Alle ekteskap har konflikter, og de fleste har minst en av klassikerne: Penger, husarbeid, barneoppdragelse og den vi ikke snakker høyt om; hvor ofte skal det hoppes i halmen?
Fordi vi har altfor få gjenlevende kjønnsstereotyper og fordi jeg ikke ønsker å bidra til å normalisere kjønnsnøytrale pronomen så vil jeg videre forutsette at det er gubben i huset som er den mest amorøse mens konemor er mer tilbakeholden. Om det skulle være omvendt hjemme hos deg gratulerer jeg og oppfordrer deg til å lese resten av innlegget baklengs, så burde det bli omtrent riktig.
For nå skal vi se på bibelteksten i 1 Korinterbrev 7, som mange har som sitt eneste teologiske underlag for å snakke om sex.
Mannen skal gjøre mot ektefellen det han skylder henne, og det samme skal kvinnen gjøre mot mannen. Hustruen rår ikke over sitt eget legeme, men mannen. På samme vis rår heller ikke mannen over sitt eget legeme, men hustruen. Hold dere ikke fra hverandre uten at dere er blitt enige om det, for en tid, for å leve i bønn. Og kom så sammen igjen, for at ikke Satan skal friste dere fordi dere ikke makter å være avholdende. (1 Kor 7:3-5)
Nå forutsetter jeg at du allerede forstår hvorfor det ikke hjelper noe på fruens stereotypiske hodepine om du hvisker disse ordene sensuellt inn i øret hennes utpå kveldingen.
Det jeg heller vil ta opp er skaden som skjer når vi behandler dette verset som om det var det eneste Bibelen hadde å si om hvordan ektefeller skal forholde seg til hverandre.
Om vår teologi om ektesengen ikke også har rom for blant andre disse versene, så er den ikke mye verdt:
Dere menn: Elsk deres hustruer, likesom også Kristus elsket menigheten og ga seg selv for den, (Ef 5:25)
Så skal også dere ektemenn leve med forstand sammen med deres koner som det svakere kar. Og vis dem ære, for også de er medarvinger til livets nåde – for at bønnene deres ikke skal hindres. (1Pet 3:7)
Gjør ikke noe av ærgjerrighet eller av lyst til tom ære, men akt hverandre i ydmykhet høyere enn dere selv. Ingen må bare se på sitt eget, men enhver må også ha de andres gagn for øye. (Fil 2:3-4)
Faren ved å se teksten i 1. Korinterbrev i isolasjon fra resten av Bibelen er at man kan få vrangforestillinger om at det ikke er rom i et ekteskap for å si nei iblandt.
Teksten formaner ektefolk til å være generøse med hverandre på soverommet, og tillater unntaksvise pauser for å innvie seg i bønn dersom begge ønsker dette.
Denne formaningen skal ikke bagatelliseres. Dersom en ektefelle over tid forakter ektesengen ved å nekte sex uten noen god grunn så er dette en synd. De saboterer sitt eget ekteskap.
Men det betyr ikke at det er greit å bruke disse versene til å presse en motvillig ektefelle til sex, eller å tenke at dersom hun ikke gjør sin “ekteskapelige plikt” så kan han nesten ikke klandres for å ordne seg på andre måter.
Og når jeg hører det mumles om slike ting kjølvannet av at mange kjente menn, heriblant noen som sier seg å være kristne, ble avslørt som medlemmer av en sjekkeside for gifte som ønsker å være utro, så er det på tide å trekke en klar strek.
Dette er en giftig holdning som legitimerer synd. Guds bud til oss er Guds bud til oss uavhengig av hva våre ektefeller gjør. Om din ektefelle har syndet mot deg, så fritar ikke dette deg for de forpliktelsene som Gud har gitt deg.
Jeg gjentar at ektemannen skal elske sin kone slik som Kristus elsket menigheten (Ef 5:25). Kristus er ikke inne på lugubre nettsider og snuser på andre menigheter så snart vi svikter på en eller annen måte.
Men fordi dette er en vanlig konflikt tillater jeg meg å gi noen konkrete bibelske råd til begge parter i ekteskap der denne konflikten skaper problemer.
Til frigide fruer:
Ta til deg det som står i 1 Korinterbrev 7. Sex er ikke en valgfri del av ekteskapet. Det er en del av Guds design. Om du har en gnostisk forestilling om at sex er “kjødelig” og upassende for snille jenter, så sier Bibelen konsekvent det motsatte.
Og du er sikkert klar over at det betyr mye for din ektefelle. Da burde det bety noe for deg også.
Hva koster det deg egentlig å være litt generøs?
Det kunne vært et retorisk spørsmål, men det er ikke det. For det koster deg faktisk noe.
Kanskje det koster deg kontroll? Er du redd for at om du gir ham litt vil han bare kreve mer? Eller bruker du sex til å få ham til å gjøre som du vil? Denne maktkampen har eksistert siden syndefallet (se 1.Mos 2:16b), men kontroll er et usunt mål å ha i et ekteskap.
Kanskje det koster litt innsats, men det gjør også alt annet som er verdt noe. Mange sier bare nei av gammel vane. Det er slik med alle dårlige vaner at det krever konsekvent innsats over tid for å endre dem, men etter en stund blir det en del av din natur. Er du trøtt? Når ringerklokka ringer på morgenen er du også trøtt, men da er du villig til å gjøre en innsats for å stå opp fordi du synes det er verdt det. Kanskje ekteskapet ditt også er verdt å gi litt ekstra for av og til?
Kanskje er det bitterhet eller sinne som holder deg tilbake. Har du noe du burde ha snakket ut med mannen din om? Det er ikke lett. Og nei, diskret, passiv-aggressiv hinting teller ikke som snakking. Så det er mye lettere å bare la det fortsette å gnage. Men bitterhet hører ikke hjemme blant Guds barn (Ef 4:31, Hebr 12:15).
Kanskje du ikke synes han utfyller sin rolle som åndelig leder i familien. Og de få gangene han prøver å vise lederskap ser du deg nødt til å stoppe han fordi han ikke gjør det slik som du ville ha gjort.
Kanskje du ville vært mer tiltrukket av ham om han utstrålte mer selvsikkerhet, slik som de andre mennene du sammenligner ham med. De som slipper å stadig bli minnet om at kona deres ikke er tiltrukket av dem.
Kanskje du ville vært mer villig om han var en bedre ektemann. Om han la sokkene sine i skittentøyskurven, og hjalp til mer med barna. Men kanskje han ville vært en bedre ektemann om du var en bedre kone? En av dere må begynne. Og med mindre du finner en diskret måte å sende ham denne artikkelen på uten at han skjønner tegninga, så kan det like godt bli deg.
Til frustrerte fyrer:
Ta deg ei skive norvegia og slapp av litt.
Helt fra barndommen av har du levd i en verden som forteller deg at sex er det viktigste som finnes.
I naturfagtimene på skolen lærte du evolusjonsteoriens grunnsetning: at alle organismer bare har livets rett i den grad de klarer å reprodusere seg, og at dette også er formålet med din eksistens. Når du kom hjem du på TV-serier der dette prinsippet ble levd ut, og til og med i reklamepausene brukte de sex til å selge produkter. Annenhver avisforside du ser har “sex” skrevet med store blokkbokstaver. Om noe kan relateres til sex, så skal det relateres til sex.
I et slikt miljø er det vanskelig å ha et sunt og objektivt syn på sex. Det er lett å glemme at sex ikke er det viktigste som finnes. At det ikke er hensikten med vår tilværelse, og at det er fullt mulig å leve et lykkelig, produktivt liv uten. (1. Kor 7:1, 8)
Det er faktisk ingen krise om det har vært en stund siden sist. Tørkeperioder er normalt i alle ekteskap, enten det er på grunn av graviditet og fødsel, våkenetter, stress, overgangsalder eller andre gode grunner.
Det er ikke sånn at den visner og faller av så snart det går et par uker siden du sist brukte den.
På jobb måler du suksess etter hvor godt du oppfyller rollen du er satt i. Dersom du er selger måles suksess i antall salg, ikke i hvor mange binders du har brukt.
I verdens tankegang, der sex er målet for det meste vi foretar oss, måles ekteskapelig suksess i antall samleier. Men våre ekteskap har en annen arbeidsbeskrivelse og et høyere formål:
Dere menn: Elsk deres hustruer, likesom også Kristus elsket menigheten og ga seg selv for den, for å hellige den ved å rense den ved vannbadet i Ordet, slik at han kunne stille menigheten fram for seg i herlighet, uten flekk eller rynke eller noe slikt, men at den kunne være hellig og ulastelig. Slik skylder også mennene å elske sine hustruer som sine egne legemer. Den som elsker sin hustru, elsker seg selv. Ingen har noen gang hatet sitt eget kjød, men han nærer og varmer det, slik også Kristus gjør med menigheten. For vi er lemmer på hans legeme. Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett kjød. Dette mysteriet er stort – jeg taler her om Kristus og menigheten. (Ef 5:25-32)
Dette er målingskriteriet for suksess i ekteskapet. Ikke hvor ofte dere har sex, men i hvilken grad dere forholder dere til hverandre på en måte som etterligner Kristus og menigheten. Om du elsker din hustru betingelsesløst, selv når hun urettmessig avviser deg, så er du i et vellykket ekteskap.
Om det ganske enkelt er slik at din ektefelle har lavere drifter enn gjennomsnittet, hva med å ta til takke med litt mindre enn du egentlig skulle ønske? Det er ikke nødvendig å gjøre mer ut av det enn som så. Sett henne høyere enn deg selv! (Fil 2:3)
Du kan ikke ha et godt ekteskap dersom du ikke er villig til å inngå kompromisser. Hva om ditt bidrag var mindre mas og negativitet knyttet til sex?
Men kanskje det er slik at din kone synder mot deg, og kontinuerlig avviser deg uten noen god grunn. Hva kan du gjøre?
For det første; legg fra deg alle tanker om at dette fritar deg fra en eneste av dine ekteskapelige forpliktelser. Hennes synd har ikke satt deg i en situasjon der du “ikke har noe annet valg”. Gud lover å alltid sørge for utveier fra de fristelsene vi møter. (1. Kor 10:13)
For det andre; prøv å forstå henne (1Pet 3:7). Hvorfor sier hun nei?
Om hun har et kontrollbehov kan du kanskje hjelpe henne å ta kontroll på de områdene hun egentlig burde, og oppnå den mestringsfølelsen som hun er ute etter på en sunnere måte. Og husk at dersom du selv utvikler et sunt forhold til sex, og innser at du kan leve uten, så kan hun uansett ikke bruke det til å kontrollere deg.
Om hun mangler tiltaksvilje og energi kan du kanskje passe på at hun får litt fritid, og oppmuntre henne til å bruke den til trening, bønn eller andre ting som vil gi henne energi og øve henne i disiplin.
Om hun er bitter kan det hende det ville hjelpe om du gjorde det enklere for henne å gi deg kritikk når du fortjener det, eller om du la til rette for regelmessige samtaler slik at hun hadde mulighet for å få sagt det hun går å tenker på.
For det tredje, ta for deg din egen usikkerhet. Om du har et umettelig behov for bekreftelse som du forsøker å få tilfredsstilt under dyna, så mangler du den følelsesmessige utrustningen til å tilfredsstille hennes behov.
For det hun behøver en stødig mann. En som vet hvem han er, hvor han vil, og hvordan han skal komme dit. En mann som ikke syter over omstendighetene, men heller tilpasser seg og fortsetter med stø kurs uansett hva som foregår rundt ham. I så måte er Paulus et forbilde for oss alle:
Jeg vet hva det vil si å leve i trange kår, jeg vet også hva det vil si å ha overflod. I alt og i alle ting er jeg innviet – både å være mett og å sulte, både å ha overflod og lide nød. Alt makter jeg i ham som gjør meg sterk. (Fil 4:12-13)
Om du makter hennes avvisning i ham som gjør deg sterk, fordi du vet hvem du er i Kristus og hvorfor han har satt deg her på jorden, og du arbeider målrettet for å gi ham ære i alle ting, så skal du ikke se bort ifra at problemet løser seg selv etter en stund.
Det finnes altså bedre fremgangsmåter enn å slenge Bibelen i bordet og sitere 1. Korinerbrev 7.
Til sist legger jeg ved denne for de som ikke er tilstrekkelig oppdatert i kategorien “ti år gamle reklamefilmer” til å henge med på de populærkulturelle referansene mine.
Jeg gjør for ordens skyld oppmerksom på at innlegget ikke er sponset av Tine, selv om det kanskje egentlig burde vært det.
Følg med framover for å se om jeg også skriver oppfølgeren “keffør har du ‘kje bart?”