Takk Gud for lærere!
Gud har gitt oss lærere som skal vise oss hva Guds Ord sier (Ef 4:11-16). Selv om Skriften er klar og det bare er Skriften, og ikke menneskelige lærere som er vår autoritet, er det nyttig og bibelsk å ha andre mennesker rundt seg som kan vise en hva som virkelig står i Bibelen. For ofte kan vi være veldig blinde for noe Bibelen snakker tydelig om. Og av og til kan en få øynene opp for noen sannheter i Bibelen som blir gjentatt i mange bibelvers, men som en selv aldri har lagt merke til.
Vi er også kalt til å legge merke til våre veiledere:
«Husk veilederne deres, de som har talt Guds Ord til dere! Legg merke til den utgang deres livvsferd fikk, og følg etter dem i deres tro.» (Heb 13:7)
Opp gjennom hele kirkehistorien har Gud gitt oss lærere. Noen av disse har påvirket flere enn andre. Også i våre dager har Gud gitt oss innflytelsesrike lærere. Fremover skal vi se på flere lærere som har påvirket meg og mange andre. Vi begynner med John Piper og ser hva han har lært meg, og mange andre om utvelgelse. I senere artikler skal vi se på andre bibelske sannheter vi kan lære av Piper
John Piper
John Piper ble født inn i en kristen familie i 1946 i Tennesse i USA. På midten av 60-tallet studerte han ved Wheaton College før han studerte teologi ved Fuller Theological Seminary i California. Både Wheaton og Fuller er kjente læresteder og var i stor grad med på å påvirke Pipers liv og lære.
Senere tok han doktorgradsstudier i München for så å flytte tilbake til USA, hvor han begynte som professor ved Bethel College.
Pipers møte med Guds utvelgelse
Som teologistudent ved Fuller trodde Piper at mennesket hadde en helt selvstendig fri vilje, og at Gud ikke hadde utvalgt noen til frelse. Ved Fuller tok han et fag der de gjennomgikk hva Bibelen sier om utvelgelse og Guds uimotståelige nåde. Om denne tiden skriver Piper:
«Emotions run high when you feel your man-centered world crumbling around you.»
Piper hadde selv tidligere lagt stor vekt på menneskets frie vilje og reagerte med sinne når han hørte om en suveren Gud. En dag møtte han læreren sin på skolen og begynte å argumentere sterkt for en selvstendig fri vilje. Etter noen minutter drog han frem sin penn, slapp den fremfor læreren, og sa: «Jeg slapp den.», som om det skulle bevise at han hadde fri vilje. Piper tok altså ikke lett på spørsmålene om fri vilje og utvelgelse.
Senere skulle han derimot få se hva Romerne 9, og mange andre tekster lærte. På slutten av semesteret skrev Piper:
«Romans 9 is like a tiger going about devouring free-willers like me.»
10 år senere, som professor ved Bethel College hendte det at Piper underviste om Guds utvelgelse, og viste blant annet til Romerne 9 som begrunnelse. Flere studenter mente da at Romerne 9 ikke handlet om Guds utvelgelse av enkeltindivider til frelse, men heller om Guds utvelgelse av nasjoner til tjenester.
Piper ønsket å gå dypt inn i teksten for å virkelig se hva Romerne 9 lærte. Derfor tok han over et halvt års studiepermisjon. Resultatet ble boken «The Justification of God» som er en lang eksegese av Romerne 9.
På slutten av sine studier av Romerne 9 hadde Piper fått sett en fri og suveren Gud, og nettopp studiene av denne teksten forandret retningen på Pipers liv. Han følte at Gud sa til ham, «Jeg vil ikke bare bli analysert, jeg vil bli æret. Jeg vil ikke bare at du skal tenke på meg, jeg vil bli proklamert. Min suverenitet skal ikke bare bli debattert, den skal bli ropt ut. Den burde ikke være gjenstand for kontroverser, for min suverenitet er evangeliet for opprørske syndere som bare har min suverene nåde over deres opprørske vilje som deres håp.»
Det Piper følte Gud hadde talt til ham gjennom Romerne 9 ble altså et kall til å forkynne som pastor, og dette førte til at han i 1980 ble pastor for Betlehem Baptist Church i Minnesota. Piper skulle forbli pastor ved Betlehem i 33 år, og er en av vår tids mest innflytelsesrike teologer. Han har skrevet mange titalls bøker om de fleste teologiske temaer, og flere av dem er oversatt til norsk.
Hva Piper lærte meg om utvelgelse
Piper har lært mange mye om hva Bibelen sier om utvelgelse, både gjennom bøker, forkynnelse og artikler på nettet. Da jeg for noen år siden ønsket å forstå mer hva Bibelen sier om dette hørte jeg en taleserie av ham der jeg fikk se at Bibelen faktisk sier veldig mye om utvelgelse.
Min første reaksjon da jeg hørte at noen kristne trodde at Gud hadde utvalgt mennesker til frelse var at jeg tenkte at dette var en veldig rar lære. Mange innvendinger som for eksempel, «Hva med bønn?», «Hva med misjon?» og «Hva med fri vilje?» dukket opp hos meg når jeg hørte om læren. Men da jeg likevel forsøkte å forstå hva den betydde, gjennom å for eksempel høre Piper forkynne om det, begynte jeg å se at Bibelen faktisk lærer at Gud har utvalgt mennesker til frelse, selv om det i begynnelsen hørtes helt hårreisende ut for meg.
Å se hva Bibelen lærte om dette var en lang prosess for meg fordi det gikk så imot hvordan jeg opprinnelig hadde tenkt. Å innse at Gud var helt suveren over alle ting, inkludert vår frelse, snudde verden opp-ned for meg.
Jeg fikk se at vi mennesker er svært små og at Gud er veldig stor. Gud gjør som han vil (Salme 115:3) uavhengig av oss mennesker (Dan 4:35). Gjennom å høre på Piper fikk jeg også se at det at Gud er suveren og har forutbestemt mennesker til frelse ikke betyr at mennesker ikke er ansvarlige.
Piper lærte tydelig at vi er ansvarlige for våre handlinger, og at det faktisk har noe å si hva vi gjør, selv om Gud er suveren, og selv om vi ikke forstår hvordan de to sannhetene henger sammen. Når jeg ikke forstod hvordan det både kunne være sant at Gud vil at alle mennesker skal bli frelst (1. Tim 2:4) og at Gud ikke har utvalgt alle til frelse (Matt 22:14) hjalp Piper meg til å akseptere begge sannhetene, selv om jeg ikke forstår helt hvordan de henger sammen.
Jeg forstod likevel at å tro på begge deler ikke er en selvmotsigelse, men heller et paradoks, noe for øvrig læren om treenigheten også er. Mens en selvmotsigelse er å si at A er B og samtidig at A ikke er B på samme måte og samme tid, er et paradoks to sannheter som ikke motstrider hverandre, men som er vanskelig å forstå helt hvordan de henger sammen.
Å forstå forskjellen på paradoks og selvmotsigelse var opprinnelig noe jeg lærte av R.C. Sproul i hans bok Chosen By God, men som jeg fikk se anvendt av Piper gjennom hvordan en skulle forstå hvordan 1. Tim 2:4 hang sammen med alle bibelversene som snakket om en partikulær utvelgelse.
I Pipers bok The Justification of God fikk jeg også se at Romerne 9 må handle om Guds utvelgelse av enkeltindivid til frelse, og ikke en generell utvelgelse av nasjoner til tjeneste, slik en del i dag tenker. Nøkkelen til å forstå teksten er altså å forstå konteksten i begynnelsen av kapitlet.
I begynnelsen av kapitlet skriver Paulus om at israelittene ikke er frelst, og reiser da problemstillingen: «Dersom de fleste israelitter ikke er frelst, hva da med Guds løfter om frelse til hans folk? Har da Guds løfter slått feil? (Rom 9:6)?»
Paulus avviser at Guds Ord har tatt feil selv om de fleste israelitter ikke er frelst, fordi ikke alle som biologisk sett er Abrahams barn er virkelig Abrahams barn (v. 7). Gud er den som utvelger hvem han vi til frelse, og frelsen beror ikke på den som vil eller på den som løper, men på Gud, som viser miskunn (v. 16).
På bakgrunn av dette reiser Paulus i v. 14 problemstillingen om Gud er urettferdig, og i v. 19 problemstillingen om dette da fører til fatalisme (tanken om at det ikke har noe å si hva vi gjør da alt uansett er forutbestemt), noe Paulus i begge tilfeller avviser.
Mer av Piper om utvelgelse
Dette som er nevnt i denne artikkelen er naturligvis bare et lite utdrag av alt Piper har lært om temaet. Jeg vil oppfordre alle, spesielt dersom du ikke tror at Gud har utvalgt mennesker til frelse, å lytte eller lese Pipers undervisning om dette, og sammenligne det med Bibelen. Guds Ord er vår autoritet i alle spørsmål. Dersom en forkynners ord samstemmer med Bibelen skal vi ta imot det og tro det. Dersom vi mener det ikke stemmer med Ordet tvinger det oss til å forklare hvorfor forkynneren tar feil.
Sjekk ut noen av de mange ressursene på Pipers nettside, og gransk Skriftene om det forholder seg slik det blir sagt (Apg 17:11).