Også to andre, to ugjerningsmenn, ble ført bort med ham for å henrettes. Og de kom til det stedet som kalles Hodeskallen. Der korsfestet de ham og ugjerningsmennene, den ene på hans høyre, den andre på hans venstre side. (…) En av ugjerningsmennene som hang der, spottet ham og sa: Er ikke du Messias? Frels deg selv og oss! Men den andre tok til orde og irettesatte ham og sa: Frykter du ikke engang for Gud, du som er under den samme dom? Og vi med rette, for vi får det vi fortjener etter våre gjerninger. Men han har ikke gjort noe galt. Og han sa: Jesus, husk meg når du kommer i ditt rike. Og han sa til ham: Sannelig sier jeg deg: I dag skal du være med meg i Paradis! (Luk 23:32-33,39-43)
Samme situasjon
De to forbryterne var begge i samme situasjon. Begge var skyldige til døden. Begge hadde bare timer igjen å leve.
Den ene brukte sine siste åndedrag til å spotte Guds Sønn, der han hang på korset for å kjøpe syndernes tilgivelse. Et dårlig valg av siste ord.
Den andre visste ikke mye, men han visste en ting: At mannen som hang ved siden av var uskyldig.
Hvordan han visste det står det ingenting om. Det er ingenting som tyder på at han hadde hørt noe av Jesu tidligere forkynnelse. Kanskje han hadde hørt ryktene om denne Messias. Kanskje det eneste evangeliet han noen gang hørte var bruddstykkene han snappet opp fra spotterne samlet rundt korset:
“Andre har han frelst. La ham nå frelse seg selv dersom han er Messias, Guds utvalgte.”
“Er du jødenes konge, så frels deg selv!”
Dette, og en bønn som kanskje gav ham håp om at det også kunne finnes tilgivelse for slike som ham selv:
“Far, forlat dem, for de vet ikke hva de gjør.”
Om det er noe denne mannen behøver, med et liv i synd bak seg, spikret til et kors som en forsmak på den evige straffen han har i vente, så er det tilgivelse.
Så han spør: “Jesus, husk meg når du kommer i ditt rike.”
Men han får så mye mer enn han spør om. Jeg tror denne røveren må ha vært den lykkeligste mannen som noen gang har dødd på et kors, etter å ha hørt Jesu løfte: «I dag skal du være med meg i paradis!»
Din situasjon
Du er i utgangspunktet i samme håpløse situasjon som disse to røverne. Skyldig i å ha brutt Guds lov.
Du tenker kanskje ikke på deg selv som en ugjerningsmann. Dine lovbrudd er jo stort sett av den uskyldige sorten, som ikke går ut over noen. Det er ihvertfall det du sier til deg selv når samvittigheten din plager deg.
Men om du skal være ærlig med deg selv så vet du utmerket forskjellen på rett og galt, og du vet du har gjort ting som er galt.
Din rettferdighetsfølelse er ganske sikkert såpass langt fra Guds at du synes straffeutmålingen hans er streng, men her er det på sin plass å la den mest objektive part få rett. Han som er fullkomment rettferdig, og ikke har gnagsår og træler på samvittigheten sin etter å ha dratt den gjennom all slags urettferdighet.
Selvfølgelig har du brutt Guds bud. Og du har gjort det mot bedre vitende. Spørsmålet er bare om du vil gjøre narr av ditt eneste håp om redning fra helvetes flammer, eller om du vil gripe muligheten og bli med Jesus til paradis.
En av de korsfestede røverene er deg. Hvem av dem er det?