I dag ser mange kristne ut til å tenke at lære nærmest er noe ondt. Manglende fokus på lære i norske menigheter vitner om at kristenledere tenker at lære enten er noe negativt eller uviktig. Det er tydelig at få i dag forstår hvorfor doktrine er viktig. Man forholder seg til lære som en ren teoretisk greie som ikke har noe å gjøre med ens eget liv. Læren blir for de fleste urelevant fordi de ikke ser dens praktiske relevans, og dermed tenker man lite på det.
«Don’t ever buy into the lie that doctrine or theology kills or takes away zeal. True doctrine, true theology will increase zeal.» – Paul Washer
Hvorfor skulle Guds eget Ord inneholde så mye lære dersom lære ikke var viktig? Bør ikke Bibelens fokus også prege oss? Hva sier egentlig Bibelen om viktigheten av læren?
«Legg vinn på opplesningen av Skriften, på formaningen og på læren, til jeg kommer. (…) Tenk på dette, lev i dette, for at din framgang kan bli åpenbar for alle! Gi akt på deg selv og på læren! Bli ved med dette. For når du gjør det, skal du frelse både deg selv og dem som hører på deg.» (1. Tim 4:13, 15-16)
Vi blir altså formant til å legge vinn og gi akt på læren. Gud ønsker både liv og lære. Dersom lære skulle vært en hindrer for liv, hadde Gud motsagt seg selv.
«Unfortunately, believers these days too often think of a doctrine in narrow, negative terms. They see it as academic, impractical, and unnecessarily divise. The study and teaching of doctrine is treated like an extracurricular activity of little interest or value to the average lay person.
Yet no mind-set could be more wrong or dangerous. Simply put, doctrine is divine truth, nothing more, nothing less. Doctrine is the absolute representation of the character and will of God, worthy of every believer’s most diligent study and demanding total acceptance and obedience.
As a result, there’s nothing more practical and life transforming than doctrine. What we believe to be true about God, Satan, man, salvation, the world, and the church always finds its way into our attitudes, actions, words, and worship. You don’t get more practical than doctrine.» – John MacArthur
Hva er årsaken til at vi ser så lavt på bibelsk lære? En årsak er trolig at mange ser på lære som splittende, samtidig som en ønsker enhet med alle som på en eller annen måte snakker om Jesus. Da må vi huske Steven Lawsons ord: «It’s better to be divided by truth than united in error.» Vi må si ja til enhet, men aldri på tross av korrekt lære.
Den kanskje viktigste årsaken til kristnes lave syn på lære er vel trolig at mange ikke ser hvorfor læren er relevant. De har aldri lært seg å se de praktiske konsekvensene av læren, og de få gangene de har hørt undervisning om en slags lære, har det vært tørt og irrelevant. Et av de største behovene for dagens kristne er å se den praktiske relevansen av Guds Ord.
«There’s nothing more practical and life transforming than doctrine. What we believe to be true about God, Satan, man, salvation, the world, and the church always finds its way into our attitudes, actions, words, and worship. You don’t get more practical than doctrine.» – John MacArthur
Liv og lære henger sammen. Det er ikke enten eller, men både og. Ønsker du å leve et hellig liv? Da må du også fokusere på bibelsk lære, og tro og leve i samsvar med den. Bibelen er også veldig tydelig på sammenhengen mellom liv og lære:
«Vi ber om at dere må fylles med kunnskap om Guds vilje i all åndelig visdom og forstand, så dere kan vandre verdig for Herren, til behag for ham i alle ting, ved at dere bærer frukt og vokser i all god gjerning gjennom kunnskapen om Gud, og blir styrket med all kraft etter hans herlighets makt, så dere kan ha all utholdenhet og tålmodighet.» (Kol 1:9-11)
Hva er, ifølge Paulus, nødvendig for å kunne vandre verdig for Gud? Vi trenger åndelig visdom og forstand. Gjennom hva bærer vi frukt og vokser vi i all god gjerning? Kunnskapen om Gud. For å kunne leve til Guds behag trenger vi altså kunnskap om Gud. Vi trenger lære.
Slik kan lære praktisk forandre ditt liv
Hvordan kan lære være praktisk for våre liv? La meg gi deg et eksempel:
Bibelen er veldig tydelig på at Gud er suveren og allmektig:
«Vår Gud er jo i himmelen. Han gjør alt det han vil.» (Sal 115:3)
Bibelen lærer også at Gud er allvitende:
«Enten jeg sitter eller står opp, så vet du det. Langt bortefra forstår du min tanke. Enten jeg går eller ligger, ser du det, du kjenner nøye alle mine veier. For det er ikke et ord på min tunge – se, Herre, du vet det alt sammen.» (Salme 139:2-4)
I tillegg er Bibelen tydelig på at Gud er kjærlig
«Gud er kjærlighet» (1. Joh 4:8)
Guds allmakt, allvitenhet og kjærlighet er altså noen av Guds attributter, som sier noe om hvem Gud er, og omhandler dermed læren. Hvordan skal kunnskapen om at Gud er suveren få konsekvenser for vår vandring? Jesus viser oss det på en forunderlig måte i Matt 6:25-34.
«Men kler Gud gresset på marken, det som står i dag og i morgen kastes i ovnen, skal han da ikke mye mer kle dere – dere lite troende? Vær derfor ikke bekymret og si: Hva skal vi ete? eller: Hva skal vi drikke? eller: «Hva skal vi kle oss med? For alt slikt søker hedningene etter. Men deres himmelske Far vet at dere trenger alt dette.» (Matt 6:30-32)
Gud er allvitende og vet dermed alt hva vi trenger. Gud er allmektig og kan dermed gi oss alt det vi trenger. Gud er kjærlig og vil dermed gi oss alt vi trenger. Ergo: Du trenger ikke, og skal ikke, bekymre deg.
Ser du her hvordan flere sannheter om hvem Gud er får konsekvenser direkte inn i vårt liv? Hvor mange ganger har vel ikke jeg og du bekymret oss? Kanskje vi skulle brukt mer tid på å grunne på læren? Kanskje det kunne hjulpet vårt liv? Dersom vi hadde levd i en kontinuerlig visshet om Guds allmakt, allvitenhet og kjærlighet, hadde det også blitt vanskelig å bekymre seg.
Hva med ditt liv?
Dette er bare et av svært mange mulige eksempler på hvordan lære kan få store konsekvenser for vårt liv. Alt for lenge har kristne fokusert på enten lære eller liv. Det burde være både og. Hva trenger du å fokusere mer på? Er det spesielle ting ved læren eller ditt eget liv du ikke har fokusert så mye på som du gjerne skulle?