I en tidligere artikkel har vi sett at loviskhet kan vise seg i to utgaver. For det første kan det vise seg gjennom tanken om at vi blir rettferdiggjort fordi vi selv gjør gode gjerninger. Det Katolske Kirke lærer at gode gjerninger er nødvendige for å bli rettferdiggjort mens Paulus i Romerne 4:5 sier:
«Den derimot som ikke har gjerninger, men tror på ham som rettferdiggjør den ugudelige, han får sin tro tilregnet som rettferdighet.»
Den andre måten loviskhet kan vise seg på er ved at en kommer med menneskebud i tillegg til Bibelen. Man forbyr gjerne noe som Bibelen ikke forbyr, eller så påbyr man noe Bibelen ikke påbyr. Dette var et av fariseernes problem, som holdt seg strengt til «de gamles forskrifter» og holdt disse for å være veldig autorative.
En historie fra hverdagen
Steffen var tidligere en vanlig norsk, ikke-kristen ungdom. Men så ble Steffen frelst etter å tilfeldig kommet over evangelisk forkynnelse på nettet. Han forstod at Gud hadde skapt ham og hadde en hensikt med livet hans. Steffen forstod også at han ikke levde slik som Gud ønsket. Han hadde syndet og trengte en stedfortreder, en som kunne ta den straffen han fortjener fra en hellig og rettferdig Gud.
Jesus var den som allerede hadde tatt Steffen sin straff, og ved å tro på Jesus ble det Jesus gjorde, tilregnet Steffen, slik at han ble fri.
Steffen ønsket så å finne en god menighet, for han forstod at dette var viktig. Han prøvde ut en menighet og første søndag hørte han forkynneren tale om Bibelen som Guds Ord. «Denne boken er vår autoritet! Vi er kalt til å tro alt Bibelen sier, og ingenting annet.», sa forkynneren. «Så deilig å tenke på at Bibelen er Guds Ord, og at jeg strengt tatt bare har Bibelen å forholde meg til i livet!», tenkte Steffen etter talen.
De andre i menigheten så at Steffen ikke var helt som dem. Han hørte på «dunke-musikk» og gikk kledd i hip-hop klær. Én søndag hendte det at noen av de mer erfarne i forsamlingen kom bort til ham med et alvorlig uttrykk og sa, «Du vet at den musikken du hører på og de klærne du går i ikke er særlig kristelige?»
Steffen ønsket verken å gjøre Gud eller de andre i menigheten sint, så han sa, «Beklager, jeg er ny i troen og kan ikke Bibelen så godt enda.» Oppriktig spurte han dem, «Hvilken bok i Bibelen gir nærmere forklaring på at hip-hop musikk er synd og at jeg bør gå i akkurat slike klær som dere? Jeg ønsker nemlig å forstå mer hva Bibelen sier om dette, slik at jeg kan leve etter det Guds Ord sier.»
De mer erfarne i menigheten som mente at Steffens klær og musikk var kjødelige hadde ikke noe bibelsk svar å komme med. De kunne kanskje vise til at vi kristne generelt sett er kalt til å kle oss sømmelig (1. Tim 2:9-10), men Steffen gikk ikke usømmelig, han hadde bare en annen stil.
De kunne kanskje si at de ikke var vant til og ikke likte den musikken Steffen hørte på, men Bibelen sier derimot aldri at kristen hip-hop er kjødelig. Problemet til disse som var kritiske til Steffen var at deres egne tradisjoner hadde tatt over for Bibelens autoritet. De kom med menneskebud uten å vite om det selv.
Når det ikke er så tydelig
Ofte kommer loviskhet til uttrykk på en mye mindre tydelig måte enn i historien ovenfor. I våre kristne kretser har vi gjerne ikke for vane å åpent si ifra til andre dersom det er noe vi er kritisk til dem for. Dermed kommer loviskheten heller til uttrykk gjennom skepsis og mistenkeliggjøring. Dersom andre ikke oppfyller vår form for åndelig, så ser vi ned på dem.
Det som gjør dette til et vanskelig felt er at det kan finnes noen gråsoner i disse spørsmålene. La meg gi noen eksempler:
Bibelen sier aldri at hardrock eller hip-hop er synd men det er klart at en del musikk med ikke-kristen tekst kan være direkte nedbrytende på en kristen. Her er altså problemet teksten, ikke musikken eller rytmen.
Bibelen sier aldri at en viss type klesstil er syndig men det er tydelig at det å gå i utfordrende klær er usømmelig og kan føre til et feil kropssfokus og ikke minst så kan det føre ens bror til fall. Slik for eksempel noen bekjennende kristne jenter i dag er kledd så får de mange unge menn til å falle i synd i sine tanker. Selvfølgelig er det mennenes feil dersom de synder i sitt tankeliv men samtidig kan andre medvirke til at de synder ved måten de går kledd på. Dermed må de kle seg på en annen og mer sømmelig måte, uansett hvor mye frihet i Kristus de tror de har (1. Tim 2:8-10).
Bibelen gir altså ikke en absolutt fasit på nøyaktig hvor grensen går mellom sømmelig og usømmelig, men siden fokuset bør være å holde Guds bud så nøye som mulig (Salme 119:4), og ikke spørre seg hvor langt bort man kan gå og likevel være kristen, så bør man heller være for forsiktig enn for fri.
Bibelen sier aldri at røyking og snusing er synd, men den sier at vår kropp er et tempel for Den Hellige Ånd (1. Kor 6:19-20), og dermed kan det være lurt å slutte med det som kan være skadelig for kroppen, selv om det ikke trenger å være synd i seg selv.
Et kall til mer kunnskap
For å trå rett i et vanskelig farvann trenger vi som kristne mer kunnskap og visdom fra Gud.
«Og dette ber jeg om, at deres kjærlighet må bli mer og mer rik på kunnskap og insikt, slik at dere kan dømme om hva som er rett i de forskjellige spørsmål, for at dere kan stå rene og uten lyte til Kristi dag,» (Filipperne 1:9-10)
Det finnes områder i livet der det kan være vanskelig å vite hvor grensen går på hva som er synd og hva som ikke er synd. Noen ganger er jeg redd kristne har dømt noe til å være synd fordi det går imot hva de selv liker eller er vant til, og ikke fordi Guds Ord tydelig lærer at det er synd. Dermed står man i fare for å selv utøve loviskhet, uansett om man selv regner seg for å være veldig evangelisk.
Hvorfor loviskhet kan være farlig
-
Loviskhet er en del av demoners lærdommer
En av grunnene til at dette er så farlig er at Bibelen kaller denne formen for loviskhet for demoners lærdommer.
«Men Ånden sier med klare ord at i kommende tider skal noen falle fra troen og holde seg til forførende ånder og demoners lærdommer. Det skjer ved hykleri at falske lærere, som er brennemerket i sin egen samvittighet. Disse forbyr å gifte seg og påbyr å avholde seg fra visse slag mat, enda Gud har skapt den til å bli tatt imot med takk av dem som tror og har lært sannheten å kjenne.» (1. Tim 4:1-3)
Jeg sier ikke at dersom kristne i dag ser ned på visse musikksjangrer, så er dette demoners lærdommer akkurat slik det blir beskrevet i teksten ovenfor. I 1. Tim 4:1-3 er konteksten falske lærere som tydelig ikke er frelst.
I dag kan det finnes mange frelste som likevel er loviske på ulike områder. Selv om det å for eksempel kalle andre musikksjangre for kjødelig ikke nødvendigvis er demoners lærdommer, så er det alvorlig. For da binder man andre mennesker med sine egne menneskebud som ikke kommer fra Gud. Da setter man seg i realiteten i samme posisjon som Gud, og forsøker (gjerne uvitende) å være en slags autorativ lovgiver.
2. Vi kan ta fra kristne frelsesvissheten
Gud ønsker at alle hans barn skal være sikker på at de er hans barn (1. Joh 5:13). Dersom vi legger våre egne bud på andre kristne, så kan de bli usikker på om de kan være frelst, siden de går imot det vi kaller Guds bud, men som i virkeligheten bare er våre egne bud.
«Hvordan kan jeg være kristen jeg som gjør slik og slik når flere andre «skikkelige» kristne kaller det jeg gjør for synd?», kan man da tenke. Flere av de bud som en del kristne kommer med kan av andre oppleves som tunge og trange, og man kan føle at man aldri klarer å leve opp til de budene som man egentlig ikke trenger å leve opp til.
3. Vi kan gi kristne unødvendig frykt og dårlig samvittighet
Med mangel på frelsesvisshet kommer gjerne også frykten. Vi er som kristne kalt til å frykte Gud (Ord 1:7, 2. Kor 5:11), men det finnes en type frykt som er usunn og som binder mennesker.
«Frykt er ikke i kjærligheten, men den fullkomne kjærligheten driver frykten ut. For frykten har med straff å gjøre, og den som frykter, er ikke blitt fullkommen i kjærligheten.» (1. Joh 4:18)
I tillegg kan man gi kristne dårlig samvittighet fordi de bryter det vi kaller Guds bud, men som i virkeligeten er våre egne bud. Samvittigheten kan enten være vår beste venn eller vår verste fiende, sa puritanerne. I dette tilfellet blir den vår verste fiende fordi vi unødvendig får dårlig samvittighet, og dermed ikke kan oppleve sann frihet, som Jesus satte oss fri til.
«… hvor mye mer skal da Kristi blod – han som i kraft av en evig Ånd bar seg selv fram for Gud som et lyteløst offer – rense vår samvittighet fra døde gjerninger så vi kan tjene den levende Gud!» (Heb 9:14)
Når kristne er bundet av frykt og dårlig samvittighet så er de heller ikke fri til å tjene og de kan i verste fall også spre frykten videre til andre.
4. Loviskhet kan føre til at vi mister evig lønn
En av grunnene til at vi ikke skal dømme våre kristne søsken, er at vi en dag alle skal stilles frem for Guds domstol.
«Men du, hvorfor dømmer du din bror? Eller du, hvorfor forakter du din bror? Vi skal jo alle stilles fram for Guds domstol.» (Rom 14:10)
Jesus advarte om at vi skal bli målt med det samme målet som vi selv måler andre med.
«Døm ikke, så skal dere ikke bli dømt. Fordøm ikke, så skal dere ikke bli fordømt. (…) For med det samme mål som dere har målt med, skal det måles igjen til dere.» (Lukas 6:37-38)
Selv om vi er fri fra fordømmelsen (Rom 8:1) skal vi likevel bli dømt for våre gjerninger (Rom 2:6, 2. Kor 5:10). Vi kan for eksempel miste våre lønn dersom vi ikke lever etter Guds vilje.
«Ta dere i vare, så dere ikke mister det som dere har vunnet med deres arbeid, men kan få full lønn!» (2. Joh 8)
Alt vi har gjort i dette livet skal en gang bli åpenbart (Matt 10:26). Ønsker vi å se tilbake på vårt liv og se at vi har bundet våre kristne søsken med våre bud og kalt det for Guds bud?
5. Loviskhet er anti-evangeliserende
Når vi er loviske så gir vi ikke-kristne bare flere grunner til å ikke tro. Kristendom blir da synonymt med å slutte å gjøre noen ting og å gjøre noen spesielle ting, uten at Bibelen sier det. Dersom ikke-kristne hadde reagert på noe kristne bød andre kristne om å gjøre, som Bibelen sa vi skulle gjøre, så fikk de bare reagere.
Men la oss aldri gi dem en grunn til å avvisning fordi vi kommer med egne bud som tydelig er et resultat av vår egen kultur og tradisjon!
I tillegg kan loviskhet virke svært negativt på mennesker som bekjenner seg som kristne.
Dersom det går for langt, kan det til og med få kristne til å slutte i menigheter og bli menighetsløse. Enkelte menigheter kan for eksempel være loviske ved at det blir forventet at alle skal oppføre seg på en spesiell måte. Når da noen ikke føler seg komfortabel med å oppføre seg på denne spesielle måten, så frister det mer å komme seg bort fra menigheten.
Loviskhet er trolig en grunn til at flere kristne i dag er menighetsløse. Måtte det aldri være slik at loviskhet drev kristne bort fra fellesskapet!
Dette var bare noen grunner til at loviskhet er farlig. Det finnes utvilsomt mange flere. Kan du komme på noen?
Hva med oss?
Kan du komme på noe som du forbyr eller påbyr uten at Bibelen gjør det? Eller kan du komme på noen områder i livet der du er blitt bundet av andres tradisjoner eller kulturer?
Det kreves mye nåde for å bli fri fra ubibelske tradisjoner, da tradisjoner kan være så innprentet i hvordan en er vant til å tenke. Likevel er det mulig for enhver kristen, fordi vi alle har Den Hellige Ånd, å forstå hva Guds Ord sier, og dermed vandre verdig for Gud.
«(…) Vi ber om at dere må fylles med kunnskap om Guds vilje i all åndelig visdom og forstand, så dere kan vandre verdig for Herren, til behag for ham i alle ting, ved at dere bærer frukt og vokser i all god gjerning gjennom kunnskapen om Gud,» (Kol 1:9-10)