I sist innlegg skrev jeg om tre kategorier for Guds dom:
- Den pågående dommen (Rom. 1:18)
- Den eskatologiske dommen (Åp. 15)
- Den evige dommen (Matt. 25:46)
Her vil jeg gå litt mer i dybden på hvordan Guds pågående dom er. Det er et alvorlig og edruelig emne som forhåpentligvis vil lede til bønn og evangeliesentrerte liv.
Debatt
Som nevnt i forrige innlegg så pågår det i avisen Dagen en debatt om Guds dom. Sten Sørensen, Antonio Barbosa da Silva og Arnfinn Clementsen er tre som argumenterer for at Gud ikke dømmer nå i nådens tid.
“Guds vrede rammet Jesus på korset da han forsonte hele verden med seg selv. … Når noen hevder at folk kommer under forbannelse … på grunn av synd og ugudelighet, har man lagt til side hva Jesus har gjort på korset og hva hans forsoningsverk innebærer (2. Kor. 5:17-21).” Arnfinn Clementsen
En forandring i gudsbilde
Før var det helt vanlig å se kriser og katastrofer som Guds dom og kall til omvendelse. For eksempel var det bred enighet i Norge om at 2. verdenskrig var Guds dom over våre synder.
Går vi enda lenger tilbake ser vi Hans Nielsen Hauge tale om Guds straffedommer:
“Hva vil følgen bli av dette? Jo, når Gud ser at ondskapen blir så stor og dydene så få og ingen har lyst til Gud og hans vilje, da kan han heller ikke tåle det lenger, men må slå til med ildebrann, hunger, pest, krig osv. … Jeg vitner for enhver at Gud vil komme med sitt straffens sverd og ødelegge, dersom dere ikke omvender dere av ganske hjerte.”.
Martin Luther skriver også om Guds dom. Ifølge Luther har Gud gjort fyrstene gale. Videre sier han: “Fyrstene er jevnt over de største toskene eller de verste skurkene på jorden.” før han siterer Jes. 3:4: “Jeg gir dem unge gutter til ledere, og villstyringer skal herske over dem.” (fra “Skriftet om den verdslige øvrighet”)
Også i moderne tid er det mange kristne som hevder at Gud har en pågående dom. I boken “Det har ringt for tredje gang” siterer Emanuel Minos en profeti om at Norge snart vil ha syndet så mye at Guds dom vil komme over oss: “Da er målet for våre synder fullt, da bryter krigen ut.”
Et siste eksempel jeg vil nevne er evangelisten Billy Graham. Han svarer slik på spørsmålet om Gud fortsatt dømmer nasjoner: “Yes, God still judges nations for their sins—just as He still judges individuals. The Bible is clear: “You may be sure that your sin will find you out” (Numbers 32:23).”
Har disse misforstått nådens tidsalder og satt til side forsoningsverket?
Eller har de forstått noe som Clemetsen, da Silva og Sørensen ikke har forstått?
Jeg vil hevde det siste. De tre Dagen-skribentene bruker enkelte sannheter på en måte Skriften selv ikke bruker dem, og jeg tror de underbygger det bløtaktige, snillistiske og feilaktige pusekatt gudsbildet som mange i Norge i dag har.
Vi skal nå se på fire måter vi kan snakke om Guds pågående dom på.
1) Dom over nasjoner, byer og konger
Jesus er statsministernes, presidentenes og kongenes konge og bestemmer over denne verden. Han innsetter statsledere, avsetter statsledere, og gjør som Han vil.
«Han skifter tider og årstider. Han fjerner konger og oppreiser konger. …» Dan. 2:21
(Se også Dan. 4:35, Rom. 13:1b, Apg. 17:26 og Åp. 1:5)
Her vil jeg nevne et eksempel fra Det gamle testamentet og et fra det nye.
I 1. Mos. 15:16 sier Gud til Abraham at amorittene ennå ikke hadde fylt sitt syndebeger:
«I det fjerde slektsleddet skal de vende tilbake hit. For amorittenes syndeskyld har ennå ikke fylt sitt mål.» 1. Mos. 15:16
400 år senere var begeret fullt og Josva og Israel inntok landet som en dom over innbyggerne der (5. Mos. 9:4).
I år 70 (og 134) e.Kr. var syndebegeret også fullt for Israel og jødefolket, og de får sin dom ved at romerne ødelegger tempelet, som profetert av Jesus og Hans tjenere:
«For dette er straffens dager …» Luk. 21:22
(se også Mt. 3:7ff; 23:32, Luk. 13:1-5; 21:20-23, 1. Tess. 2:16)
2) Dom over enkeltindivider
I Skriften ser man også mange eksempler på at Gud dømmer enkeltpersoner (i tillegg til at nasjoner består av mange enkeltpersoner). Bibelske eksempler fra Det nye testamentet er Ananias og Saffira i Apg. 5, Herodes i Apg. 12:23; Barjesus i Apg. 13:10f, Jesabel og hennes etterfølgere (Åp. 2:21-23).
“Øyeblikkelig slo en Herrens engel ham [Herodes] fordi han ikke hadde gitt Gud æren. Han ble spist opp av mark og døde.” Apg. 12:23
“‘… Se, nå legger Herren sin hånd på deg: Du skal være blind en tid og ikke se solen.’ Straks falt det skodde og mørke over ham, og han famlet omkring og lette etter noen som kunne leie ham” Apg. 13:11
Dette vil ikke si at alle som opplever vonde og vanskelige ting er under Guds direkte straff. Joh. 9 forteller oss om en mann som var født blind, uten at han eller hans foreldre var skyld i det. I tillegg så forteller trosheltenes og martyrenes vitnesbyrd (Hebr. 11) oss at motgang like godt kan være et tegn på at man følger Gud, som at Gud rettleder eller dømmer oss.
Og er du frelst så er alt Gud tillater og fører inn i livet ditt styrt av at du er i Kristus og dermed Guds uadskillelige og ubetingede kjærlighet til deg. Det vil ikke si at du bare møter fremgang og suksess. Vi ser mange ganger at Gud bruker tukt mot mot sine barn: Mirjam ble spedalsk (4. Mos. 12), Sakarja ble stum (Luk. 1:20), flere i korintermenigheten døde for at de ikke skulle bli fordømt (1. Kor. 11:29-30), Paulus ble plaget av en Satans engel (2. Kor. 12), osv.
Så Gud kan dømme enkeltindivider på en spesiell måte, som sett i Apostelgjerningene. Og Han kan tukte sine kjære barn på en måte som medfører midlertidig lidelse, men leder til vekst, helliggjørelse og det gode (Hebr. 12:11).
Vi kan også snakke om Guds pågående dom på to andre måter:
3) Den direkte dommen
Når Gud selv aktivt sender ødeleggelse i form av naturkatastrofer (1. Mos. 6 og 2. Pet. 3), hungersnød, pest, nasjoners sverd (Jer. 14:12, Esek. 14:21), forherdelse (2. Mos. 4:21) og villfarelse til dem som ikke vil ha sannheten (2. Tess. 2:11; Åp. 6-19).
Gud er, gjennom profetene, opptatt av å understreke at det er Han som dømmer:
«Jeg former lyset og skaper mørket, Jeg gir freden og skaper ulykken. Jeg, Herren, gjør alt dette.» Jes. 45:7 (se f.eks. også Amos 1 og Nahum)
Man kan også snakke om hvordan styresmaktene er en Guds tjener for å dømme ulydige slik Paulus gjør i Rom. 13.
Jesus lærer oss også noe om gudsfrykt som er relevant her:
“Mine venner, vær ikke redde for dem som dreper kroppen og deretter ikke har noe mer de kan gjøre. Men Jeg skal vise dere hvem dere skal frykte: Frykt for Ham som etter å ha drept noen, har makt til å kaste i helvete. Ja, Jeg sier dere: Ham skal dere frykte!” Luk. 12:4-5
4) Den indirekte dommen
«Indirekte dom» er kanskje ikke det beste uttrykket, men det refererer til når Gud trekker vekk sin allmenne nåde og overlater menneskene til sin egen ondskap og Satan (2. Krøn. 15:2, Rom. 1:24, 26 og 28). Når menneskene har sagt: «Vi vil ikke ha deg Gud!» lenge nok, så er det skumle at Gud kan si: «Greit». Dette prinsippet er hentet fra blant annet Rom. 1:18-32. Det er en forferdelig dom fordi vi har onde hjerter (Jer. 17:9 og Mark. 7:21-23) og er i stand til å skape et nytt Holocaust.
«Og ettersom de ikke fant noen verdi i å holde seg til Gud i sin erkjennelse, overga Gud dem til et uverdig sinn, så de gjør ting som ikke sømmer seg.» Rom. 1:28
Vi kan altså snakke om Guds pågående rettferdige dom på flere måter som overlapper hverandre:
- dom over nasjoner
- dom over individer
- direkte dom
- indirekte dom.
Men dette er ikke bare ment som en teoretisk oversikt. Det er sannheter som må få konsekvenser for livene våre.
Dommen er et kall til omvendelse
Hele Bibelen viser at Guds dom er et kall til omvendelse.
“Jeg sendte ødeleggelser iblant dere, slik Gud ødela Sodoma og Gomorra, og som en rykende brann ble dere revet ut fra ilden. Likevel har dere ikke vendt om til Meg, sier Herren.” Amos 4:11
“Herre, er ikke Dine øyne vendt mot sannheten? Du har slått dem, men de kjente ikke smerten. Du ødelegger dem, men de nekter å ta imot tukt. De gjorde ansiktet hardere enn fjell. De har nektet å vende om.” Jer. 5:3
“Men resten av menneskeheten, de som ikke ble drept ved disse plagene, omvendte seg ikke fra sine henders verk, … Og de omvendte seg ikke fra sine drap eller fra sin trolldom eller fra sin kjønnslige umoral eller fra sine tyverier.” (Åp. 9:20-21).
Selv om Guds dom er et kall til omvendelse, så viser disse versene at folk ikke nødvendigvis svarer rett på kallet. I stedet for å ta imot Guds advarsel, innrømme at de har syndet mot Gud og omvende seg så anklager de Gud og lever videre i sitt opprør mot Gud.
Guds vrede er over Norge
Gud er tålmodig og sen til vrede (Nah. 1:3, 2. Mos. 34:6). Derfor kan det gå bra med syndere og syndige nasjoner i dette livet. Likevel advarer Salomo oss mot å bruke Guds tålmodighet som en pådriver til å fortsette med synd, slik mange gjør:
«Siden dommen over den onde gjerning ikke straks blir fullbyrdet, blir hjertet til menneskenes barn bare fylt av ønsket til å gjøre ondt. Selv om en synder gjør ondt hundre ganger, og hans levedager blir flere, så vet jeg likevel at det skal gå godt for dem som frykter Gud, de som frykter fremfor Hans ansikt.» Fork. 8:11
La det ikke være tvil om at Guds vrede er over Norge på grunn av våre synder. Vi kan ikke tro at Gud tar lett på vår tilbedelse av Astarte gjennom pornografi og seksuell synd, vår tilbedelse av Mammon gjennom fråtsing og kjærlighet til penger og ting (som pengene kan skaffe oss); og vår tilbedelse av Molek gjennom barneofringer/abort.
“De drepte uskyldige barn. Blodet av sine sønner og døtre ofret de til Kanaans gudebilder, så landet ble vanhelliget av blodet. De ble urene ved sine gjerninger, ved sin atferd var de utro mot Gud. Da ble Herren brennende harm på sitt folk, han fikk avsky for dem som hørte ham til.” Salme 106:38-40
Selv om vi ikke nødvendigvis ser vreden tydelig i vakre og rike Norge så må vi huske at Sodoma og Gomorra var som Guds hage før de ble lagt øde (1. Mos.13:10). Jeg sier ikke at Gud kommer til å legge Norge øde, jeg sier heller ikke at Han ikke kommer til å gjøre det, jeg sier at vår luksus ikke er et tegn på Guds velbehag, men at vår synd er et tegn på Guds dom og at Guds vrede er over oss, Rom. 1:18-32.
Og uansett om det “går bra” med Norge i 10, 20 og 100 år til, så må hver enkelt nordmann stå fremfor Gud når de en gang dør. Enten vil man da ende opp på den nye jord som følge av troen på Jesus, eller så vil man ende opp i pine i helvete som følge av troen på seg selv eller noe annet enn Jesus.
En ukjent Jesus?
Mye av dagens forkynnelse er blottet for Guds hellighet og dom. Når Jesus kommer igjen med jernstaven (Åp. 19) vil ufrelste kjenne Han igjen ut i fra vårt vitnesbyrd om Ham? Når de heller vil bli knust av fjellene fremfor å møte «Lammets vrede» (Åp. 6:16) vil de da tenke:
”Hvorfor hørte jeg ikke på de kristnes advarsler?,”
eller vil de heller tenke:
”Dette var ikke den Jesus de kristne snakket om.”?
Hva er din reaksjon på dette?
Trolig vil mange reagere på dette og ta avstand fra det. Men hvorfor?
Passer ikke dette helt med vår koselig kristendom der vi bestemmer hvordan Gud er? Hvem er vi til å gå i rette med Gud? Skal vi be Gud tre ned fra sin trone, bøye seg for oss og tilpasse seg vår standard? Er vi kongenes konge? Har vi skapt jorden og hele universet? Er vår forstand uransakelig? Er vi allvitende? Er vi helt perfekt i vår natur og våre dommer? Roper serafene til oss: “Hellig, hellig, hellig!”? Tilber englene oss? Skjelver fjellene for oss? Hvem er vi til å krangle med Gud?
Jesus som stedfortreder!
Hvis du skulle innse:
– at Gud er Gud, og at vi ikke er gud
– at du ikke kan bestemme hvem Gud er eller hvordan Han burde være.
– at din mening om Ham ikke forandrer Ham det minste!
– at du er en liten skapning og at Han er evig Gud!
– at du en gang må stå fremfor Ham og bøye deg for Ham.
– at Han er fryktinngytende hellig og at vi er fryktelig syndig, og dermed rettmessig under Hans forferdelige dom. Gud gjør ingen urett dersom han skulle rive oss ut av tiden og inn i evigheten nå i helgen.
Hvis du skulle innse det og erkjenne at du trenger å bli frelst. Så må du vite at det er mulig. På grunn av Guds kjærlighet til verden som ble tydelig vist gjennom Jesus. Mannen vi har vår tidsregning etter (2015 etter Kristus).
Jesus tok straffen og helvetet for alle som vil komme til Ham. De slipper å sone straffen for sin egen kriminalitet. For Jesus gikk i deres sted. Kristendom er gode nyheter om Jesus – stedfortrederen! Kristendom er nåde, frihet, tilgivelse, fellesskap med Gud, vår gode skaper takket være Jesus.
Hva skal vi da si?
Gud er hele jordens Herre og dømmer fortsatt den dag i dag. Gud er fortsatt perfekt og hellig, og reagerer fortsatt på synd. Det er fortsatt viktig å omvende seg, og evangeliet har hast. De tre nevnte Dagen-debattantene gir oss kanskje søte og velbehagelige ord, men det de sier stemmer ikke med Jesus og apostlenes alvorlige tale.
En anbefalning: En annen bidragsyter i Dagen-debatten er Johannes Kleppa. Jeg anbefaler å lese det han skriver.