I forrige innlegg skrev jeg om hvordan stolthet er en av de syndene som kan være vanskelige å oppdage, og derfor lett å begå. I dette innlegget skal vi se hvordan stoltheten kan vise seg i våre liv.
Men først vil jeg påpeke to viktige ting:
1) Med ordet “stolthet” så tenker jeg her på ting som hovmodighet, arroganse, selvhevdelse og ærgjerrighet (å være ærekjær). Jesus sier at dette er synd og ondskap (Mark. 7:21-23).
2) Symptomene som nevnes under trenger ikke å være på grunn av stolthet, men de kan være.
Symptom 1: Snakk i munnen på andre
Har du opplevd en verbal duell der to stykker begynner å snakke samtidig og så er det ingen av dem som egentlig vil gi seg? Eller har du møtt ekteparet som holder to dialoger med deg samtidig? Så snakker begge i munnen på hverandre til den ene gir opp.
Dette kan være et tegn på at stoltheten er ute å går. Stoltheten sier «meg først», “jeg er viktigst”.
En annen ting vi ofte gjør er å avbryte andre før de er ferdig å snakke. Det er så lett å tenke at en selv har verdens viktigste ting å si, mens en da egentlig sier at de andre ikke er like viktige som seg selv. Når en tenker slik, ja da er det nærmest en plikt å avbryte andre for å dele sine o-viktige ord. Eller kanskje en bare avbryter fordi en ønsker å vise seg frem?
“Gjør ikke noe ut fra ønske om egennytte eller lyst til tom ære, men enhver skal med ydmykt sinn anse de andre høyere enn seg selv.” Fil. 2:3
Guds bud til oss er at vi skal sette de andre foran oss selv, også i samtaler. Dersom vi ikke får vist våres glimrende intellekt og vår store visdom så får det heller være (eller, i det minste vente en stund).
Symptom 2: Misunnelse
Har du irritert deg over at du ikke er verdens midtpunkt, eller at det går andre vel?
Eller irriterer du deg over andre som snakker om middels viktige ting når du har noe veldig viktig å si? Eller kanskje du irriterer deg over andre som får eller har ting du ikke har? Slik misunnelse er giftig for sinnet.
En kan sikkert si mye rart om Justin Bieber, men en ting har vært mekbart med hans popularitet: veldig mange misunner han. Den misunnelsen kom til uttrykk i hat og latterliggjørelse.
Hva ligger bak at en ikke ønsker andre vel og at en misunner? Hovmodighet og selvhevdelse.
«Men bærer dere på bitter misunnelse og selvhevdelse i hjertet, da har dere ikke noe å rose dere av; lyv ikke mot sannheten. En slik visdom kommer ikke ovenfra, men er jordisk, rent menneskelig, ja, djevelsk. For hvor misunnelse og selvhevdelse rår, der er det uorden og alt som er ondt. Men visdommen ovenfra er først og fremst ren, dernest fredsæl, forsonlig og føyelig, rik på barmhjertighet og gode frukter, upartisk og uten hykleri.» Jak. 3:14-17
Symptom 3: Løgn
Lyver du?
Mange ganger er løgn eller bortforklaringer bare et skalkeskjul for stolthet. Få personer lyver for morroskyld. Det er heller fordi vi gjør noe dumt og deretter lyver for å unngå ydmykelsen det vil påføre oss å snakke sant.
Når vi ikke tar livet av syndige tanker kan det bli vanskelig å tale sant (si hva vi tenker) når folk spør oss om noe som handler om våre syndige tanker. Hvis, eksempelvis, Per tenker at Ole i venneflokken har tredje grads dusthet, og så spør Ole hva Per synes om han; hva sier Per da? Det stikk motsatte av hva han normalt tenker: “Nei, du er nå grei …”
En synd som å tenke eller gjøre noe dumt/flaut, leder til en annen synd, løgn eller at vi skjuler synden.
Stolte personer tar omtrent aldri feil, ifølge dem selv, derfor er løgn et godt verktøy for dem …
«Legg derfor av løgnen! Tal sant, hver med sin neste, for vi er jo hverandres lemmer.» Ef. 4:25 (se også Kol. 3:8f)
Symptom 4: Selvtilstrekkelig
Ber du noen gang om hjelp? Stoltheten ønsker ikke å vise svakhet. Mange ganger kan det være vanskelg å spørre om hjelp, eller spørre folk om ting vi lurer på (f.eks. råd i kristenlivet) fordi vi da føler vi må «degradere» oss selv. Vi ønsker ikke å være avhengig av andre.
Bibelen sier, i motsetning til vår stolthet, at vi ikke er selvtilstrekkelige, men at vi trenger hverandre for å vokse (Ef. 4:16).
Symptom 5: Dårlig til å ta i mot kritikk?
«Jammen, jammen». Vi kan synes kritikk mot oss er dårlig og at verden, alt fra Svalbard til Botswana, heller burde forandre seg i stedet for oss selv. Det er jo de som tar feil. Selv om vi har våre innvendinger mot kritikken, så må en seriøst vurdere den. Spesielt hvis den kommer fra venner.
Men som vi vet, stolte personer gjør nesten aldri feil (i sine egne øyne). Derfor er kritikk gjerne bare et syrlig angrep.
Det som virkelig er skummelt er hvis vi heller ikke vil ta i mot kritikk fra Guds Ord (selv om det kommer fra medmennesker), men begynner å relativisere og diffusgjøre Ordet for å unnskylde vår egen synd. Hvis vi vet om synd i våre liv, da må vi gi Gud rett og bøye oss for Hans Ord. Hvis ikke er dette en stolthet som vil føre oss i fortapelsen.
«Å akte på tukt er en vei til liv, den som ringeakter refsing, går seg bort.» Ord. 10:17
Symptom 6: Man vitner ikke
Stolte mennesker vitner ikke fordi de taper ansikt. Å være defensiv, i stedet for å vitne, er ofte bare et uttrykk for ærekjærhet og stolthet. Det handler om meg, meg, og meg, selv om vi kan gi 103 grunner for at vi ikke skal vitne. Problemet med den defensive holdningen er bare at Jesus sier vi skal vitne og bekjenne Ham (Matt. 10:32). Og det er verken bibelsk eller kjærlig å tie om Livet og døden.
«Likevel var det mange som trodde på ham, også av rådsherrene. Men på grunn av fariseerne bekjente de det ikke, for at de ikke skulle bli utstøtt av synagogen. De ville heller ha ære av mennesker enn ære av Gud.» Joh. 12:42-43
Men hvis vi har et stolt sinnelag og likevel skulle vitne, så gjør vi det slik at vi selv kommer bra ut av det. Grunnen til det kan høre sammen med neste punkt …
Symptom 7: Litt for ydmyk
Stoltheten kan like å opptre ydmykt og være taus når den burde tale for å bevare seg selv. Hvis det for eksempel har vært elendig og feilaktig forkynnelse på bedehuset eller i menigheten. Dette vet du, men du ønsker å bevare deg selv og sier derfor ingenting. Hvis noen likevel skulle spørre deg, vil du heller fremstå ydmykt “Alt var ikke bra, men det er ingen som treffer på alt.”
Slik bevarer vi oss selv fra ubehageligheter og fremmer oss selv og våre syndige lyster fremfor sannheten og det som er best for vår neste.
«Den som frykter mennesker, setter feller for seg selv, men den som stoler på Herren, er trygg.» Ord. 29:25
Symptom 8: Det handler om å vinne
Når det i debatter og diskusjoner først og fremst handler om å vinne ordskiftet fremfor å komme frem til det Guds Ord sier, har vi satt oss selv over sannheten, noe som er en form for stolhet og selvhevdelse.
Symptom 9: Utilgivende
Dette kan både gjelde å be om tilgivelse og det å gi tilgivelse. Hvis en ikke vil be om tilgivelse når en vet at en har gjort noe galt, gjør man enda mer galt.
Hvis en, på den andre siden, ikke vil tilgi mennesker som spør om å bli tilgitt, synder en mot Gud som har tilgitt oss all vår synd. En god oppskrift på en dårlig menighet eller bedehus er at folk bærer på bitterhet og er utilgivende ovenfor hverandre. Dette skyldes at vi ikke ser hverandre i Kristus, men i stedet lar oss irritere av og henger oss opp i feil ved andre personer.
«Og tilgi oss vår skyld, slik også vi tilgir våre skyldnere.» Matt. 6:12
Symptom 10: Sinne
Hvis vi lett blir sint kan det også være et symptom på stolthet. Noen av de største «gangsterne» er faktisk de som tåler minst. Jeg husker en nyhetssak fra Oslo for noen år siden der et gjengmedlem hadde skutt en fyr bare på grunn av en verbal fornærmelse. Det er kanskje ikke helt normalen i kristen-Norge, men hvis vi tar oss selv veldig høytidelig kan vi fort reagere med (skjult eller åpenlyst) sinne når vår stolthet får seg en knekk, og når vi ikke får det slik vi vil.
«Dette må dere vite, mine kjære brødre: Enhver skal være snar til å høre, men sen til å tale og sen til å bli sint. For sinne hos et menneske fører ikke til det som er rett for Gud.» Jak. 1:19-20
Kanskje du ikke har tenkt på disse symptomene før. Men konklusjonen etter å ha sett på de må vel bli at vi alle har mer eller mindre av en syndig stolthet i oss.
Hva skal vi da gjøre med alt dette? Hvordan bekjempe stolthet? Medisinen er som alltid Ordet, bønnen og fellesskapet. Bekjenn synd for andre og be sammen. Noe som kan gjøre stolthet vanskelig å snakke om er nettopp stolthet. Man vil ikke innrømme at man sliter med det fordi man nettopp sliter med det. Men som kristne er vi kalt til å jage etter et ydmykt sinn og leve foran Guds ansikt. Det er viktigere enn å bevare vårt ansikt utad. Det er også viktig å ta et oppgjør med stolthet siden den ødelegger for Guds rike og Jesus kaller den for ond.
For å illustrere hvordan stolthet kan ødelegge viser jeg til et av de ikke altfor dystre eksemplene fra mitt eget liv.
Stoltheten står imot Gud og hindrer velsignelse
«Kunnskapen oppblåser, men kjærligheten oppbygger.» 1. Kor. 8:1b
La meg først si at dette verset ikke er en oppfordring til å forkaste hardt arbeid (1. Tess. 1:3) og kunnskap (Hos. 4:6), men til å ha riktig motivasjon for arbeid, tiltakelse og bruk av kunnskap.
Jeg husker da jeg oppdaget dataprogrammet e-sword og jeg tenkte i mitt stille stolte sinn at jeg ikke ville dele det med andre. Hvorfor? Fordi det var så mye bra informasjon der, og det ga meg en kunnskapsfordel som var grei å ha i debatter og ellers.
Om jeg tok et oppgjør med den tanken med en gang, eller om jeg lot den leve en stund, husker jeg ikke. Men hvis jeg hadde latt Ånden virke i meg, da ville jeg jaget denne synden på dør med Guds Ord.
Når en er preget av Ånden og har et hellig sinn tenker man ikke på seg selv og drømmen om å bli lovprist, som en oppblåst dumrian. En tenker heller på hvordan Jesu legeme kan bli oppbygd.
Programmet e-sword har velsignet mange, og det kunne velsignet enda flere hvis jeg hadde delt det fra første stund. Ut fra det kan vi se et prinsipp angående stolthet: Du får gjerne fremmet deg selv, men det er på bekostning av andres velsignelse og Guds rikes fremgang. Da ser vi at det ikke bare er slik at Gud står de stolte i mot (Jak. 4:6b), men at de stolte står Gud i mot.
Tenk på de to tingene neste gang du kjenner stoltheten bygger seg opp. Tenk på at du står Gud i mot og at du hindrer Guds rikes vekst.
«La dere ydmyke for Herren, og Han skal opphøye dere.» Jak. 4:10
Tenk også på Guds store nåde i Jesus Kristus som tilgir oss og gir oss nytt mot:
«Har dere glemt de manende ord som taler til dere som til sønner: Min sønn, forakt ikke Herrens tukt, mist ikke motet når han refser deg.» Hebr. 12:5