Økumenikk eller ikke-økumenikk
Det er et fint og bibelsk ønske å komme sammen som kristne, uavhengig av menighetstilhørighet, for å prise Jesus og enes om det sentrale. Men mye av økumenikken som foregår i dagens bekjennende kristenhet virker å være en forkastelse av sann teologi, Guds ord og en fornektelse av evangeliet. I kjærlighetens og toleransens navn ofres den ene bibelske sannheten etter den andre.
Kjendispastorer og DKK
Denne ubibelske og ukjærlige økumenikken ser vi mer og mer av. Mange protestantiske ledere vender tilbake til Den katolske kirken (DKK) som ikke er en kristen kirke. Vi så nylig den verdenskjente baptistpastoren Rick Warren kalle paven «vår pave». En annen verdenskjent pastor fra USA, Joel Osteen, roser paven og omtaler han som en kristen. Pave Frans tar i mot disse med glede, og viste at hans økumeniske platform er stor da han fridde til trosbevegelsen og Kenneth Copeland. Den svenske frontfiguren for trosbevegelsen i Skandinavia, Ulf Ekman, konverterte tidligere i år til DKK. Også Den ortodokse kirke nærmer seg Rom sakte men sikkert. Patriark Bartolomeus var den første ortodokse leder siden skismaet i år 1054 som var tilstedet ved innsettelsen av en ny pave (pave Frans).
NLA, MF og DKK
Her i Norge har vi eksempelvis katolske lærere på teologiutdannelsen som Norsk Lærerakademi (NLA), som er eid av lutherske organisasjoner, og Menighetsfakultetet tilbyr. Samtidig ser vi veldig mange andre som omfavner DKK som en kristen kirke, og veldig få ser ut til å ha et problem med det. Hvor er de norske lederne i ImF, NLM, DELK, Pinsebevegelsen og andre konservative protestanter? Er det helt slutt på protestene?
Grunnen til at protestantene, ledet an av Martin Luther, protesterte var fordi DKK angrep evangeliet. Menneskers frelse stod på spill og står fortsatt på spill. Så mens de fleste protestanter ikke lenger protesterer fordi de vil være kjærlige og økumeniske så går andre til Helvete.
Bibelen kaller oss til å skille oss fra vranglærere siden de leder vill og utvanner sannheten. Hør Guds ord ved Paulus: «Nå formaner jeg dere, søsken: Legg merke til dem som skaper splittelsene og er årsak til frafall fra den lære som dere er blitt undervist i. Ta avstand fra dem! For de som er slik, tjener ikke vår Herre Jesu Kristus, men sin egen buk. Og med glatte ord og smigrende tale forfører de hjertene til de godtroende.» (Rom. 16:17)
Her følger ti av grunnene til at DKK fører til «frafall fra læren» og at vi dermed ikke skal samarbeide med den, og ikke kan anerkjenne den som en kristen kirke.
1) Ikke frelst ved troen alene
DKK lærer at vi ikke blir rettferdiggjort ved tro alene, men også ved egne gjerninger. Videre forbanner DKK dem (protestanter) som sier at en blir rettferdiggjort ved troen alene.
«If anyone says that justifying faith is nothing else than confidence in divine mercy, which remits sins for Christ’s sake, or that it is this confidence alone that justifies us, let him be anathema [forbannet].» (fotnote 1)
Hva sier Gud om dette?
«Men vi vet at et menneske ikke blir rettferdig for Gud på grunn av gjerninger som loven krever, men bare ved troen på Kristus Jesus. Derfor trodde også vi på Kristus Jesus så vi kunne erklæres rettferdige ved troen på Kristus, ikke på grunn av lovgjerninger. For ikke noe menneske blir rettferdig for Gud på grunn av lovgjerninger.» Gal. 2:16
Det paradoksale med dagens situasjon er at katolikkene forlater sin egen «kjære, trygge og autoritative» tradisjon når de kaller protestanter for brødre, samtidig som de har bekreftet sin tradisjon, som forbanner protestanter, både gjennom 2. Vatikankonsil (1962-1965) og i sin katekisme fra 1992.
Enten må katolikkene holde på sine konsiler og sin tradisjon og fortsatt forbanne lutheranere og protestanter, ellers så får de innrømme den åpenbare vranglæren og forkaste sin tradisjon. Men hva står de igjen med da? Da mister de alt og står igjen med Sola Scriptura (Skriften alene), og blir selv protestanter. Denne dobbelkommunikasjonen pave Frans og DKK står for i dag skaper forvirring og avslører hvor hyklerske de selv er.
2) DKK forbanner mennesker som ikke har GT-apokryfene i sin kanon
DKK forbanner også dem som ikke har med de gammeltestamentlige apokryfene i sin Bibel.
Etter å ha listet opp Bibelen og GT-apokryfene kunngjør de «If anyone does not accept as sacred and canonical the aforesaid books in their entirety and with all their parts …and knowingly and deliberately rejects the aforesaid traditions, let him be anathema.» (fotnote 2)
Har du GT-apokryfene i din Bibel? Hvis ikke er det godt mulig du er under DKKs forbannelse, men det er ingenting å la seg skremme av.
Hva er GT-apokryfene? Syv bøker, noen gode og noen mindre gode, skrevet av jøder hovedsakelig i den mellomtestamentlige perioden (fra GTs siste profet Malaki c. 420-4 f.Kr. og Jesu komme). DKK hadde de ikke formelt i sin kanon før etter reformasjonen.
Protestantene som ikke inkluderer GT-apokryfene i sin kanon er altså under forbannelse. Selv om jødene (inkludert Jesus og Paulus) aldri har regnet de bøkene for Guds ord og dermed har de bøkene heller ikke vært kanoniske slik som Det gamle testamentets 39 bøker er.
3) Sola Ecclesia, ikke sola Scriptura
Reformasjonens «Skriften alene»-prinsipp blir forkastet, og katolikkenes tradisjon holdes like høyt som Skriften, og bare DKK har rett tolkning av Skriften.
«Derav følger at Kirken, som overleveringen og tolkningen av åpenbaringen er betrodd til, i sitt ‘skjønn om det åpenbarte ikke henter sin sikkerhet fra Den Hellige Skrift alene. Derfor er det at begge [tradisjonen og Skriften]* mottas og æres med like stor pietet og ærbødighet'» (fotnote 3) *mitt tillegg
Det DKK egentlig gjør er å, i stedet for bruke Skriften alene som rettesnor, bruke sin egen kirke som rettesnor for hva som er den «ene og sanne lære». Slik blir sola ecclesia (kirken alene) katolikkenes autoritet, i stedet for Guds ord.
Ved at DKK holder sin tradisjon like høyt som Skriften så skyter de seg i foten og ytterligere ødelegger seg selv siden de har sagt og skrevet så mye dumt og motstridende i Guds navn.
Det er akkurat det samme som mange karismatikere gjør. De kommer hele tiden med ord fra Gud, hevdes det, men de bommer mer enn horoskopet i avisen! Slik er det også med DKK. De hevder å stå i den samme strømmen av åpenbaring som apostlene, men DKK har motsagt seg selv så mange ganger! Dette gjør de på to måter: (a) Deres magisterium (de katolske biskopene som har læreembete og bestemmer læren) har mange ganger direkte motsagt hverandre. (b) Andre ganger motsier de hverandre ved å praktisere det stikk motsatte av det deres dogmer proklamerer. Som et eksempel på det siste ser vi at dagens pave anerkjenner protestanter som brødre (praksis) i stedet for å forbanne dem slik katolske dogmer sier.
4) Transsubstansiasjonslæren
Forbannet og under Guds vrede er også dem som ikke holder på transsubstansiasjonslæren (at brødet og vinens substans blir til Jesu legeme og blod i nattverden), ifølge DKK.
«If anyone says that in the sacred and holy sacrament of the Eucharist the substance of the bread and wine remains conjointly with the body and blood of Our Lord Jesus Christ, and denies that wonderful and singular change of the whole substance of the bread into the body and the whole substance of the wine into the blood, the appearances only of bread and wine remaining, which change the catholic church most aptly calls transubstansiation, let him be anathema.» (fotnote 4)
Nok en forbannelse kastet over hele den protestantiske kirke, fordi vi ikke tror at nattverden faktisk blir til Jesu legeme og blod. Her er åtte gode grunner for at DKK tar feil på dette punktet.
5) Mariadyrkelse
Maria (Jesu mor) blir opphøyet og dyrket som himmeldronning, og det blir sagt at hun er syndfri og evig jomfru.(fotnote 5)
Følgende er tatt fra paragraf 971 i DKKs katekisme (KKK): “Fra de aller første tider ble Jomfru Maria også dyrket under navnet «Guds Mor», i hvis varetekt de troende i bønn anbefaler seg i alle farer og trengsler.”
Man kan spørre seg hvor de tar det fra? Sin egen ugudelige fantasifulle tradisjon. Guds ord sier det ikke finnes en rettferdig, DKK sier Maria var syndfri. Guds ord nevner aldri noe om at kristne skal be til (avdøde) mennesker, DKK gjør det til noe helt sentralt i sin gudsdyrkelse.
I denne sammenheng kan det være nyttig å peke på en hendelse i Jesu liv fra Lukas 11:27-28: “Som han [Jesus] sa dette, var det en kvinne i folkemengden som ropte: ‘Salig er det morsliv som bar deg og det bryst du diet.’ Men Jesus svarte: ‘Si heller: Salige er de som hører Guds ord og tar vare på det.’”
Maria er salig, men det er også alle andre som hører Guds ord og tar vare på det.
6) Helgendyrkelse og bønn
DKK påkaller og ber avdøde «helgener» om forbønn, spesielt ber de til og dyrker Maria.
«Samfunn med de avdøde. ‘I klar bevissthet om dette fellesskapet innenfor hele Jesu Kristi mystiske legeme har den jordiske Kirke helt fra begynnelsen av holdt de avdødes minne i stor ære og også båret frem sine forbønner for dem ‘fordi det er en hellig og gudfryktig tanke å be for de avdøde om at de skal løses fra sine synder’ ‘ (2 Makk 12, 45). Vår bønn kan ikke bare være dem til hjelp, men også styrke deres forbønn for oss. » KKK 958 (fotnote 6).
Igjen, hvor tar de det fra? Hedendom, apokryfe skrifter og sine egne tanker.
7) Selvhjelp til frelse
DKK lærer at en som begår dødssynder (synd som er alvorlig, bevisst og med overlegg) mister dåpens nåde og ikke lenger er rettferdiggjort. For å igjen bli rettferdiggjort og frelst må personen gjøre bot! Botssakramentet består av å angre, bekjenne, gjøre gode gjerninger samt få prestens absolusjon (syndstilgivelse på vegne av Gud).
«Det er ved botens sakrament den døpte kan forsones med Gud og med Kirken: Med rette kalte fedrene boten ‘en møysommelig dåp’. For dem som har falt etter dåpen, er botens sakrament nødvendig for frelse, på samme måte som dåpen selv er det for dem som ennå ikke er gjenfødt.» KKK 980 (fotnote 7)
Her viser DKK at de er en falsk kirke som står i mot Gud. De sier du kan tro, men på grunn av en alvorlig synd så hjelper ikke den troen deg lenger. Så sant den ikke leder deg til gjerninger og absolusjonen slik at du igjen kan bli rettferdiggjort. Med andre ord: rettferdiggjort ved egne gjerninger og prestens absolusjon.
«Bare dette vil jeg vite av dere: Var det ved lovgjerninger dere fikk Ånden, eller ved å høre troen forkynt? Er dere så store dårer? Etter å ha begynt i Ånden, vil dere nå fullføre i kjøttet?» Gal. 3:2-3
DKK sier her både at man kan frelse seg selv ved å gjøre gode gjerninger, og at frelsen avhenger av presteskapets tilgivelse (de kaller sine prester for “en annen Kristus”).
Paulus sier i Galaterbrevet at de som lærer et slikt gjerningsevangelium er «forbannet» (anathema).
“Det undrer meg at dere så snart har vendt dere bort fra ham som har kalt dere ved Kristi nåde, og er gått over til et annet evangelium. Men det finnes ikke noe annet evangelium; det er bare noen som forvirrer dere og vil forvrenge Kristi evangelium. Men om vi selv, ja, om en engel fra himmelen skulle forkynne dere et annet evangelium enn det vi har forkynt, så skal han være forbannet! Vi har sagt det før, og jeg gjentar det nå: Hvis noen forkynner dere et annet evangelium enn det dere har mottatt, skal han være forbannet!” Gal. 1:6-9
Sannsynligvis var vranglærerne i Galatia mye mindre på villspor enn DKK er i dag, likevel brukte Paulus så harde ord. Hvordan tror du han da ville talt til DKK?
8) Skjærsilden
Ifølge DKK må ufullkomne kristne bli renset i skjærsilden for å komme inn i himmelen.
«Denne læren støtter seg også på skikken å be for de avdøde som allerede Den Hellige Skrift nevner: ‘Derfor ordnet han (Judas Makkabeeren) med dette sonofferet for de døde, så de kunne bli løst fra sin syndeskyld’ (2 Makk 12, 45). Fra de tidligste tider har Kirken æret de avdødes minne og båret frem forbønner for dem, særlig det eukaristiske offer, slik at de kan nå frem til det salige syn etter å ha blitt renset. Kirken anbefaler også almisser, avlat og botsøvelser til fordel for de avdøde: La oss komme dem til hjelp og la oss komme dem i hu. Dersom Jobs sønner fikk gjort soning for seg ved sin fars brennoffer, hvorfor skulle vi tvile på at våre offer for de døde kan bringe dem en smule trøst? La oss ikke nøle med å hjelpe dem som er gått bort, og å bære frem våre bønner for dem.» KKK 1032 (fotnote 8)
Men hva sier Bibelen? Når Jesus kommer så skal vi bli ham lik (1. Joh. 3:2) . Når vi dør er vi ferdig med synden (1. Pet. 4:1). I det kommende liv vil vi bli trøstet ikke pint (Luk. 16:25). Det er bedre å dø, enn å være på jorden (Fil. 1:21), ikke fordi vi skal i skjærsilden, men fordi vi skal være sammen med Kristus.
Men enda viktigere: Som troende er vi i Kristus Jesus (!) og der er vi himmelen verdig, helt uten fordømmelse og Guds velbehag er over oss. Fordi Jesu rettferdighet blir tilskrevet oss, og all vår straff er sonet. Hvis vi måtte være fullkomne i oss selv for å komme til den nye jord da ville vi aldri komme dit uansett hvor mange bønner vi gjorde og hvor mye avlat vi skaffet oss.
At DKK lærer at man kan opparbeide seg en renhet og rettferdighet slik at man kommer til Paradis viser to fundamentale feil i tankegangen: At ens fulle tillit ikke er til den rettferdighet Kristus gir oss, og at de ikke har forstått hvor evig høye Guds krav er. Så høye at vår rettferdighet aldri vil kunne rense oss selv eller få oss i en stilling der vi fortjener å komme inn i Guds hellige nærhet.
9) Avlat
Avlat er ikke bare noe som tilhørte middelalderen, det er fortsatt en del av DKKs tro. Gjennom avlat (gode gjerninger og bønner) kan en fri seg (eller avdøde venner og familie) fra x-antall år i skjærsilden.
«Avlat oppnås gjennom Kirken som i kraft av den makt til å løse og binde som er blitt den overgitt av Kristus Jesus, griper inn til beste for en kristen og åpner for ham Kristi og de helliges fortjenesters skattkammer, slik at han kan få ettergitt fra all miskunns Far den timelige straff han har utestående for sine synders skyld. På denne måten vil ikke Kirken bare komme vedkommende kristne til hjelp, den vil også mane ham til fromme gjerninger, botsøvelser og nestekjærlighet.» KKK 1478 (fotnote 9)
10) Pavedømmet
DKK opphøyer paven og kaller han for Kristi vikar på jord. Hva? Kan du se for deg Peter eller noen av de andre apostlene si: «Jeg er Kristi vikar på jord.»? Men slik har historiens mange forferdelige og ugudelige paver omtalt seg selv, og slik omtales fortsatt paven. Det er da kanskje ikke rart at pave Pius IX sa at han var “veien, sannheten og livet”? I tillegg til at paveembete er blasfemisk, da bare Den Hellige Ånd er Kristi vikar (Joh. 14:16-18), er det fullstendig latterlig. Pave Frans er en vag leder som ikke forkynner evangeliet og er på den måten en misvisende og elendig vikar.
Videre blir han tiltalt av katolikkene som «hellig far». I Bibelen blir dette uttrykket bare brukt en gang, og da blir det brukt om Faderen (Joh. 17:11). Som om ikke det var nok tilraner paven seg titler som «leder og lærer for kirken og alle kristne». Paven er ikke alle kristnes lærer, som han selv hevder, men Jesus er – gjennom apostlene og profetene (Apg. 2:42; Ef. 2:20, Jud. v.3).
Mange hevder at pave Frans er en ydmyk mann. Det er ingen tvil om at han opptrer ydmykt, men det er ikke ydmykt å ta Den Treenige Guds titler og bruke de på seg selv mens folk bøyer seg for deg og kysser din hånd. Se hva ekspert på katolisisme James White sier om paveembete.
Og tragikomisk nok hevder DKK at paven er ufeilbarlig i sine ex cathedra-uttalelser.
«Paven, Romas biskop og den hellige Peters etterfølger, er ‘det varige og synlige opphav og grunnlag for enheten blant biskopene og blant alle troende’. ‘Den romerske biskop har nemlig i Kirken, i kraft av sitt embede som Kristi stedfortreder og hele Kirkens hyrde, den fulle, øverste og universelle myndighet som han alltid har anledning til fritt å utøve'» KKK 882 (fotnote 10)
Problemet
Mange av disse ti punktene er viktige fordi de får store konsekvenser for Jesu forsoningsverk. Roms evangelium om tro og gjerninger er ikke gode nyheter, men holder folk fanget i et sakramentalistisk system. DKK er ikke en kristen kirke, selv om det kan finnes kristne i den.
Et annet hovedgrunn for at DKK har havnet så langt vekk fra sann kristendom er fordi de har forlatt grunnvollen. Selv om de har Bibelen så går de utover det som står skrevet med sin påståtte åndelighet, akkurat som den usunne karismatikken i dag, og det lider de begge av.
Elsk katolikkene
Mange protestanter går i dag tilbake til Rom. Dette til tross for at DKK har blitt enda verre teologisk (på grunn av Trientkonsilet, første og andre Vatikankonsil) enn den var ved reformasjons startskudd i 1517. Å dra tilbake til Rom og ha fellesskap med DKK er et bedrageri mot Luther, Calvin og resten av reformasjonens helter og martyrer. Enda viktigere enn det så er det et bedrageri mot evangeliet og Den Treenige Gud.
Dette handler ikke om en teoretisk diskusjon, det handler om evangeliet, evig liv eller evig dom! Hvis vi bryr oss om katolikkene må vi derfor fortelle dem om livet og friheten i Kristus. Elsk katolikkene og fortell dem sannheten, så de kan bli våre kjære søsken i troen, og så de ikke skal gå fortapt men ha evig liv.
Måtte paven omvende seg og katolikkene få se Kristus alene som sin fullkomne og evige rettferdighet og gå til Skriften alene som øverste autoritet for liv og lære, samtidig som ubibelske og utenombibelske tradisjoner blir forkastet.
Reformasjonen var ikke meningsløs, og heller ikke martyrenes blod, men ved å dra tilbake til Rom så sier man det indirekte. Å samarbeide med DKK er å dra vekk fra Kristus – vår rettferdighet – og man uttrykker at våre reformatorer levde og døde forgjeves.
Kilder:
1 Trientkonsilet 6. sesjon, kanon 12, se også 9, 14, 24, 30, 33.
2 Trientkonsilet 4. sesjon, dekret om de kanoniske skrifter.
3 Den katolske kirkes katekisme paragraf 82.
4 Trientkonsilet 13. sesjon, kanon 2.
5 Den katolske kirkes katekisme paragraf 971. Se også 508, 510, 966.
6 Den katolske kirkes katekisme paragraf 958. Se også 956-957.
7 Den katolske kirkes katekisme paragraf 980 Se også 1446-1470, 1491, 1854-1864; Trientkonsilet 6. sesjon kapittel 14 og 15; Trientkonsilet 14. sesjon kapittel 2
8 Den katolske kirkes katekisme paragraf 1030-1032.
9 Den katolske kirkes katekisme paragraf 1471-1479.
10 Den katolske kirkes katekisme paragraf 882 se også 891; 1. Vatikankonsil sesjon 4.