Ordspr 1:7 sier at å frykte Gud er begynnelsen til visdom. 1 Tim 6:11 sier vi skal jage etter gudsfrykt.
Gudsfrykt er overalt i Bibelen. Og det betyr mer enn bare “respekt” eller “ærefrykt”. Vi snakker ekte frykt her.
Vær ikke redde for dem som dreper kroppen, men ikke kan drepe sjelen. Frykt heller ham som kan ødelegge både sjel og kropp i helvete.
Matt 10:28
Når frykt er bra
Frykt er ikke nødvendigvis noe negativt. Ubegrunnet frykt er negativt, men når frykt er begrunnet er den positiv og mange ganger absolutt nødvendig.
En gang fikk jeg den glimrende ideen å krysse en tett traffikert vei med tre filer i hver retning. Planen var enkel nok: En fil av gangen, og jeg skulle stoppe mellom hver fil og vente til det var klart.
Jeg rakk å krysse en fil før jeg skjønte at det var en dårlig ide. Jeg var litt over halvveis før jeg skjønte det var en såpass dårlig ide at jeg burde ha snudd lenge før jeg kom så langt. Og ikke før jeg var helt over, og trafikken plutselig forsvant, oppdaget jeg at det var et trafikklys jeg kunne ha ventet på hundre meter opp veien.
Det hele varte bare få sekunder, men jeg hadde så mange nær-døden-opplevelser at jeg nesten kunne ha skrevet en bok om besøk til himmelen.
Det som gjorde at jeg krysset den veien slik var mangel på frykt, og den mangelen på frykt kunne ha kostet meg livet.
Det er alvorlig
Frykt er altså noe positivt når vi har grunn til å frykte, og vi har absolutt grunn til å frykte Gud. Se litt på følgende bibelvers:
Fortsetter vi å synde med vitende og vilje etter at vi har lært sannheten å kjenne, da finnes det ikke lenger noe offer for synder. Forferdelig er det vi da har i vente: Dommen og Guds brennende iver skal fortære dem som står ham imot. Den som forkaster Moseloven, møter ingen barmhjertighet, men må dø på to eller tre vitners ord. Hvor mye strengere straff synes dere ikke den fortjener som har trampet Guds Sønn under fot, vanhelliget paktens blod som han selv er blitt helliget ved, og spottet nådens Ånd? Vi kjenner jo ham som har sagt: Straffen hører meg til, jeg skal gjengjelde. Og videre: Herren skal dømme sitt folk. Det er forferdelig å falle i hendene på den levende Gud!
Hebr 10:26-31
For den som holder hele loven, men snubler i ett av budene, har gjort seg skyldig i å bryte dem alle.
Jak 2:10
Og den som ikke tar sitt kors opp og følger etter meg, er meg ikke verdig.
Matt 10:38
Vi snakker mye om nåde, men vi må ikke glemme det også hviler et alvor over Bibelens ord.
Frykt er en passende reaksjon på dette alvoret. Frykt er en del av det som driver meg til Gud. For jeg vet at jeg har forbrutt meg mot Guds hellige og rettferdige lov og er skyldig til evig fortapelse.
Guds rettferdige vrede fyller meg med frykt, for jeg vet jeg har syndet. Denne frykten driver meg til å løpe til Jesus og be om tilgivelse for at jeg kan bli rettferdiggjort ved hans blod og i ham bli funnet verdig til å komme inn i himmelen.
For jeg har ingen ting jeg kan rose meg av. Jeg står skyldig foran dommen og overlever kun på Guds nåde.
Det er denne frykten som driver oss til Guds nåde. Og derfor kalles den “begynnelsen til visdom”.