Livet har sine høydepunkt, men det har også sine prøvelser. Da Israelfolket ved Guds mektige hånd ble ført ut av Egypt, fikk også de merke på det. Gud fridde dem ut av egypterne ved at de fikk gå gjennom havet mens egypterne druknet. Et mirakel fra Gud. Moses var «der oppe» og sang lovsang til Gud (2. Mos 15:1-19).
Men så, bare noen dager etter, satte Gud folket på prøve ved å ikke gi dem vann. De begynte da å klage.
Klage. Hørtes det kjent ut? Nei, kanskje ikke ved første øyeblikk. Men kanskje ved nærmere ettertanke. Når det er dårlig vær ute. Når du er sulten. Når det er travelt. Om ikke i ord, så kanskje i tankene?
Hvorfor lot Gud dem gå uten vann når han visste at de trengte vann og at de ville komme til å klage om de ikke fikk det?
Prøve. Det så mange av oss gjerne ønsker å unngå. Det er «stress». Det beste er jo bare å kunne slappe av?!
Men Gud kansellerte ikke sine eksamener. Midt ute i ørkenen arrangerte han dem. Mange ganger. Uten mulighet til å ha medbrakt mat og drikke. Ikke engang litt godteri.
«I Mara fastsatte han lov og rett for folket, og der satte han dem på prøve» (2. Mos 15:25b)
Det var livets eksamen de skulle opp i. Det er den eksamen som også møter oss daglig. Når været er surt. Når du får et irritert svar tilbake. Når barna er ulydige. Når alt føles urettferdig og lønningen ikke strekker til.
Forberedt. Etter et halvt år med forberedelser er vi klare for eksamen. Vi går inn i lokalet, får omtrent den oppgaven vi forventer, og skriver det vi kan.
I det virkelige liv kommer Gud med sine eksamener i tide og utide. Midt på natten, av et babyskrik vekker han oss. Eller gjennom noen som trenger at du bruker tid med dem når du selv egentlig har mest lyst til å slappe av hjemme.
I motsetning til våre eksamener her, der vi vet nøyaktig når de kommer og vi kan planlegge forberedelsene, så kan vi ikke planlegge på samme måte til Gud sine eksamener.
Men å møte forberedt kan vi allikevel gjøre. Ved å la Kristi Ord bo rikelig iblant oss, tale om det og grunne på det og ved å la vårt sinn bli fornyet etter Bibelen hver dag, så stiller vi sterkere når Guds eksamener kommer. Vi møter forberedt.
Reaksjon. Vi er alle mer eller mindre forberedt på eksamen. Dermed takler vi det uten å bli sint eller irritert selv om det er eksamensdag. Men selv om vi lenge har visst at det er eksamen er det likevel noen av oss som blir redd, stresset og bekymret.
Da den store eksamen derimot ofte kommer ubeleilig er det vanskeligere å reagere rett. Hvorfor plager Gud oss med slike prøvelser i det hele tatt, spør vi gjerne.
«Mine brødre! Akt det bare for glede når dere kommer i mange slags prøvelser. For dere vet at når troen blir prøvd, virker det tålmodighet. Men tålmodigheten må føre til fullkommen gjerning, så dere kan være fullkomne og hele, og ikke komme til kort i noe.» (Jak 1:2-4)
Israelfolket klaget gang på gang (2. Mos 15:24; 16:3, 8-9; 17:2-4). Gud lot sitt folk få oppleve krevende tider, men folket forstod ikke hvorfor.
Hensikt. Vi vet stort sett hvorfor vi tar våre eksamener. Vi skal jo frem i livet! Vi trenger en jobb, og da oppleves eksamenene som våre hindringer til dette målet. Alternativt er ikke eksamenene hindringer, men heller metoder eller virkemidler som vi kan bruke for å nå målet.
Gud har også en hensikt med sine eksamener. På grunn av hensikten med Guds eksamen kan vi reagere med glede når vi egentlig har lyst til å bli irritert.
«Ikke bare det, men vi roser oss også av trengslene. For vi vet at trengselen virker tålmodighet, tålmodigheten virker et prøvet sinn, og det prøvede sinn håp.» (Rom 5:3-4)
Vi ønsker å bli hellige og mer lik Jesus. Men det skal helst skje uten noe slit. Vi tenker altså ofte likt som de som ønsker å komme i god form men ikke ønsker å komme seg ut av sofaen.
At Gud bruker prøvelser for å forme oss er ikke vår første tanke når prøvelsene kommer. For Guds eksamener passer ikke med våre planer. Det passer aldri med prøvelser for oss. Men for Gud passer det gjerne ofte. Og Han vet når de passer.
Aldri over evne. Våre eksamener kan noen ganger være så overveldende at vi stryker. Men sjelden var det slik at vi trengte å stryke dersom vi virkelig hadde jobbet godt nok.
I møte med Guds eksamener trenger vi aldri å stryke. Han lar oss aldri bli prøvd over evne, selv om det av og til kan føles slik.
«Dere har ikke møtt noen fristelse som mennesker ikke kan tåle. Og Gud er trofast. Han skal ikke la dere bli fristet over evne, men gjøre både fristelsen og utgangen på den slik at dere kan tåle den.» (1. Kor 10:13)
Ferdig. Noen timer med intens skriving. Sliten i hånda. Og i hodet. Deretter ferdig. Helt ferdig.
Deretter julekos. Mat. Godteri. Venner. Familie. Stemning. Ytre sett er alt lagt opp til at alt kan være perfekt etter denne lille prøven.
Men den store prøven tar ikke ferie. Den dukker opp når vi helst ikke ønsker den. Etter at vi allerede har tatt ferie.
Men én dag er alle prøvelser over. Da kan vi ikke gjøre noe annerledes.
Resultatet er klart. Vi reagerer med glede eller skuffelse. Og det er som regel avhengig av vår innsats i forbindelse med eksamen.
Én dag vil også resultatet etter våre liv være klart. Selv om vi som Guds barn kan falle i en del av prøvelsene, og selv om det ikke diskvalifiserer oss fra frelsen, så kommer det likevel en lønningsdag som er viktig.
«For vi må alle åpenbares for Kristi domstol, for at enhver kan få igjen det som er skjedd ved legemet, etter det han gjorde, enten godt eller ondt.» (2. Kor 5:10)
«Han skal føre fram i lyset det som er skjult i mørket, og åpenbare hjertenes råd. Da skal enhver få sin ros av Gud.» (1. Kor 4:5)
«For han skal gi enhver igjen etter hans gjerninger.» (Rom 2:6)
Jeg vil ikke angre på de gangene jeg klarte å tenke litt lenger frem enn neste uke. Jeg trenger å hver dag forstå at livet er for kort til å stryke på Guds prøver. Ja, mine fall stryker meg ikke ut av livets bok, men de kan føre til at jeg mister minn lønn (2. Joh 8).
Only one life, ‘twill soon be past.
Only what’s done for Christ will last.
And when I am dying how glad I will be
If my lamp of life has been burned out for thee.