At frelsen er ved tro er alle kristne enige i, men hva er troen? Nøyaktig hva må vi tro for å være frelst?
Riktig Jesus
“Teologien er ikke så viktig. Det som betyr noe er at du elsker Jesus”
Har du hørt den før? Kanskje høres det forlokkende enkelt ut, men Bibelen er helt tydelig på at kristen tro er et klart avgrenset begrep.
Jeg undrer meg over at dere så snart vender dere bort fra ham som kalte dere ved Kristi nåde, til et annet evangelium, skjønt det ikke finnes noe annet – det er bare noen som forvirrer dere og vil forvrenge Kristi evangelium. Men selv om vi eller en engel fra himmelen skulle forkynne dere et annet evangelium enn det vi har forkynt dere, han være forbannet! Som vi før har sagt, så sier jeg nå igjen: Om noen forkynner dere et annet evangelium enn det som dere har mottatt, han være forbannet! (Gal 1:6-9)
Men jeg frykter for at likesom slangen dåret Eva med sin list, slik skal også deres tanker bli fordervet og vendt bort fra den enkle og rene troskap mot Kristus. For om det kommer en til dere og forkynner en annen Jesus, som vi ikke har forkynt, eller om dere får en annen ånd, som dere ikke før har fått, eller et annet evangelium, som dere ikke før har mottatt – da tåler dere det så gjerne. (2. Korinter 11:3-4)
Å si at du elsker Jesus, betyr ingen ting dersom det ikke er riktig Jesus du elsker. Når Jehovas vitner sier de elsker Jesus, mener de erkeengelen Michael som er djevelens bror. Når Mormonere sier de elsker Jesus, mener de et menneske som ble til ved at Gud hadde sex med Maria, og som oppnådde guddommelig status gjennom gode gjerninger, og at alle gode mormonere kan gjøre det samme.
Det er ikke nok å si at du “elsker Jesus”. Det må være riktig Jesus.
Sekundære spørsmål
Men hva om det vi er uenig om er mer perifere spørmål? Spørsmål som ikke går direkte på Jesu person, men likevel berører hvem han er. For eksempel spørsmål rundt dåp, den Hellige Ånds virke, fri vilje og utvelgelse, gammel jord eller skapelse på seks dager.
Disse spørsmålene kalles ofte skundære spørsmål, fordi de ikke går direkte på kjernen i evangeliet. Men de henger like fullt nært sammen med evangeliet. Derfor finnes det litt rom for å ta feil uten at det rokker ved selve evangeliet. Litt rom, men ikke ubegrenset.
For å illustrere med et eksempel: Jeg har et baptistisk dåpsyn. Jeg er uenig med det lutherske dåpssynet, men mener likevel ikke at folk vil gå fortapt på grunn av det. Luthersk dåpssyn motsier ikke evangeliet. Et eksempel på et dåpssyn som går imot evangeliet er et syn som sier at dåpen rettferdiggjør oss, og at det dermed er umulig å bli frelst uten å være døpt.
Trosbekjennelser
Når vi snakker om troens innhold så er det i praksis trosbekjennelser vi snakker om. Da tenker jeg ikke bare på en skriftlig trosbekjennelse, slik som de fleste menigheter har. Personlig har du antagelig ikke skrevet ned en punktvis liste over hva du tror på, men du har likevel en klar oppfatning av det. Dette er din trosbekjennelse. En trosbekjennelse er tro, beskrevet med ord.
Den Apostoliske Trosbekjennelsen i sine tidligste former spores tilbake til det 4. århundret og regnes av mange som et absolutt minimum for hva en kristen må tro. Elementene i denne finner du igjen i en eller annen form i de fleste trosbekjennelser.
Jeg tror på Gud Fader, den allmektige,
himmelens og jordens skaper.
Jeg tror på Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn, vår Herre,
som ble unnfanget ved Den Hellige Ånd,
født av jomfru Maria,
pint under Pontius Pilatus,
korsfestet, død og begravet,
fór ned til dødsriket,
stod opp fra de døde tredje dag,
fór opp til himmelen, sitter ved Guds,
den allmektige Faders høyre hånd,
skal derfra komme igjen for å dømme levende og døde.
Jeg tror på Den Hellige Ånd,
en hellig, allmenn kirke,
de helliges samfunn,
syndenes forlatelse,
legemets oppstandelse
og det evige liv.
Amen.
Men om dette er standarden så reiser det noen åpenbare spørsmål. Må vi vite om alt dette for å være frelst?
Trenger en nyfrelst å vite hvem Pontius Pilatus var, eller forstå hva det innebærer å være unnfanget av den Hellige Ånd? Eller hvor dødsriket er, og hva Jesus gjorde der?
Er det noen av oss som har vært frelst lenge som tør påstå vi har full forståelse for alt dette?
Her må vi skille mellom de som ubevisst tror på vranglære fordi de aldri har fått sannheten skikkelig forklart, og de som kjenner sannheten, men likevel velger vranglære.
Feil kategori
Nå har vi tatt så mange forbehold at det begynner å bli vanskelig å se hvor linjen egentlig går. Selv om det er innlysende at frelsende tro må forholde seg til de objektive sannhetene i Guds ord viser det seg umulig å koke den ned til punkter i en trosbekjennelse.
Røveren på korset visste nesten ingen ting annet enn at i dag skulle han bli med Jesus til paradis. (Luk 23:43)
Som en kontrast forteller Jakob oss at demonene på mange områder har betydelig bedre forståelse av Guds natur enn oss, selv om de går fortapt. (Jak 2:19)
Prøv å trekke en grense et sted mellom disse to, og fortell meg hvilke teologiske kvalifikasjoner røveren på korset hadde som demonene manglet.
Problemet er at vi leter etter svaret i feil kategori.
En bedre metode
Vi stiller egentlig feil spørsmål. Vi finner ikke svaret vi leter etter i troens innhold. Det finnes en annen absolutt grense som er mye enklere å trekke. Og den finner vi i Efeserne 2:8
For av nåde er dere frelst, ved tro. Og dette er ikke av dere selv, det er Guds gave.
Det er i siste halvdelen av verset vi ser kjennemerket på frelsende tro. Den er ikke av deg selv. Den er Guds gave. Her ser vi altså ikke på troens innhold, men på dens opphav.
Frelsende tro er har ikke sitt opphav i vår egen psyke. Det er ikke en naturlig tro. Den er overnaturlig.
Naturlig tro oppstår når vi blir fortalt noe, foretar en vurdering om at det er troverdig, og basert på den vurderingen velger å betrakte det vi har blitt fortalt som sannhet.
Frelsende tro begynner på samme måte. Vi blir fortalt evangeliet (Rom 10:17), men vi har ikke en naturlig evne til å ta imot det.
Kjødets attrå er jo fiendskap mot Gud, for det er ikke Guds lov lydig, kan heller ikke være det. (Rom 8:17)
Det er bare med den Hellige Ånds hjelp at vi kan tro. Troen er en gave. Ikke en prestasjon.
Det vil være mennesker i helvete med bedre teologi enn meg, og mennesker i himmelen med dårligere teologi. Men det alle i himmelen vil ha felles er at de har fått troen i gave fra Gud.
Det er ikke dermed sagt at hva vi tror er likegyldig. Frelsende tro kan ha ufullkommen forståelse av mange ting, men vil alltid bevege seg i retning av sannheten i Guds ord. Men det finnes forskjellige nivåer av modenhet, intellektuelle evner og tilgang til sannheten.
Bibelen er dessuten klar på at troens gave alltid kjennetegnes ved troens gjerninger, så langt som mottakeren har kommet (1. Joh 1:6, Jak 2:14)
Og, ja, den troende elsker Jesus, og lever for ham. Han elsker Guds ord, og kristne brødre og søstre. Og han hater den synden som han tidligere levde for.
Og alle disse tingene hjelper oss å bedømme om troen har sitt opphav i gjenfødelse ved den Hellige Ånd, eller bare vårt naturlige sinn. Men de er uegnet til å trekke en absolutt grense.
Denne grensen trekkes ved gjenfødelsen. Når Gud vekker til live en som er død i sin synd og overtredelse, og gir ham troens gave, den Hellige Ånd som pant, og et løfte om evig liv.