To grøfter
Kirkehistorien åpenbarer for oss at kristne ofte har havnet i en av to grøfter. Den ene grøften er å si at meningen med livet bare er å nyte, og at vi bare kan sløse og nyte så mye vi vil. Dermed blir altså nytelse og «kristen frihet» fokuset. Den andre grøften er å tenke at all form for nytelse er synd, og at det kristne livet stort sett bare handler om å lide.
Jeg tror de fleste av oss har vært i en eller begge grøfter. Jeg har selv hatt perioder der jeg oppriktig lurte på om det uansett var synd å se på TV og om det var synd dersom bare ett sekund gikk til spille. Andre ganger har jeg blitt fristet til å tenke at det ikke har noe å si om en bruker tiden sin spesielt for Guds rike, om en disiplinerer seg selv osv.
Hva Bibelen faktisk sier
Vi trenger desperat en bibelsk balanse for å tenke rett om nytelse. Jeg er redd manges samvittighet er mer negativ mot nytelse i seg selv enn hva Bibelen er, og selv om en selv gjerne kan nyte flere ikke-syndige ting på denne jorden, tror jeg mange kristne gjør dette med et snev av dårlig samvittighet. Man tenker automatisk at nytelse er egoistisk og dermed synd.
Les nå disse tre bibelversene og sammenlign dem med hvordan kristne i dag ofte tenker:
«Er det da ikke det beste for menneske at han kan ete og drikke og unne seg gode dager til gjengjeld for sitt strev? Jeg så at også dette kommer fra Guds hånd. For hvem kunne ete og hvem kunne nyte mer enn jeg? Det menneske som tekkes Gud gir han visdom og kunnskap og glede…» (Forkynneren 2:24-26)
«Når Gud gir et menneske rikdom og skatter og setter ham i stand til å nyte godt av det og ta det som blir ham til del, og glede seg i sitt strev, så er det en Guds gave. For da vil han ikke tenke så meget på sine levedager, fordi Gud svarer ham med å gi ham glede i hjertet.» (Forkynneren 5:18-19)
«Så et da ditt brød med glede og drikk din vin vel til mote! For Gud har for lenge siden godkjent det du gjør.» (Forkynneren 9:7)
Slike bibelvers setter meg ut. I dagens kristenhet har vi ofte en «pseudo-åndelighet» der det det å for eksempel nyte mat og drikke ikke på noen måte blir regnet som åndelig, men heller bare som noe som må til for å holde liv i oss.
Gud gir oss mat, drikke og mer som vi kan få nyte. I Forkynneren 5:18 ser vi faktisk at det også er Gud som setter oss i stand til å nyte dette. Vi kunne ikke engang nyte det dersom ikke Gud gav oss evnen til det.
Ikke misforstå meg. Det finnes alt for mange kristne som stort sett bare bryr seg om å slappe av og nyte livet. I noen tilfeller kan et slikt fokus åpenbare ens åndelige tilstand og vise at en ikke er frelst (Lukas 16:19-31).
De versene jeg har sitert fra Forkynnernes bok betyr ikke at vi som kristne bare skal slappe av og nyte livet. Langt derifra. For den samme forfatteren som sa at Gud gir oss rikdom, mat og drikke og evnen til å nyte dette, sa også at vi skulle jobbe hardt (Forkynneren 9:10; 10:4-6, 18, Ordspråkene 6:6-11).
Det Forkynneren derimot vil ha frem er at det virkelig er plass for nytelse. Vi kan og skal nyte Guds gode gaver, også i denne falne verden. Det gir Gud ære og oss glede (Apg 2:46).
Det du ikke trodde var demoners lærdommer
Når Bibelen bruker uttrykk som «demoners lærdommer» skulle man trodd at det bare var snakk om noe så alvorlig som at en fornektet at Jesus var Messias, som sa at man ble frelst ved å gjøre lovgjerninger eller som sa at det er greit å leve i synd.
Men Bibelen kaller faktisk også det å forby noe som Gud har gitt oss for å nyte for demoners lærdommer.
«Men Ånden sier med klare ord at i kommende tider skal noen falle fra troen og holde seg til forførende ånder og demoners lærdommer. (…) Disse forbyr å gifte seg og påbyr å avholde seg fra visse slags mat, enda Gud har skapt det til å blir tatt imot med takk av dem som tror og har lært sannheten å kjenne. For alt det Gud har skapt, er godt, og ikke noe er å forkaste når det mottas med takk.» (1. Tim 4:1, 3-4)
Vi er ofte mest redd for å falle i grøften med å gjøre noe Gud har forbudt. Og det er helt rett av oss å være redd for det. Men vi skal også være redd for å forby noe som Gud har gitt oss for å nyte. Det kalles loviskhet. Det er menneskebud. Det er demoners lærdommer.
Derfor er det så viktig at du for din egen del er fri til å nyte alt det Gud har gitt oss for å nyte og som Gud dermed ikke forbyr i sitt Ord. Videre er det viktig at du heller ikke ser ned på andre som nyter noe Gud har gitt dem fordi du tenker at det er «lite åndelig» av dem.
Guds Ord formaner for eksempel ektepar til å nyte sex med hverandre (Ordspråkene 5:15-19, Forkynneren 9:9, 1. Kor 7:2-5). Guds Ord formaner oss til å nyte mat og drikke (Forkynneren 9:7-8). I tillegg er det åpenbart at Gud har gitt oss så mye annet som han vil at vi skal nyte, og som han aldri kaller synd, så lenge det ikke blir en avgud for oss.
Selvfølgelig kan for eksempel mat misbrukes. Det er mennesker som går så langt i å nyte mat at de blir kraftig overvektige og på en usunn måte avhengig av mat. Men la ikke misbruk av noe bli en grunn til å unngå det gode!
Jeg vet at en del kristne kan slite med dårlig samvittighet fordi de nyter noen av disse gavene jeg har nevnt. For eksempel kan noen nygifte kristne ektepar få dårlig samvittighet av å ha sex sammen fordi de forbinder sex med synd og noe urent. I kristne kretser har man stort sett bare fokusert på de gangene sex er synd (utenfor ekteskapet). Men Bibelen sier mye om når sex er en god ting som skal nytes!
Noen kristne tenker også om mat at det bare er «et nødvendig onde» for å holde oss i live. Noen sliter også med spiseforstyrrelser og får dårlig samvittighet hver gang de spiser. Tenk hvordan mange kunne blitt fri fra spiseforstyrrelser dersom de ble grunnfestet i at mat og drikke er gode gaver fra Gud som er til for å nytes!
Kan du komme på noe du forbyr deg selv eller andre som tvert imot er en Guds gave til for å nyte? Husk at Gud får æren dersom vi nyter hans gode gaver i takk til ham.