Vi lever i en postmoderne tid der synden ikke ser ut til å ha noen grenser i verden. Som kristne lever vi i denne verden og kan umulig isolere oss helt. I møte med denne onde verden trenger vi å vite hvordan vi skal forholde oss til den.
De fleste kristne vet at de ikke skal synde. Med andre ord skal vi altså ikke etterligne verden i deres synd. Selv om dette kan være et problem i en del kristne miljø, tror jeg også at vårt problem ofte ikke handler om at vi alltid direkte gjør disse syndene som verden gjør.
En høyere standard
Det som kan overraske oss når vi leser i Guds Ord, er at vi ikke bare skal holde oss borte fra synd; vi skal heller ikke snakke om synd.
«Men hor og all slags urenhet eller pengegriskhet må ikke engang nevnes blant dere – som det sømmer seg for hellige – og heller ikke skamløshet og dumt snakk eller lettsindig skjemt, som er usømmelig. Tvert imot, la det heller bringes takkebønn! (…) Ta ikke del i mørkets ufruktbare gjerninger, men refs dem heller! For det slike mennesker driver med i det skjulte, er det en skam bare å tale om.» (Ef 5:3-4, 11-12)
Guds Ord kaller oss til å ta radikalt avstand fra synden. Det er altså ikke meningen at vi bare skal avholde oss fra selve synden; det er meningen at vi ikke engang skal snakke om synden. Det eneste tilfelle der vi skal snakke om synd er når vi refser synden (5:11).
Vi er ikke vant til å tenke slik. Jeg er redd for at vi ofte snakker om synd uten å refse den. Dermed blir synd mer normalt.
Dette problemet kan for eksempel vise seg når kristne skal «analysere» verdslige filmer o.l. Man snakker gjerne om filmer som «50 shades of Grey» eller umoralske TV-serier, men disse «analysene» blir stort sett bare deskriptive. Man får altså høre om hva som skjer i filmene og seriene og dersom man kritiserer dem, så går kritikken først og fremst på at de fremmer noe som får negative konsekvenser..
Ja, det er bra å vise til de negative fruktene ved slike serier og filmer. Men svært sjelden blir slike filmer og serier kritisert av kristne på grunnlag av at de bryter med Guds Ord. I stedet refererer man til at elementer av det de fremmer kan få negative følger, noe de fleste kan være enige i.
For eksempel kan slike serier fremme et menneskesyn som gir mennesker verdi ut fra deres prestasjoner og utseendet. Det er ikke vanskelig å forstå at dette kan få negative konsekvenser for mange unge som da kan få dårlig selvbilde og føle at de aldri når opp. Dette er noe av frukten av slike filmer og serier. Men det er ikke roten av problemet.
Roten av problemet er derimot at man bryter med Guds Ord. Dermed er det også først og fremst dette som må konfronteres. Derfor skriver Paulus:
«Ta ikke del i mørkets ufruktbare gjerninger, men refs dem heller!» (Ef 5:11)
Hvorfor ikke snakke om synd?
Det eneste tilfellet vi skal snakke om synd er for å refse synden. Ellers skal vi aldri snakke om det. Paulus begrunner dette med å si at det er en skam bare å snakke om synd.
«For det slike mennesker driver med i det skjulte, er det en skam bare å tale om.»
(Ef 5:12)
I tillegg til at det er en skam for oss kristne å snakke om synd så vil også det å snakke om synd uten å refse den kunne lede oss til synd. Vi er kalt til å være kompromissløse mot synden. Da kan vi ikke snakke om den, med mindre vi refser den.
Noe av det som skal prege oss som kristne er å hate det onde.
«Å frykte Herren er å hate det onde.» (Ord 8:13)
Vi skal altså ikke snakke om synden uten å refse den, som om det var noe nøytralt. Nettopp fordi vi hater det onde, så vil vi også snakke negativt om det.
Hvordan er det med oss?
Hvordan forholder vi oss til synd? Snakker vi om det som om det var noe hverdagslig og normalt?
Gud kaller oss som Jesu disipler til å holde en høyere standard. Vi må derfor aldri forholde oss til synd som om det var noe vanlig, men heller erklære krig mot synden.
«Ennå har dere ikke gjort motstand like til blodet i deres kamp mot synden.» (Heb 12:4)