Falsk ydmykhet

12. desember, 2014 av

Alt er ikke slik vi tror det er. Ofte kan folk, spesielt i våre kristne kretser, gi uttrykk for holdninger som kan virke ydmyke, men som faktisk vanærer Gud.

Mange tror at de selv er veldig ydmyke når de sier at de ikke har noe å gi fra Guds ord. De tenker at de er så elendige i seg selv at de ikke kan si noe som er verdt å høre på. Tenk på det. Hva er det de da egentlig sier? Når en kristen sier at han ikke har noe å gi, sier han egentlig at Gud ikke gav ham noe. For alt det vi har, har vi fått av Gud (1. Kor 4:7).

Eller tenk for eksempel på at mange kristne ikke ønsker å innrømme at de kan være gode på noe. Flere av oss kan kjenne oss igjen i det. En kan gjerne kjenne at det er vanskelig å si åpent til andre at en faktisk tror at en er god til noe. For en er gjerne redd for å bli oppfattet som stolt, selvhøytidlig eller selvgod.

Vi tror det er ydmykt snakk, men det kan faktisk vanære Gud. Bibelen er tydelig på at alle har fått åndelige gaver fra Gud (Ef 4:7-8, 16, 1. Pet 4:10). Gud har gitt oss alle ulike styrker, ulike ting vi faktisk er gode på. «God» kan selvfølgelig oppfattes som ganske relativt, men Bibelen sier i alle fall at alle har fått nådegaver fra Gud, altså noe vi er spesielt utrustet til.

Av og til er det ikke lett å vite om det er falsk ydmykhet eller dårlig selvtillit som preger oss. Mens falsk ydmykhet gjerne viser seg ved at en sier at en er dårlig på noe mens en egentlig vet at en ikke er det, er dårlig selvtillit å faktisk tro at en er dårlig på noe, mens man gjerne ikke er det.

Både falsk ydmykhet og dårlig selvtillit (spesielt når det ikke stemmer med virkeligheten) er ødeleggende. For da gir man uttrykk for noe som faktisk ikke stemmer.

Når man ikke ønsker å bli tatt bilde av, kan både falsk ydmykhet og dårlig selvtillit komme til uttrykk. Det er helt ok å ikke like å bli tatt bilde av, men det er noe annet å si, ”jeg er ikke noe å ta bilde av”, med den tanke at en selv tror at en er stygg.

Dersom en egentlig tenker at en ser helt grei ut, men gir uttrykk for noe annet til andre, vitner man om en falsk ydmykhet. Dersom en derimot tror at en ikke ser noe bra ut, og gir uttrykk for dette, er man ikke ydmyk på en falsk måte, men har derimot dårlig selvtillit.

Satt litt på spissen, kan en innvende mot en slik tanke: «Tror du at Gud har skapt deg stygg?». Selvfølgelig kan mennesker ha gjort ting i livet som fører til at en nå ikke er like vakker som en opprinnelig ble skapt. Bibelen sier likevel at du er skapt i Guds bilde, og Guds bilde er ikke stygt! (1. Mos 1:27). Tenk over konsekvensene av det du sier. Mye kan virke fint og ydmykt i det ytre, men det trenger likevel ikke å ære Gud.

Vi må slutte å tro at tanker som ”Jeg klarer aldri å stå på denne eksamen”, ”Nesten alt jeg gjør er dårlig” og ”om jeg tror at jeg får til noe er jeg stolt”, er å være ydmyk eller fattig i ånden. Dette kan både være uttrykk for falsk ydmykhet og dårlig selvtillit. I begge tilfeller vitner det om en feil holdning.

Du sier: ”Jeg er stygg og verdiløs”. Gud sier at han skapte deg i sitt bilde (1. Mos 1:27). Du sier at du aldri får til noe for Gud. Paulus mente derimot at han kunne gjøre alt i Kristus: ”Alt makter jeg i ham som gjør meg sterk.” (Fil 3:13), og vi er kalt til å etterfølge ham, også i hans holdning om hva en kan få til (1. Kor 11:1).

Vi er kalt til ærlighet, til å være sannheten tro i kjærlighet (Ef 4:15). Er vi ærlige dersom vi gjentatte ganger undervurderer oss selv? Vi skal selvfølgelig heller ikke overvurdere oss selv (Rom 12:3). Bibelen er samtidig veldig ærlig i sine beskrivelser av mennesker, og legger ikke noe imellom.

Mens vi ofte tenker at vi alle er så elendige, var for eksempel Nehemja ærlig og kalte Hananja for «mer gudfryktig enn de fleste.» (Neh 7:2). Vi kan være gudfryktige. Vi kan få til noe. Ikke i oss selv, men fordi Guds nåde er med oss (1. Kor 15:10).

Vi må dermed slutte å tenke at en er stolt dersom en tror at en får til noe. Vær frimodig, og ikke la janteloven få styre over deg! Du som er kristen lever i Guds kraft, og kan derfor utrette det Gud har kalt deg til, på tross av din svakhet og syndighet.