I Johannes Evangelium, kapittel 10 sier Jesus noe som ofte har blitt misforstått og mistolket:
Jesus svarte dem: Står det ikke skrevet i deres lov: Jeg har sagt: Dere er guder? Når loven har kalt dem som Guds ord kom til, for guder – og Skriften kan ikke gjøres ugyldig – hvordan kan dere da si til ham som Faderen har helliget og sendt til verden: Du spotter Gud! – fordi jeg har sagt: Jeg er Guds Sønn? (John 10:34-36)
La oss se på hva disse versene betyr.
Sammenhengen
Det første vi må se på er den umiddelbare sammenhengen.
Jesus forkynte i Jerusalem under tempelvielsens fest (Hanukkah), og i denne sammenhengen sa han, som han pleide, at han og Faderen var ett (vers 30). Dette bare måneder etter at han ble forsøkt steinet under løvhyttefesten for å ha sagt omtrent det samme (John 8:58-59).
Versene sitert over er fra Jesu forsvarstale.
Hva “guder” betyr
“Jeg har sagt: Dere er guder” er et sitat fra Salme 82, så om vi vil forstå hva som menes med guder her, så er det på sin plass å se hva som menes med guder i salme 82. Dette er en ganske kort salme, og her er teksten i sin helhet:
En salme av Asaf. Gud står i Guds menighet, midt iblant guder holder han dom: Hvor lenge vil dere dømme urettferdig og holde med de ugudelige? Sela.
Vern den ringe og farløse, la den elendige og fattige få sin rett! Redd den ringe og fattige, frels ham fra de ugudeliges hånd! De skjønner intet, og de forstår ingenting. De vandrer i mørke. Alle jordens grunnvoller vakler. Jeg har sagt: Dere er guder, dere er alle Den Høyestes sønner.
Men sannelig, som mennesker skal dere dø, og som en av fyrstene skal dere falle. Reis deg, Gud! Hold dom over jorden! For alle hedningene er din eiendom. (Salme 82)
Så hva menes med guder her? La oss se på informasjonen vi har tilgjengelig.
- Disse gudene er oppnevnt av Gud (vers 7)
- Deres jobb er å beskytte de svake og dømme rett (vers 3-4)
- De har ikke vært lydige, men har dømt urettferdig (vers 2)
- De er under Guds dom (vers 1 og 7)
Det er altså ganske klart at disse gudene er mennesker. Mennesker som er satt som dommere over nasjonen Israel.
Ordet “guder” (Hebr. Elohim) brukes fordi de er guds representanter. De dømmer på Guds vegne. Et annet eksempel på dette, som kanskje kan hjelpe oss å forstå salme 82, er det Gud sier til Moses i 2. Mosebok 7:1:
Da sa Herren til Moses: Se, jeg har satt deg som Gud for farao, og Aron, din bror, skal være din profet.
Moses trer inn i en rolle der han representerer Gud, og snakker for Gud, og derfor er han som Gud overfor Farao.
Nå har vi alle bitene vi behøver for å forstå hva Jesus sier i disse versene.
Hva Jesus ikke sier
Han går ikke tilbake på det han sa om å være ett med Gud. Han sier ikke at han bare er gud i samme forstand som disse menneskelige dommerne var det. Tvert imot går han lengre når han påpeker at han er helliget og sendt til verden av Faderen selv.
Han sier heller ikke at kristne er “små guder” som har enkelte guddommelige egenskaper og kan skape ting ved å uttale ord i tro. Han snakker ikke om kristne i det hele tatt, og gudene han snakker om har ingen guddommelige egenskaper. De er korrupte dommere som skal dømmes av Gud.
Han sier heller ikke at vi kan bli guder. Det eneste stedet i Bibelen du finner denne læren er i 1. Mosebok 3:5, og involverer en slange og en frukt.
Hva versene betyr
Det Jesus ganske enkelt gjør er å legge fram et juridisk argument. Vi kan omskrive det slik:
Dere sier det er spott om jeg kaller meg selv gud, men dere er bundet av skriften, og skriften sier at de som guds ord kom til var guder. Så om dere anklager meg for å spotte anklager dere samtidig skriften for å spotte.
Han satte de som skulle være skriftens voktere, Israels lærere, fast ved å henvise til skriften. En særdeles elegant taktikk, som han også bruker andre steder, for eksempel i Matt 22:45, når han spør hvordan det kan ha seg at David kaller sin etterkommer “Herre”.