ufrelste? Det blir som å tro at Møllers Tran med appelsinsmak skal utkonkurrere Solo. Det kommer ikke til å skje. Evangeliet, i likhet med tran, er ikke laget med tanke på at det skal smake godt. Det er laget med tanke på at det skal gjøre godt. Så min oppfordring til deg blir å la det gjøre jobben sin i fred.