Som kristne er vi Guds barn (Joh 1:12). Men betyr det at vi resten av livet bare skal forbli babyer? Hva er Guds ønske for sine barn?
La oss se nærmere på dette ved å studere Hebreerne 5:11-6:1:
«Om dette har vi mye å si som også er vanskelig å forklare, fordi dere er blitt sløve til å høre. For skjønt dere etter tiden burde være lærere, trenger dere igjen at noen lærer dere de første grunnleggende ting i Guds Ord. Dere er blitt slike som trenger til melk, ikke fast føde.
For den som ennå får melk, er ukyndig i rettferds ord, han er jo et barn. Men fast føde er for de voksne, for dem som ved bruk har øvd sine sanser opp til å skille mellom godt og ondt.
La oss derfor gå forbi barnelærdommen om Kristus, og gå videre mot det fullkomne, så vi ikke igjen legger grunnvoll med omvendelse fra døde gjerninger og tro på Gud,»
Her refser forfatteren de kristne. Hvorfor? Fordi de var baby-kristne! De hadde nå fått så mye av Guds Ord at de burde være lærere. I stedet trengte de fortsatt melk.
Melk er viktig, men ikke nok
Har du tenkt på at forskjellige kristne faktisk trenger å høre forskjellig forkynnelse? Noen er nettopp blitt frelst. De er baby-kristne. Nå, hva trenger en baby?
«Som nyfødte barn må dere lengte etter den uforfalskede åndelige melk, for at dere ved den kan vokse til frelse» (1. Pet 2:2)
Nyfrelste er per definisjon baby-kristne. Det de trenger er melk. Hva er åndelig melk? Ifølge Hebreerne 5:12 er melk de første grunnleggende ting i Guds Ord:
«For skjønt dere etter tiden burde være lærere, trenger dere igjen at noen lærer dere de første grunnleggende ting i Guds Ord. Dere er blitt slike som trenger til melk, ikke fast føde.»
Det finnes mange kristne som knapt vet hva evangeliet er. De sliter gjerne også med frelsesvisshet. De første grunnleggende ting i Guds Ord er blant annet sannheten om at det finnes en Gud, at han har sendt sin sønn til soning for våre synder, og at vi blir frelst ved å tro på ham, og ikke ved noe vi selv gjør.
Mange kristne kommer nesten aldri forbi disse sannhetene. Dette er viktig, men dette er melk. Dersom du ikke går forbi disse grunnleggende sannhetene vil du ikke vokse. En baby som ikke får annet en melk vil ikke kunne fortsette å vokse.
For ca. et år siden ble jeg selv far, og jeg har selv fått erfare hva en baby trenger. Etter en viss tid med melk trenger babyen mer fast føde, for å unngå å bli underernært. Etter en stund trenger barnet nesten ikke noe melk, og spiser mest fast føde. Og hva skjer? Barnet vokser. Dersom barnet alltid bare hadde fått melk ville det med tiden fått store problemer.
Du trenger fast føde
Du trenger altså mer enn melk, du trenger fast føde. I den første tiden som kristen trenger du å få innprentet de kristne grunnsannhetene. Du trenger å vite hva sikkert hva evangeliet er og få frelsesvisshet.
Gud forventer at vi som kristne skal vokse slik at vi med tiden blir lærere. Likevel er det en fare at sanne kristne kan stoppe opp i veksten:
«For skjønt dere etter tiden burde være lærere(…)» (Heb 5:12)
Paulus skriver nesten det samme til Korinterne:
«Og jeg, brødre, kunne ikke tale til dere som til åndelige, men bare som til kjødelige, som til småbarn i Kristus. Melk ga jeg dere å drikke, ikke fast føde, For dere tålte det ennå ikke. Heller ikke nå tåler dere det. For dere er ennå kjødelige. Når det er misunnelse og strid blant dere, er dere ikke da kjødelige og vandrer på menneskelig vis?» (1. Kor 3:1-3)
Her ser vi også at Paulus forventet vekst. Han refser dem for at de fortsatt bare tåler melk, og ikke fast føde.
Hvilken ernæring får du, åndelig sett? Får du bare melk? Eller får du mer og mer fast føde? Hører du bare forkynnelse om de første grunnleggende ting i Guds Ord?
Hva er forskjellen på en baby-kristen og en moden, voksen kristen?
Det store spørsmålet du stiller deg nå er trolig hvordan en kan vite om en er en baby-kristen, eller om en har vokst? For oss er det naturligvis vanskelig å måle alt, men er det samtidig slik som noen hevder, at vi ikke kan vite noe? Bibelen snakker jo om dette, så bør ikke vi også gjøre dette?
Bibelen gir oss noen kjennetegn på en baby-kristen og en moden kristen. La oss derfor ikke tie om dette, men heller tale! Noen kan kanskje reagere på dette fordi de da føler at vi deler kristne opp i to grupper. Men dersom Bibelen snakker om «småbarn i Kristus» og om «lærere» og «de voksne», bør ikke vi også gjøre det?
Hva er da kjennetegn på baby-kristne?
- Sløv til å ta imot Guds Ord (Heb 5:11)
- Har ikke forstand til å ta imot fast føde, men bare melk (de grunnleggende ting) (1. Kor 3:1-2)
- Er preget av et kjødelig liv i synd (som for eksempel misunnelse og splittelse) (1. Kor 3:3)
- Blir revet med av vranglære (Ef 4:14)
Legg merke til at det å være en baby-kristen omfatter både forstanden og livet. Det vil vise seg i både at det er mye i Guds ord en ikke forstår, men også at livet er kjødelig, altså at en ikke i så stor grad holder Guds bud.
Hvordan kan vi da vite hvem som åndelig sett er voksne? Hva sier Bibelen om åndelig modenhet? På mange måter er en åndelig moden kristen ganske motsatt i forhold til en baby-kristen. Ja, de tror begge på samme Gud og på det samme evangeliet. Likevel er den åndelig modne annerledes. Han:
- Tar imot Guds Ord og gjør etter det (Matt 7:24, Heb 5:11, Jak 1:22-25)
- Lever først og fremst av fast føde og ikke melk. Dette betyr at han/hun har gått videre (Heb 6:1) slik at han/hun ikke først og fremst får sin åndelige næring fra de grunnleggende ting i Guds Ord, men fra hele Guds råd. (Heb 5:12-6:1-2)
- Lar seg ikke rive med av vranglære fordi han/hun har fått fast føde som gjør en i stand til å skille rett og galt (Ef 4:14, Heb 5:14)
- Har øvd seg i gudsfrykt (1. Tim 4:7) slik at en skiller mellom godt og ondt (Heb 5:14)
Det er naturligvis ikke bare slik at du nødvendigvis enten er baby eller voksen. Som i det jordiske liv finnes det mange ulike stadier ved det å være barn og det å være voksen.
Hva med deg?
Var dette nytt for deg? Det var i alle fall helt nytt for meg inntil for litt over et år siden. Jeg hadde aldri hørt at det var mulig å være en baby-kristen, og at det var meningen at en skulle vokse til å bli voksen.
Det var også fremmed for meg at Bibelen skiller mellom ulike typer forkynnelse. Noe er melk. Noe er altså helt grunnleggende forkynnelse som nyfrelste trenger spesielt. Noe i Guds Ord er mer fast føde, og det er dette kristne trenger mer og mer av for å kunne vokse.
Det normale kristenliv er ikke å forbli en baby-kristen. Gud vil at du skal vokse slik at du blir en voksen lærer. Det betyr ikke at alle kristne skal lære i menigheten. Vi er likevel alle kalt til å lære hverandre i fellesskapet (Kol 3:16).
Hvordan er det med deg? Er du en baby-kristen eller voksen? Eller et sted midt i mellom? Hva har du tenkt å gjøre med det? Gud er den som virker i deg (1. Kor 15:10, Fil 2:13) men du har samtidig et ansvar for å øve deg (1. Tim 4:7, Heb 5:14) og å ta imot Guds Ord (Heb 5:11). Kanskje du med tiden også skal gå videre, og ikke bare ta til deg melk, men ta til deg alt det andre i Guds ord (Heb 6:1-2)?