Hvor lenge har du igjen å leve?
Riktig svar er det selvsagt bare Gud som vet, men hvor mye tid går du ut ifra å ha til rådighet når du legger planer?
Tar du i morgen, neste uke og neste år som en selvfølge?
Er det noe du vet du bør gjøre, noe du skulle sagt til noen, en synd du burde konfrontere, noe uoppgjort med Gud eller med en bror eller søster, en urett som du vet du burde rette opp i, som du regner med å få tid til neste uke, eller neste år?
Jakobs brev har noen ord til oss i den forbindelse:
Nå vel, dere som sier: i dag eller i morgen drar vi til den eller den byen. Vi skal bli der et år og drive handel og tjene penger! Dere som ikke kjenner morgendagen! For hva er vel deres liv? Dere er jo bare en røk som viser seg en liten stund og så er borte! I stedet skulle dere si: Om Herren vil, så får vi leve og kan gjøre dette eller hint. Men dere skryter og roser dere selv! All slik selvros er ond. Den som altså vet hva godt han burde gjøre, men ikke gjør det, for ham er det synd. (Jak 4:13-17)
Det er alltid mye lettere å finne tid til komfortable og enkle gjøremål enn til store vanskelige ting. Det vet alle som har lest til eksamen. Det er mye lettere å bla gjennom Facebook-feeden en gang til enn å åpne bøkene og begynne det tunge arbeidet med å lese. Så vi bedrar oss selv ved å fylle tiden vår med uproduktive, men enkle og komfortable gjøremål.
Det føles som arbeid, men det er unnasluntring.
Ironien er at selv om vi er motivert av latskap øker totalsummen av arbeid vi må gjøre. For vi må likevel gjøre det arbeidet vi prøver å utsette, samtidig som vi lager en masse unødvendig ekstraarbeid for å rettferdiggjøre somlingen vår for oss selv.
Åndelig har vi også et arbeid og gjøre, og noe av det er tungt, og kan føles overveldende. Det er lett å si til seg selv “jeg har så mye annet jeg må få på plass først”. En lang forretningsreise er kanskje ikke så relevant i vår kultur, men det er lettere å la seg oppsluke av jobb eller andre hverdagslige sysler, på bekostning av det åndelige arbeidet vi vet vi bør gjøre.
Det er ikke det at vi ikke har tenkt å gjøre det. Det er bare ikke tiden for det enda. Vi har fyllt tiden vår med andre ting, slik at de gode tingene vi egentlig burde ha gjort må vente.
Vi skal nok komme til det en gang. Kanskje når vi blir mer etablert. Eller kanskje når ungene blir litt eldre. Når vi har nådd karriæremålene våre. Når vi pensjonerer oss.
Jeg vet ikke hva Gud har lagt på deg, men ta til deg ordene fra Jakob:
Den som altså vet hva godt han burde gjøre, men ikke gjør det, for ham er det synd.
Ikke si “i morgen”. Begynn i dag. Det kan hende det arbeidet du har foran deg er stort og føles overveldende, men ta ihvertfall første skritt. Så kommer neste skritt litt enklere.
Når du leser til eksamen vet du når tidsfristen din er. Du kommer til et punkt der du ikke klarer å lure deg selv lengre, og må konfrontere det uunngåelige.
Med mindre du har en diagnose med dødsdom fra en lege, eller er gaffateipet til en tidsinnstilt bombe, så har du ikke samme luksus når det gjelder livet. Her kan eksamen komme plutselig, når som helst.
Du er på oppdrag for Gud. Livet ditt er kort. Nøyaktig hvor kort vet du ikke, men du vet det snart er over. Det er sammenlignet med en røyk som viser seg en liten stund, og så blir borte.
Ikke fyll tiden din med så mye unnasluntrings-arbeid at du aldri får gjort det du ble satt her til.