I dag vil jeg dele et utdrag fra Martin Luthers bok “Om den trellbundne vilje”. Jeg har oversatt en seksjon ifra en engelsk oversettelse som tar utgangspunkt i den versjonen Filip Melanchton publiserte rett etter Luthers død i 1546. Siden dette er en oversettelse av en oversettelse så må dere ta visse forbehold og være meg nådig.
I introduksjonen til Siraks bok sier Jesus ben Sira noe som er sant angående oversettelser og dermed passende i denne sammenheng:
“Jeg ber dere derfor å lese med velvilje og oppmerksomhet og å bære over med meg dersom jeg til tross for iherdig arbeid med oversettelsen ikke har truffet den rette meningen med enkelte uttrykk.”
Hvis du skulle ønske å lese mer fra “Om den trellbundne vilje” så kan den lastes ned her. Den finnes også på norsk i Lønning og Rasmussens “Martin Luther. Verker i utvalg, bind IV” (Jeg ble gjort oppmerksom på at den også kan leses på norsk på nettet her).
Om “Om den trellbunde vilje”
Luther mente at “Om den trellbundne vilje” var et av hans viktigste verk. Han sa i et brev til en venn som ville samle skriftene hans at han (Luther) heller ville se bøkene sine ødelagt, enn samlet og publisert. Bortsett fra “Om den trellbundne vilje” og hans katekisme, de kunne bli tatt vare på. Så denne boka og dette utdraget er noe Luther sannsynligvis stod for helt til sin død.
“Om den trellbundne vilje” er Luthers motsvar til kristenhumanisten Erasmus og hans bok “Om den frie vilje”. Debatten handlet i hovedsak om fri vilje og predestinasjon, men følgende utdrag handler om Guds Ord og dets effekt. Luther var ikke en mann som polstret sitt sverd.
Hvorfor dele dette utdraget?
Hovedsakelig tre grunner:
- Kirkehistorie kan være spennende og inneholder mye verdifull lærdom.
- Luther er en interessant type som har forandret verden og som vi står i takknemlighetsgjeld til. Dette utdraget vil gjøre deg litt kjent med ham.
- Mye av det han skrev er like relevant i dag som på 1500-tallet. Siden vi befinner oss i en tid som ligner den før-protestantiske tiden når det kommer til forførelse og falsk kristendom. Sola Scriptura og sola fide (Skriften alene og troen alene) holdes i praksis av svært få i Norge.
Utdrag
Seksjon 19 – Men du [Erasmus] sier disse tingene fordi du enten ikke leser eller ikke observerer at verden konstant blir satt i opprør på grunn av Guds ord. Og der erklærer Kristus åpenlyst: «Jeg kom ikke (sier Han) for å sende fred men sverd.» (Matt. 10:34.) Og i Lukas «Jeg kom for å kaste ild på jorden.» (Luk. 12:49). Og Paulus, (2. Kor. 6:5) «under opprør,». Og Profeten vitner rikelig om det samme i den andre salmen. Han erklærer at nasjonene er i opprør, folkeslagene bruser, kongene reiser seg og fyrstene legger planer mot Herren og Hans Kristus. Som om han sa at massene, det høye, rikdom, makt, visdom, rettferdighet, og hva enn som er stort i verden, setter seg mot Guds ord.
Se i Apostelgjerningene på hva som skjedde med verden bare på grunn av Paulus’ ord (uten å si noe om de andre apostlene). Se hvordan han alene kaster jøder og hedninger inn i oppstyr. Eller som fiendene selv uttrykker det «snur verden opp-ned» (Apg. 17:6). Kong Akab klager over at Israels kongeriket ble kastet inn i opprør under Elia. (1. Kong. 18:17). Var det ikke opprør under de andre profetene også? Mens de alle enten ble drept med en gang eller steinet til døden. Og Israel blir bortført til Assyria, og Juda til Babylon! Var alt dette fred? Verden og dens gud (2. Kor. 4:4) kan ikke og vil ikke tåle Ordet til den sanne Gud. Og den sanne Gud kan ikke og vil ikke være stille. Når disse to Gudene derfor er i krig med hverandre, hva kan det bli i verden om ikke opprør?
Å ønske å stilne disse opprørene er derfor intet annet enn å ønske å hindre og fjerne Guds Ord. For Guds Ord, hvor enn det kommer, kommer for å forandre og fornye verden. Og til og med hedenske skribenter vitner om at forandring ikke kan finne sted uten oppstyr, opprør og heller ikke uten blodsutgytelse. Det tilhører derfor kristne, å forvente og utholde disse tingene med et tålmodig sinn. Som Kristus sier, «Når dere hører om krig og rykter om krig, bli ikke redde, for disse tingene må først skje, men ennå er ikke enden kommet.» (Matt. 24:6). Og hadde jeg ikke sett disse opprørene så ville jeg si at Guds Ord ikke var i verden. Men nå når jeg ser dem fryder jeg meg av hjertet og jeg frykter dem ikke. Jeg er overbevist om at pavens kongerike med alle dets etterfølgere vil falle til jorden. Fordi det er spesielt mot det riket at Guds ord, som nå iler, er rettet.
Jeg skjønner virkelig, min venn Erasmus, at du klager i mange bøker over disse opprørene, og over tapet av fred og samhold. Du prøver med mange midler å finne en kur, og (som jeg heller mot å tro) med gode intensjoner. Men denne gikt-foten ler av dine doktorhender. For her, som du i sannhet sier så, seiler du mot tidevannet; nei, du slukker ild med halm. Slutt med klagingen, slutt med legetjenesten! Dette opprøret fortsetter, og blir holdt gående fra oven. Og det vil ikke stoppe før det gjør alle Ordets fiender til støv i gatene. Jeg er trist over at det er nødvendig å undervise slik en stor teolog som deg i disse tingene. Du er som en disippel når du burde være en lærer for andre.
Din ypperlige oppfatning, om at noen sykdommer kan bli båret med mindre smerte enn hvis de skulle bli kurert, gjelder her. En oppfatning som du ikke bruker på riktig måte. Kall heller disse opprørene, oppstyret, forstyrrelsene, oppvigleriet, uenighetene, krigene, og alle andre ting av samme sort for sykdom. På grunn av Guds Ord kommer disse sykdommene, slik at verden blir ristet og kastet hit og dit. Disse midlertidige tingene blir båret med mindre smerte enn inngrodde og onde vaner. Fordi inngrodde og onde vaner ødelegger alle sjeler hvis de ikke blir forandret ved Guds Ord. Og ved at Ordet blir tatt vekk så tar man også evig godhet, Gud, Kristus og Ånden vekk.
Men hvor mye bedre er det ikke å miste hele verden enn å miste Gud, verdens skaper? Han kan skape utallige verdener igjen, og Han er bedre enn uendelig med verdener? For hva er midlertidige ting når en sammenligner det med evige? Derfor skal denne spedalskheten med midlertidige ting heller bæres enn at hver sjel skulle bli ødelagt og evig forbannet. Hadde alle blitt ødelagt og evig forbannet ville riktignok verden blitt fredelig og bevart fra disse opprørene med blodutgytelse og undergang: men hele verden duger jo ikke som betaling for en sjel.
Du har virkelig kontroll på elegante og utsøkte sammenligninger og meninger. Men når du er engasjert i hellige diskusjoner da bruker du dem barnslig. Nei, pervertert. Fordi du krabber på bakken og går tankemessig ikke inn i noe som er over det menneskelige. Men de tingene som Gud gjør er verken umodne, vanlige, eller menneskelige, men guddommelige. Og de overgår menneskelig kapasitet. På denne måten ser du ikke at det er etter Guds råd og styrelse disse opprørene og splittelsene øker over hele verden, og derfor frykter du for at himmelen skulle falle ned over hodene våre. Men ved Guds nåde ser jeg disse tingene klart. Fordi jeg ser andre opprør som er større enn disse som vil komme i tiden fremover. Sammenlignet fremstår disse bare som et hviskende åndepust eller en mumlende mild bekk.